Nasjonalt digitalt risikobilde: – Gassleveranser til Europa er noe av det viktigste vi nå sikrer

– Den sikkerhetspolitiske situasjonen setter et preg på risikobildet, og det har det siste året vært helt tydelig at Norge er et mål for prorussiske hacktivister, sier Sofie Nystrøm, direktør i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), til Digi.

Fredag morgen offentliggjorde NSM sin årlige rapport Nasjonalt digitalt risikobilde, som belyser risikobildet i det digitale domenet og foreslår tiltak for virksomheter.

Det har vært en seksdobling i antall tjenestenektangrep (DDoS) sammenlignet med de tre foregående årene samlet, ifølge NSM, som mener dette kommer til å fortsette å øke det neste året.

I mange av tjenestenektangrepene oppgir russiskspråklige hacktivister selv at motivasjonen for angrepene er Norges rolle som støttespiller for Ukraina i krigen, påpeker NSM.

Styringssystemer i kritisk industri

Men det som bekymrer mest er de stillegående, godt planlagte cyberangrepene mot Norge, som er vanskelig å avdekke, understreker Nystrøm.

– Trusselaktørene er opptatt av å få tilgang til styringssystemer for å kunne utføre angrep senere. Det må vi være forberedt på.

NSM løfter frem styringssystemer i industriene olje og gass, kraft og energi, for angrep mot disse flatene kan ha størst konsekvens i den sikkerhetspolitiske situasjonen, forteller hun.

– Norges gassleveranser til Europa er noe av det viktigste vi nå sikrer i tillegg til Forsvaret. Verdien av norsk olje og gass har økt betydelig i perioden fra invasjonen til nå, og det gjør at sikkerheten må være på et høyere nivå. Vi gjør nå et løpende arbeid på dette området som er helt avgjørende for både Norge og Europa.

– Bredere og vanskeligere tematikk

Nystrøm understreker at store virksomheter er gode på cybersikkerhet, og at de ser størst konsekvens av cyberangrep når det rammer små og mellomstore bedrifter og kommuner.

– Løsepengevirus kan ha enorme konsekvenser for disse. Her er det eksempler på virksomheter som har gått konkurs.

NSM trekker også frem at risikobildet preges av mer enn bare angrep som kommer over nett.

– Dette er en mye bredere og vanskeligere tematikk enn det har vært tidligere. Vi ser at innsiderrisikoen øker, og at det for eksempel plantes avlyttingsutstyr rundt bygg og anlegg for å gjennom det få tilgang til virksomheter, sier hun.

Forsvaret som mål

Forsvaret, militære beredskapsplaner, militær infrastruktur og alliert aktivitet er også ettertraktede mål. NSM har registrert flere og mer alvorlige hendelser i Forsvaret og forsvarsindustrien det siste året enn året før.

Det er naturlig å forstå utviklingen i lys av Norges støtte til Ukrainas forsvarskrig mot Russland, mener NSM. E-tjenesten har også påpekt at russiske aktører er ute etter informasjon om norsk politikkutforming, særlig innen forsvars-, utenriks- og sikkerhetspolitikk, og om nordområdene, Svalbard og energisektoren.

– Vi ser at Forsvaret tar cybersikkerhet på største alvor, men at trusselaktører bruker betydelige ressurser på å få tilgang til alt fra gradert informasjon til ugraderte telefoner til ansatte. Vi ser at trusselaktørene også er interessert i forsvarsindustrien for å få innsikt i innovative ideer, og det har resultert i flere hendelser.

– E-tjenesten og PST beskriver at trusselaktørene er villigere til å ta høyere risiko og bruker betydelige midler for å finne nulldagsårbarheter som kan ramme forsvaret og forsvarsindustrien, også i Norge.

Kvantesikring

Rapporten problematiserer også det globale kappløpet om kvanteteknoloigi og utviklingen av kvantedatamaskiner som kan knekke den type krypteringer som i dag beskytter all informasjon på nett.

– Dette skiftet kommer nærmere og nærmere. Andre land snakker om at denne risikoen kan materialisere seg i 2030, og vi mener vi har dårlig tid på en del områder. Der vil det internasjonale samarbeidet om standarder bli viktig, og vi anbefaler virksomheter å implementere dem. Det kommer til å bli et fokus for oss fremover, sier Nystrøm, og fortsetter:

– Dette må skje så fort som mulig, for når denne kapasiteten blir reell er det mye usikkerhet om. Den nasjonen som kommer til å ha denne kapasiteten først, kommer til holde det hemmelig en periode.