Grønland er under press fra digitale stormakter

Forholdet mellom stormaktene i Arktis er blitt anspent etter krigen i Ukraina.

Den opptrappede konflikten mellom Russland og Vesten skaper et ustabilt klima. Det danske forsvarets etterretningstjeneste mener Russland forsøker å skape splid mellom Grønland og Danmark og mellom Grønland og USA.

Det viser en fersk rapport fra Center for Cybersikkerhed, som anslår at Grønland har høy risiko for cyberspionasje og cyberkriminalitet.

I mai 2022 ble Grønland rammet av et dataangrep som førte til at helsemyndighetenes IT-system krasjet. I mars 2022 ble landets sentraladministrasjon lammet av sikkerhetsbrudd, noe som forsinket utbetalingen av sosiale ytelser og betaling av regninger.

Danmark har forpliktet seg til å hjelpe Grønland militært, men også når det gjelder cybersikkerhet, gjennom en avtale mellom Center for Cybersikkerhed (CFCS) og Grønlands Digitaliseringsstyrelse i 2022.

Ubalanse

Den generelle skepsisen til Danmark som kolonimakt kan imidlertid påvirke samspillet, og stormaktene kan utnytte denne skepsisen gjennom cyberspionasje, mener Jeppe Teglskov Jacobsen i det danske Forsvarsakademiet. Han forsker på staters politiske og militære atferd i cyberspace.

– Både Russland og Kina er interessert i å finne ut hva selvstyret i Nuuk interesserer seg for, også i samarbeid med København. Det gjelder ikke minst cyberspionasje, som fremmede stater kan bruke strategisk til å undergrave samarbeidet mellom Danmark og Grønland, sier han.

– Kunnskap om danske og grønlandske holdninger, gjennom cyberspionasje, kan styrke deres forhandlingsposisjoner overfor Danmark, men også hjelpe dem med å stikke kjepper i hjulene og skape mistillit både generelt og på konkrete tidspunkter da Danmark og Grønland skal inngå avtaler som Russland og Kina er interessert i.

– Det er klart at det påvirker Danmarks evne til å navigere i Arktis negativt hvis København hele tiden må prioritere å lappe på forholdet til Nuuk.

Danmarks forsvarsavtale for perioden 2024–2033 skal styrke sikkerheten på Grønland, blant annet gjennom økt overvåking og tilstedeværelse i Arktis og Nord-Atlanteren, så Russland og Kina kan være interessert i avtalen.

Rusk i samarbeidet

Det finnes konkrete eksempler på hvordan statlige aktører utnytter interne sårbarheter i det danske riket gjennom cyberspionasje.

Etter at USAs tidligere president Donald Trump viste interesse for å kjøpe Grønland, dukket det i 2019 opp et falskt brev der det sto at Grønland ville avholde en folkeavstemning om uavhengighet fra Danmark så snart som mulig, og at Grønland aksepterte et amerikansk forslag om at Grønland skulle ha status som et organisert alliansefritt territorium.

Politietes etterretningstjeneste (PET) vurderte at brevet var skrevet av russiske påvirkningsaktører som ville utnytte grønlandske ønsker om mer selvstendighet.

– Hvis forholdet mellom Danmark og Grønland er sterkt, blir det vanskeligere for Russland og Kina å få viljen sin. Derfor er det i deres interesse å skape splid mellom Danmark og Grønland, sånn at Grønland vender seg mot Russland og Kina i stedet for til København, forklarer Jacobsen i Forsvarsakademiet.

– Når Russland og Kina fyrer opp under diskusjonene om selvstendighet på Grønland, er det på samme måte som man fyrte opp under anti-establishment-krefter i USA da Donald Trump ble valgt til president. Så cyberangrep kan være et verktøy her.

Grønlands sikkerhets- og utenrikspolitikk styres imidlertid fra København, så dette er et ømt punkt som skaper en viss dynamikk i ansvarsfordelingen mellom Grønland og Danmark, forklarer Jacobsen.

– Når Danmark vil ha kontroll over landets sikkerhet og utenrikspolitikk, sier Grønland da får Danmark betale. Men mange grønlendere er lei av dansk innblanding og vil bestemme selv.

Avhengige av to kabler

Grønland er imidlertid utsatt på grunn av sin geografiske beliggenhet, der forsyningssvikt kan utgjøre en reell trussel. Grønlands digitale forbindelse til resten av verden er basert på to undersjøiske kabler: en fra Island og en fra New Foundland i Canada. Begge disse kablene lander i Nuuk, hvorfra de distribueres videre til vestkysten av Grønland, der de fleste innbyggerne bor.

Det kompliserer ønsket om mer selvbestemmelse, mener Jacobsen.

– Vi sender et tilskudd for å sikre en god levestandard. Men mange på Grønland ser en mulighet for mer selvstendighet ved å tiltrekke seg utenlandske investeringer fra andre steder enn København. Det kan brukes mot København når det skal forhandles om ansvar for nasjonal sikkerhet og tilskudd.

– I CFCS opplever jeg at det er stor åpenhet om samarbeidet. Men det er viktig å passe på at Danmark ikke bare kommer inn og vet alt. Grønlenderne er, som alle andre, skeptiske til å bli belært.

Stormaktenes interessesfærer

Men hvorfor har statlige aktører interesse av å forpurre forholdet mellom København og Nuuk?

Det handler i stor grad om stormaktenes interesser i Arktis. Samtidig er Russland under press på grunn av krigen i Ukraina, forklarer Jon Rahbek-Clemmensen, lektor ved Institut for Strategi og Krigsstudier ved Forsvarsakademiet og leder for Center for Arktiske Sikkerhedsstudier.

– Utvidelsen av Nato med Finland gjør Russland sårbart, så russerne ser en militær trussel i Arktis. Russland kan hacke og spionere på det grønlandske selvstyret for blant annet å sabotere. Hybride trusler kan imidlertid sjelden tilskrives Russland, men de har en interesse i å påvirke, hacke og spionere mot det grønlandske selvstyret.

I 2022 ble Grønland utsatt for flere cyberangrep. Angrepene førte til sammenbrudd i offentlige IT-systemer på Grønland, blant annet i helsemyndighetenes IT-system.

Rahbek-Clemmensen mener at selv om Russland er sårbart, er det også den sterkeste makten i området, ettersom Russland har bygget opp en stor del av sine militære ressurser i Arktis.

– Russland ønsker ikke at andre stormakter skal seile rundt der oppe, for russerne har bygget opp kapasitet i området og har gjemt både ubåter og atomvåpen under isen. De kan bruke dette som et gjengjeldelsesangrep mot USA, sier han.

Samtidig har Russland et stort behov for å utnytte ressursene i sin del av Arktis i Nordøstpassasjen for å utvinne olje og gass, sier Rahbek-Clemmensen.

– Dette gjelder også Kina, som er en annen type aktør med betydelig tilstedeværelse i regionen og økonomiske interesser. På sikt ønsker Kina en sterkere militær tilstedeværelse der oppe, og det er en av grunnene til at kineserne også er interessert i cyberspionasje.

Et spørsmål om suverenitet

Inntil videre er det Katrine Nathanielsen, styreleder i Digitalimik Sullissinermut Aqutsisoqarfik (den grønlandske digitaliseringsmyndigheten), som skal koordinere Grønlands cyberforsvar, som leder for fire ansatte.

Selv om teamet hennes er lite, står Grønland overfor mange av de samme cybertruslene som Danmark. De siste årene har trusselen mot både transport og forskning i Danmark økt.

Særlig luftfart og skipsfart er også av stor betydning for Grønland, og danske og grønlandske forskningsinstitusjoner samarbeider tett. CFCS vurderer at trusselen mot disse sektorene også gjelder på Grønland.

For Nathanielsen handler det om å få løst cybersikkerhetsoppgavene, spørsmålet om uavhengighet overlater hun til politikerne. Hun er imidlertid positiv til å kunne velge ulike samarbeidspartnere til oppgavene.

– Vi står fritt til å velge våre samarbeidspartnere, som kan være danske, færøyske eller tyske, avhengig av hva som gir mest mening. Men for mange er det danske språket som felles arbeidsspråk et enkelt valg.

Danske cybersikkerhet er styrket av EUs NIS-2-lovgivning, men Grønland er ikke omfattet av disse reglene. Katrine Nathanielsen forklarer at behovet for et lignende NIS-2-initiativ på Grønland er under vurdering.

– Cybersikkerhet er et nyere politisk fokusområde, som har blitt svært aktuelt de siste årene etter flere cyberangrep mot offentlige myndigheter. Etter cyberangrepene og det høyere trusselnivået på grunn av Grønlands geopolitiske situasjon, har området blitt prioritert.

– Men vårt område er i konkurranse med mange andre viktige områder som også er viktige. Derfor er det en kontinuerlig oppgave å sette cybersikkerhet på dagsordenen.

Artikkelen ble først publisert på Version 2 for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.