Kripos etterforsker fortsatt cyberangrepet mot Vard for fem år siden

2020 var året da pandemien traff og Norge måtte stenge ned store deler av samfunnet – som resten av verden.

Hos verftsgruppen Vard, som har flere verft i Norge og i utlandet, lurer et annet slags virus. Selskapet har tidligere bygget to av landets mest hemmelige skip: spionfartøyene FS «Eger» og FS «Marjata», som brukes av Etterretningstjenesten. Nå blir Vard hardt rammet.

I nattens mulm og mørke begynner et kryptovirus å tygge seg gjennom de aller fleste klientmaskinene og serverne. Angrepet som skjer natt til andre pinsedag, 1. juni 2020, fører til full driftsstans.

Den pikante kunden gjør at saken vekker stor interesse også internasjonalt, med omtale blant annet i nyhetsbyrået Bloomberg.

Vard, som eies av italienske Fincantieri, har imidlertid lagt et lokk på hendelsen, som de aldri fullt ut har bekreftet.

IT-sjefen har likevel beskrevet hvordan slike kriser føles: «Som et knyttneveslag i magen – man blir tørr i munnen, kvalm og svimmel».

Koblet til russiske hackere – etterforskes fortsatt

I begynnelsen var det politidistrikt Møre og Romsdal som ledet etterforskningen av cyberangrepet.

Kripos tok formelt over saken i desember 2021. De holder fortsatt på mer enn fem år og fire måneder etter hendelsen.

– Saken er fortsatt under etterforskning hos politiet.

Det forteller politiadvokat Eivind Kluge ved påtaleseksjonen i Kripos til Digi etter vår innsynsbegjæring om status i saken.

– Etterforskning som politiet jobber med, er ikke noe vi kan eller ønsker å kommentere, sier kommunikasjonsdirektør Anne-Bente Skjellum i Vard Group.

I den siste medieomtalen, for tre år siden, skrev Dagbladet at den beryktede russiske hackergruppen Revil sto bak. Det ble hevdet at Vard skal ha betalt 50 millioner kroner i løsepenger til de cyberkriminelle.

– Vard etterkommer av prinsipp ikke krav fra aktører som utfører datakriminalitet, sier Skjellum til Digi nå.

Hva har skjedd på fem år?

I den grad det er forsvarlig uten å skade videre etterforskning, har Digi bedt Kripos om opplysninger om etterforskningens omfang og retning.

– Det har vært utført et omfattende etterforskningsarbeid i saken, med utstrakt samarbeid med andre lands politimyndigheter. Det har blant annet blitt gjennomført bevisinnhenting og avhør i en rekke land, opplyser Kluge til Digi.

Det har også blitt delt opplysninger med politimyndigheter i andre land som etterforsker relaterte saker og disse har delt opplysninger med sine norske kolleger, ifølge politiadvokaten.

– Kripos har også samarbeidet tett med Europol og hentet inn bidrag fra det private cybersikkerhetsmiljøet, legger han til.

Det har av hensynet til etterforskningen ikke vært mulig å gå i nærmere detaljer om saken, fremgår det av svaret.

Blodrøde tap

Kommunikasjonsdirektøren i Vard understreker at de kontinuerlig jobber med digital sikkerhet og investerer i både teknologi og kompetanse.

– Vi har prosesser og systemer som skal ivareta våre interessenters behov for cybersikkerhet og skjermingsbehov for informasjon av ulik art. Det er viktig at myndighetene og bedriftene samarbeider om å bekjempe denne typen kriminalitet, sier hun.

Vard Group tapte 1,8 milliarder kroner i 2020. Det var syvende året på rad med store minustall i regnskapet. Siden har resultatene gradvis bedret seg, inntil de i 2024 var lønnsomme for første gang siden 2013.

Hvis man summerer opp årsresultatene siden oljekrisen i 2014, har de et akkumulert underskudd på omtrent ti milliarder kroner, viser nøkkeltallene via proff.no.