Kvantedatamaskiners destruktive potensial: – Vi må forsikre oss mot at verden ramler sammen

Kvantedatamaskiner har to aspekter ved seg, forklarer kryptolog Kristian Gjøsteen, som er professor ved institutt for matematiske fag på NTNU.

– Det ene er det konstruktive, at de kan brukes til å gjøre beregninger som vi ikke kan i dag, innenfor felt som fysikk og kjemi.

– Men så har du et destruktivt potensial der også. Visse type kvantedatamaskiner, som man kanskje en gang i fremtiden vil klare å bygge, vil kunne knekke all den kryptoen som beskytter internett i dag, legger han til.

Gjøsteen mener det derfor vil være lurt å bruke penger og krefter på dette.

– Det er en forsikring mot at verden ramler sammen, sier kryptologen.

Business Finland har misforstått norsk samarbeid

Nylig sendte organisasjonen Business Finland ut en pressemelding med beskjeden om at kvanteteknologiens sikkerhetsutfordringer er en gyllen mulighet for Norden til å ta ledelsen på området.

Kirsi Kokko, leder av Digital Trust Finland, forklarer at årsaken er et stadig økende marked for kvantedatamaskiner.

Det finnes allerede flere institusjoner og virksomheter i Norge som bruker vesentlige ressurser på å forske på både kvantesikker krypto.

For halvannet år siden inngikk Sintef, NTNU og Universitetet i Oslo et samarbeid for forskning på bruk av kvantedatamaskiner, og etablerte senteret Quantum Computing.

Business Finland skriver at samarbeidet ble inngått «for å fremme og utvikle Norges første kvantedatamaskin». Det er imidlertid første gangen senterleder Franz Georg Fuchs hører om dette.

– Da har de misforstått. Det er ingen i Norge som har i nærheten av de midlene som trengs for å lage en kvantedatamaskin, opplyser Fuchs.

Kvantetrusselen må møtes så fort som mulig

Det det imidlertid forskes på i Norge er sikkerhetsutfordringer knyttet til kvantedatamaskiner.

En av forskerne som jobber med dette er nettopp Kristian Gjøsteen. Gjennom NTNU er han tilknyttet Quantum Computing-senteret.

Han forklarer at det er flere årsaker til at en ny kvantesikker krypto burde utvikles så fort som mulig. Et kvantedatamaskin-gjennombrudd kan skje både plutselig og i hemmelighet. Men det er også en tredje grunn: Det finnes data som trenger å være hemmelig i flere tiår framover. Hvis noen fanger opp slik uleselig data nå, og lagrer det, kan det være mulig å dekryptere det på et senere tidspunkt ved hjelp av kvantedatamaskiner.

Den amerikanske myndigheten National Institute of Standard and technology (NIST) meldte nylig at de har godkjent kryptografiske teknologier som skal være umulig å knekke for kvantedatamaskiner.

Gjøsteen ser dette som et startskudd, men ennå gjenstår det masse arbeid før en slik ny kryptering kan brukes. Han anslår at det er snakk om et 15 års sysselsettingsprosjekt for kryptologer.

Ingen grunn til panikk

Fremtidens kvantedatamaskiner gir grobunn for urovekkende framtidsscenarioer. Men kryptologen kommer også med noen beroligende ord.

– Ting går fremover, og de går fremover i en passende hastighet. Forutsatt at folk gjør det de skal, så kommer ikke kvantedatamaskiner til å bli noen trussel, sier Gjøsteen.

Og det folk skal gjøre avhenger av hvilken rolle de har i utviklingen og implementeringen av kvantesikker krypto. Kryptologer må sørge for kvantesikre kryptografiske algoritmer, nye standarder må skrives og implementeres. Og til slutt må alle faktisk ta den nye kryptografien i bruk.

Når det gjelder den vanlige personen i gata, trenger vi imidlertid ikke å ta en så aktiv rolle i denne prosessen.

– De som har den enkleste jobben er sannsynligvis forbrukerne, de må bare sørge for at de ikke sitter med gamle datamaskiner som ikke oppdaterer seg lenger, sier Gjøsteen.

– Men det er jo noe du har lyst til å gjøre uansett. Du har virkelig ikke lyst til å bruke ti år gamle datamaskiner som ikke oppdaterer seg lenger, legger han til.

Norge kan bli best i klassen

Gjøsteen ser ikke bort fra at Norge og Norden kan bli ledende innen kvantesikkerhet, men peker også på at kutt i forskningsrådet og neste års stopp i tildeling av forskningsfinansiering fra Fripro, skaper usikkerhet.

– Men det er ingen grunn til at Norge ikke skal klare å håndtere dette. Isolert sett krever ikke forskning på kvantesikker krypto mye penger, så jeg er sikker på at regjeringen fortsatt kunne finne penger til dette, sier Gjøsteen.