Kontrollutvalg kritiserer E-tjenesten for ulovlig innhenting av informasjon om to personer

Etterretningstjenesten (E-tjenesten) har ikke lov til å bruke overvåkingsmetoder overfor personer som befinner seg i Norge, i henhold til territorialforbudet i Etterretningstjenesteloven.

I to saker har E-tjenesten brutt dette forbudet, kommer det fram i årsmeldingen til Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene (EOS-utvalget), som ble lagt fram onsdag. Utvalgets jobb er å kontrollere disse tjenestene.

Startet mens personen var i Norge

I det ene tilfellet skal E-tjenesten ha iverksatt innhenting mot personen mens vedkommende oppholdt seg i Norge.

Kontrollutvalget mener at E-tjenesten ikke hadde godtgjort at forutsetningene var til stede for innhenting mot personen, eller søkt å avklare hvor personen oppholdt seg.

Saken er knyttet til at E-tjenesten i 2022 fattet en beslutning om bruk av inngripende metoder mot et ukjent antall ikke-identifiserte norske personer i utlandet, og utvalget stilte spørsmål om grunnlaget for innhenting mot en av de norske personene som det ble innhentet opplysninger om.

Ifølge utvalgte illustrerte innhentingen mot personen at det kan være problematisk å fatte innhentingsbeslutninger som gjelder et ukjent antall ikke-identifiserte personer.

Startet i utlandet, fortsatte etter mulig tilbakekomst

I den andre saken har kontrollutvalget kritisert E-tjenesten for å ha benyttet inngripende metoder overfor en person uten å ha etablert sannsynlighetsovervekt for at vedkommende befant seg i utlandet.

Etter spørsmål fra utvalget om vurderingen av hvor personen oppholdt seg, viste E-tjenesten til en rapport der det ble vurdert at personen ville oppholde seg i et annet land i en periode på tre dager. Basert på opplysningene la E-tjenesten til grunn at vedkommende hadde reist fra Norge, og personens selektorer ble satt på innsamling, skriver kontrollutvalget.

Selv om den samme rapporten tilsa at vedkommende ville returnere tre dager senere, ble ikke opplysningen vektlagt og tjenesten fortsatte innhentingen mot personen, skriver de. Tjenesten kunne ikke vise til andre holdepunkter for at vedkommende fortsatt oppholdt seg utenfor Norge.

Omstridt system

Siden 1. oktober 2023 har E-tjenesten med loven i hånd kunnet ta i bruk såkalt tilrettelagt innhenting. Metoden innebærer at norske internett- og mobilleverandør som transporterer data inn og ut av landet, må speile data til E-tjenesten når de får pålegg om det fra Oslo tingrett.

E-tjenesten har tilgang til å masselagre metadata som navn, dato, klokkeslett, geografisk plassering og IP-adresse i 18 måneder. Under visse vilkår kan E-tjenesten få tillatelse fra Oslo tingrett til å gjøre søk i metadataene og få se på innholdet i dataene i sanntid.

Systemene er underlagt strenge begrensninger og kontrollmekanismer, forsikret kommunikasjonssjef Ann-Kristin Bjergene i Etterretningstjenesten i fjor høst.

– I tillegg har vi et system for internkontroll som skal gir oss trygghet for alle involverte og at all aktivitet skjer innenfor lovens rammer, sa hun.

Hun vil ikke kommentere sakene EOS-utvalget retter kritikk mot eller svare på spørsmål om de er uenige i utvalgets vurdering.

– EOS-årsmelding skal behandles i Stortinget. Det vil derfor ikke være riktig av oss å kommentere enkeltsaker, skriver kommunikasjonssjefen i en e-post til Digi.

Innhentingssystemet er hjemlet i den nye etteretningstjenesteloven, som skal legge til rette for å styrke Norges selvstendige etterretningsevne og sette E-tjenesten i stand til å følge den teknologiske utviklingen. Men loven er omstridt og kritisert blant annet på grunn av de inngripende metodene den åpner for.

Tjenesten har praktisk elektronisk innhenting av kommunikasjonsdata også før den nye e-tjenesteloven ved hjelp av en annen metode.

Kritikk også mot PST og NSM

Også Politiets sikkerhetstjeneste (PST) får kritikk av utvalget, for manglende sletting i sine registre. Ansatte i etaten hadde tilgang til 44.893 objekter som PST ikke lenger mente det var nødvendig å behandle opplysninger om.

Videre har utvalget orientert Justis- og beredskapsdepartementet om den uakseptabelt lange saksbehandlingstiden i klareringssaker, noe som er blitt omtalt i flere medier. I 2023 fikk Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) kritikk i to klagesaker der samlet saksbehandlingstid var over fire år.

Datatilsynet: – Svært alvorlig

– Kritikken av både etterretningstjenesten og PST er nettopp på de områdene vi er bekymret for, forteller juridisk seniorrådgiver Jan Henrik Mjønes Nielsen i Datatilsynet til Digi.

– Etterretningstjenesten er i ferd med å få et system hvor det er vanskelig å skille mellom personer i Norge og utlandet. At de nettopp får kritikk for manglende vurderinger og faktisk etterretning mot personer i Norge er svært alvorlig, sier han, og fortsetter:

– PST er i ferd med å få et system hvor de kan samle inn store mengder informasjon fra åpne kilder. Det er hele tiden vært en bekymring at dette systemet vil lagre overskuddsinformasjon.