Ikke alle fikk granatmeldingen da politiet sendte ut nødvarsel

Etter at noen sprengte en håndgranat i Pilestredet i Oslo tirsdag kveld, sendte politiet ut et nødvarsel.

Varselet skulle føre til at mobiltelefonene til alle som befant seg i nærheten, varslet med lyd og viste meldingen der politiet ba folk holde seg vekk fra vinduene.

Digi har imidlertid fått flere meldinger om at folk som var i området, ikke fikk melding, mens telefoner begynte å ule på Storo og inne på Rikshospitalet – mellom tre og fire kilometer unna i luftlinje.

Venninner fikk ikke varsel

Mari Sporkland Pettersson, som bor i en nabogate til Pilestredet, forteller at hun hørte smellet da granaten eksploderte, men at hun ikke fikk noe nødvarsel.

– Jeg har snakket med flere venninner som også bor i nærheten, og heller ikke de fikk meldingen, sier Pettersson, som for tiden hospiterer i redaksjonen hos Digi og TU.

Avdelingsdirektør Eline Palm Paxal i DSB skriver i en epost til Digi at det ikke er meldt om feil i forbindelse med utsendingen av varselet tirsdag kveld.

Hun forklarer at området hvor politiet hadde valgt at varselet skulle vises, var konsentrert i en sirkel med diameter på rundt 100 meter rundt krysset Pilestredet/Parkveien.

– At varslingsområdet på tirsdag var veldig begrenset forklarer hvorfor noen fikk varsel i nærområdet, mens andre som befant seg ganske nær området ikke fikk varsel. Dersom man befant seg innenfor varslingsområdet og ikke fikk varsel, kan det skyldes at posisjonen på mobiltelefonen ikke var helt presis og at varselet dermed ikke ble presentert på mobiltelefonen, skriver hun.

Fra politiet i Oslo får Digi opplyst at det fremdeles er mobiltelefoner som ikke støtter mottak av nødvarsel, fordi de er for gamle eller ikke er oppdatert med tilstrekkelig ny programvare. Telefoner som har dårlig dekning eller står i flymodus, vil også kunne ha problemer med å motta varslet.

Ikke øverste farenivå

Palm Paxal skriver at nødvarselet ved hendelsen i Pilestredet ikke ble sendt ut med det øverste farenivået som brukes ved nasjonale varslingstester eller for å varsle befolkningen om alvorlige og akutte hendelser som kan true liv og helse.

I stedet ble det sendt ut som «viktig melding», og det er et farenivå det er mulig å skru av for mottak av under innstillingene på telefonen.

– Enkelte kan derfor ha valgt å skru av. Vi anbefaler imidlertid at publikum beholder standardinnstillingene for mottak av nødvarsel, skriver Palm Paxal.

At enkelte har fått nødvarsel selv om de befant seg flere kilometer unna, kan ifølge Oslo-politiet skyldes at telefonene likevel har vært koblet opp mot basestasjoner i varslingsområdet, fordi enkelte basestasjoner har lang rekkevidde.

Også Palm Paxal poengterer dette.

Hun skriver til Digi at det for å få geografisk mer presis varsling, ble innført ny funksjonalitet i Nødvarsel i mars i år. Den gjør det mulig for mobiltelefonen å bruke sin egen posisjon for å avgjøre om varselet skal vises.

– I praksis betyr det at telefonen bruker sin egen posisjon for å se om den er innenfor eller utenfor det mottatte varslingsområdet. Basert på denne «sjekken» vil telefonen vite om nødvarselet er relevant eller ikke. Telefoner som er utenfor varslingsområdet, skal da ikke vise varselet.

Ifølge DSB-avdelingsdirektøren støtter de fleste mobiltelefonene som er i bruk i Norge, denne funksjonen. Hun legger til at dersom mobiltelefonen ikke støtter funksjonen, eller ikke vet hvilken posisjon den har, så vil den vise mottatt varsel selv om den befinner seg langt unna.

Palm Paxal forteller til Digi at også DSB har fått henvendelser fra folk som har lurt på hvorfor de fikk varsel selv om de befant seg langt unna varslingsområdet, eller ikke fikk varsel når de var i Oslo sentrum.

– En utsendelse av nødvarsel vil aldri bli helt presis, da det avhenger av flere forhold og variabler vi ikke rår over, som den enkelte mobiltelefons bruk av posisjonering, rekkevidde på mobiloperatørenes basestasjoner, og innstillinger og programvareversjoner på befolkningens mobiltelefoner, skriver hun.

Kritiserer språkbruken

Flere som fikk meldingen, har reagert på måten nødvarsel-meldingen var skrevet på og beskriver den som gammelmodig og byråkratisk.

I meldingen politiet sendte ut før de selv detonerte en usprengt håndgranat som lå igjen i Pilestredet, står det:

«Det har vært en eksplosjon i området Pilestredet. Ettersom det fortsatt er sprenglegeme i området, så ønsker politiet at befolkningen trekker bort fra vinduer. Per nå foretas det ikke evakuering fra området.»

Ida Nicoline Glosimot, som jobber som tekstforfatter hos Vipps, skriver i et Linkedin-innlegg at språket i meldingen dytter ut alle de som har dårligere ordforråd eller evner til å forstå komplekst språk, som barn, innvandrere, psykisk utviklingshemmede og folk med dysleksi.

I debatt-tråden som følger innlegget, reageres det særlig på bruken av «sprenglegeme» og formuleringen «per nå foretas det ikke evakuering av området», som Glosimot mener burde vært skrevet enklere. For eksempel: «Folk i området trenger ikke å evakuere».

I tråden er det også flere som mener at språket er klart nok og advarer mot at politiet skal bruke «Tiktok-språk» i slike meldinger.

Har meldingsmal

Christian Krohn Engeseth, leder av operasjonssentralen hos politiet i Oslo, skriver i en e-post til Digi at politiet er opptatt av å være presis i formuleringene og av klarspråk.

– Vi vil gjerne ha tilbakemeldinger, og vi tar disse tilbakemeldingene til etterretning.

– Er det noen mal eller rutiner for hvordan nødvarsel-meldinger skal skrives?

– Det finnes en nasjonal mal for nødvarsel for ulike typer scenarier. Det kan også gjøres konkrete vurderinger lokalt om innhold i meldingen.

– Hvordan kvalitetsikres nødvarselmeldingene før utsending?

– Det følges en mal og gjøres konkrete vurderinger av ansvarlig operasjonsleder.

– Har de som sender ut nødmeldinger hatt noen opplæring i hvordan meldingene skal skrives, eller i klarspråk?

– Ja.

Nødvarsel-meldingen som ble sendt ut tirsdag kveld, var ikke signert med «Politiet» eller noen annen avsender.

– Nødvarsel er kun noe politiet og Sivilforsvaret kan ta i bruk, derfor står det ikke nødvendigvis avsender, skriver Engeseth.

Han mener det fremgår av teksten at det var politiet som sendte ut dette konkrete nødvarselet.