Lavere tillit til sikkerhet i kommunene

Fire av ti nordmenn har tillit til at kommunene ivaretar persondata på en god måte, viser en fersk undersøkelse.

Til sammenligning svarte seks av ti det samme da Datatilsynet stilte spørsmålet i 2019.

− Det er et økt trusselbilde knyttet til krig i Europa, og flere godt kjente sikkerhetshendelser mot både private og offentlige virksomheter det siste året kan gi innbyggere inntrykk av at IT sikkerhet og personvern ikke ivaretas godt nok, skriver Asbjørn Finstad, avdelingsdirektør for strategisk IKT og digitalisering i en e-post til Digi når vi ber ham kommentere undersøkelsen.

− Tillitskrise

− Vi hadde en hypotese om at tilliten ikke var like høy på dette området som ellers i samfunnet, sier Norgessjef i Crayon, Geir Øyvind Gulliksen til Digi.

Selskapet har gitt YouGov i oppdrag å undersøke den gjengse nordmanns tiltro til sikkerheten i Kommune-Norge. De har spurt over 1000 innbyggere om deres tillit til både privat og offentlig sektors håndtering av persondata.

Resultatet viser en tillitskrise, mener Crayon.

Selv om det er flere som gir uttrykk for tillit enn mistillit, er det bare fire av ti som gir uttrykk for at de har høy tillit. Tilliten er likevel noe høyere til offentlig enn til privat sektor.

Den forholdsvis lave tilliten kan komme av økt mediedekning rundt sikkerhetshendelser, tror også Crayon.

Mer mediedekning og flere hendelser

− Jeg vil si at 2021 representerte en milepæl i den forstand at mediene i Norge, og da snakker jeg ikke om teknologitidsskriftene, men Aftenposten og VG, skriver om IT-sikkerhet. Det gjør at folk leser om det på T-banen, hjemme og på jobb, og i mye større grad enn tidligere tenker over problemstillingene, svarer Gulliksen og fortsetter:

− I tillegg har vi hatt flere hendelser de siste årene, Stortinget, Østre Toten også videre. De to tingene til sammen har drevet tilliten nedover.

Da riksrevisjonen tidligere i år la frem sin rapport om tilstanden i forsvaret, la mange vekt på at det var sjeldent sterke ord fra riksrevisoren, som selv kalte rapporten for «en av de mest alvorlige vi har lagt frem».

− Men det er jo ikke riktig, sier Gulliksen og fortsetter:

− Ser man på de rapportene riksrevisjonen har laget de siste årene om IT-sikkerhet, så er det akkurat de sammen karakteristikkene og begrepene som brukes.

Han viser til en rekke rapporter Riksrevisjonen har lagt frem, som beskriver for dårlig sikkerhet i det offentlige Norge.

− Da tenker jeg, tas det ikke på alvor? Det er ikke rart at det er lav tillit, sier Gulliksen.

Mangler folk

Ikke bare det å skaffe nok oppmerksomhet gjør det vanskeligere mener Crayon. Det er mangel på folk med sikkerhetskompetanse.

Mens regjeringen kutter i IT-studieplasser, skriker bransjen etter folk.

− Generelt i markedet er det ekstremt tøft, er du en liten kommune i distriktene er det enda tøffere, sier Gulliksen.

Det gjenspeiles i tallene fra undersøkelsen. Tilliten er litt lavere i små kommuner.

I snitt har én av fire ganske høy eller høy tillit til at deres kommune har ressurser til å motstå potensielle dataangrep.

− Omfattende innsats

KS har tidligere uttrykt frykt for sikkerheten i kommunene, og har fått i oppdrag å finne ut hvordan de 50 millionene Stortinget har bevilget til kommunalt sikkerhetsarbeid skal brukes.

− Våre medlemmer er opptatt av å sikre sine tjenester, og ivareta personvernet til innbyggere, og vi har derfor en ganske omfattende innsats på disse områdene for tiden. Eksempler på dette er Skolesec, veileder for internkontroll for kommunedirektør og to utredninger vi gjør knyttet til ivaretakelse av både personvern og informasjonssikkerhet i sektoren, skriver Finstad i KS.

Regjeringen vil få på plass et kommunalt responsmiljø, som skal være permanent og bidra med både forebygging og håndtering av uønskede hendelser.