NATO frykter elektronisk krigføring. Russland skal ha utviklet evne til å slå ut mobilnett

Mobilnettet langs den latviske kystlinjen ved Østersjøen ble forstyrret i syv timer første gang den 30. august i år.

Hendelsen i Baltikum skjedde i forkant av krigsøvelsen «Zapad 2017» der det russiske og hviterussiske militæret viste muskler i forrige måned.

– En svært kraftig stråle slo ut mobilnettet vårt

Kreml sto sannsynligvis bak radioforstyrrelsene i Latvias kommersielle mobilnett. En jammer rettet mot Sverige fra Russlands baltiske eksklave Kaliningrad kan ha blitt benyttet. Dette som ledd i utprøving av kyberangrepsvåpen, meldte Reuters i forrige uke.

– Russland later til å ha skrudd på en mobiljammer i Kaliningrad, en svært kraftig sådan som ikke var rettet mot Latvia, men mot Gotland og Åland, sier Karlis Seržants, nestleder i den nasjonale sikkerhetskomiteen i Latvias parlament til nyhetsbyrået.

Nødnummeret 112 i Latvia skal senere har blitt slått ut den 13. september, rett før den mest intense fasen av den russiske militærøvelsen.

– En av kantene av strålen påvirket også Latvia, fortsetter Seržants, etter å ha blitt briefet av latvisk etterretning.

Russlands forsvarsdepartement har ikke besvart Reuters henvendelser, men det svenske forsvarsdepartementet sier at de ikke er kjent med jamming rettet mot Sverige.

Falsk GPS og mobilhacking

Tidligere i sommer skal et 20-talls skip blitt lurt av falske GPS-signaler i Svartehavet, noe som utløste mistanke om utprøving av nye millitære kybervåpen.

Nylig ble det også kjent at noen hacker mobiltelefonene til NATO-soldater i Øst-Europa.

Senest i forrige uke meldte NRK at kommersielle flyruter Øst i Finnmark måtte klare seg uten GPS-signaler i en ukes tid grunnet støysignaler.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) utførte målinger i luftrommet. De kunne bekrefte at det kom ødeleggende støysignaler fra øst som forstyrret GPS som også passasjerfly benytter til navigasjon.

«Totalpakke» for elektronisk krigføring

Russland har i mange år hatt en militær doktrine for bruk av det elektromagnetiske spektrum kalt «radioelektronnaya bor’ba» (REB) eller radioelektronisk kamp.

En fersk NATO-rapport fra forsvarsdepartementet i Estland kaster lys over russisk evne til å drive avansert elektronisk krigføring. Rapporten tar for seg eksisterende kapasiteter så vel som antatte fremskritt de kommende årene fram mot 2025.

Kreml skal ha investert betydelig på området og særlig etter 2008. Dette som et asymmetrisk svar på NATO-alliansens konvensjonelle styrker.

Resultatet er at de har utviklet en formidabel evne som later til å skremme NATO.

– Russland driver aktiv utvikling av en «totalpakke» av systemer for elektronisk krigføring, som inkluderer et bredt radiofrekvensområde. Disse systemene fremstår som avanserte og effektive, heter det i rapporten.

Utstyr for å jamme, forstyrre og avbryte NATO-kommunikasjon, radar og andre sensorsystemer, droner og annet utstyr blir nevnt.

Helt ned til navngitte russiske systemer for elektronisk krigføring, deriblant RB-341V «Leer 3» – et relativt nytt militært kjøretøy som kombinert med Orlan 10-droner kan jamme GSM-kommunikasjon. Rapporten hevder også at slikt utstyr har vært brukt blant annet i krigene i Syria og Øst-Ukraina.

«NATO vil møte en stadig mer kapabel motstander som utvikler og deployerer en lang rekke systemer for elektronisk krigføring som «maktmuliggjørere og –forsterkere». Mange av de systemene blir introdusert i enheter på tvers av alle tjenester utplassert i sitt vestlige militærdistrikt langs NATOs tilstøtende grenser.»

Rapporten konkluderer blant annet med at NATOs forsvarsplaner for østflanken og de baltiske statene i dagens form er utilstrekkelige, fordi de ikke tar inn over seg det fulle spekteret av russernes eksisterende og fremtidige evner innen elektronisk krigføring.

– Overraskende og potensielt alvorlig

Det var Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) som registrerte at radiostøy som ødela for GPS-signaler i Finnmark nylig, og som påviste at forstyrrelsene kom fra vår nabo i øst.

John-Eivind Velure leder frekvensavdelingen i Nkom. Ifølge ham har ikke tilsynsmyndigheten noen kunnskaper knyttet til den russiske Zapad-øvelsen.

Han uttaler seg derfor om jamming av mobilnett på generelt grunnlag.

– Alle skjønner at forsvarsstyrker må øve. Det gjør vi heldigvis også i Norge. Men hvis det er tilfelle at det har gått utover andre lands sivile kommunikasjonstjenester, så er det overraskende og potensielt alvorlig, sier Velure til digi.no.

Mobilnett blir i moderne samfunn regnet som kritisk infrastruktur. Sabotasje kan få dramatiske konsekvenser.

Avdelingsdirektøren har aldri tidligere hørt om tilfeller av radiostøy sendt bevisst for å ta ut deler av et annet lands kommunikasjonstjenester. Ihvertfall ikke i fredstid.

– I krig er det garantert blitt brukt. Jamming og andre midler for elektronisk krigføring vil bli brukt i krig. Det er ingen hemmelighet, sier han.

Enkelt å nå langt

Ifølge avdelingsdirektør Velure i Nkom er det heller ikke nødvendigvis vanskelig å utføre slik sabotasje.

– En jammer generer rett og slett et støysignal i et eller flere gitte frekvensbånd. Det å gå på tvers av landegrenser er heller ingen overraskelse. Det dreier seg om nærhet og effekt; hvor mye du klarer å pøse ut fra en radiosender eller antenne. Har du høy nok effekt og plasserer utstyret gunstig i terrenget kan du nå langt. Jamming er et veldig enkelt virkemiddel.

– Hva kan nasjoner gjøre for å beskytte seg mot jamming av mobilnett, for eksempel i en konfliktsituasjon eller krig? Er det noe man kan gjøre?

– Ja, det er det jo. Det gjelder å ha flere bein å stå på. Er du avhengig av utstyr i ett frekvensbånd så vil du være mer sårbar enn om du har flere frekvensbånd å spille på. Det kan være ett tiltak. Det samme med kombinasjoner av andre typer nett. Hvis alt baserer seg på radiokommunikasjon og uten faste forbindelser å falle tilbake på, så blir du mer sårbar.

Det finnes også andre teknologiske grep for å unngå å bli rammet av jamming, som han nevner.

– Frekvens-hopping eller at systemet selv bytter frekvens hyppig er en kjent teknikk i militær sammenheng. Kommersielle nett bruker også frekvens-hopping om enn av litt andre årsaker. Det kan brukes 5-6 ulike frekvensbånd i et mobilnett. Da holder det ikke å ta ut ett av dem for å legge tjenesten død.

Beskrivelsen av en «stråle» som skal satt mobilnett i Latvia ut av spill, har ikke Velure noe å utsette på. Slikt er mulig.

– Det går an å forstå den forklaringen. Et signal som rettes mot noe. Radiobølger går ikke helt som laserlys. Det er mer spredning. Det blir altså ikke helt punkt til punkt. Du får en bredde på strålen som gjør at du kan berøre områder som ikke er tiltenkt. Du vil aldri ha helt kontroll på at det du tar ut, er det du har tenkt – og ikke noe annet. Det er vanskelig å gjøre 100 prosent, sier han.

Hva med droner brukt som et verktøy til å sende radiostøy som tar ut mobildekning. Er det sannsynlig?

– Det vil jeg i hvert fall ikke utelukke. Et hvert sånt teknologisk steg kan ha både muligheter og destruktive egenskaper. Teknologisk tror jeg definitivt det er mulig å gjøre det, selv om en drone vil ha begrensninger både i rekkevidde og hvor mye effekt den klarer å sende ut. Det vil avhenge av batteriet ombord. Hvor stort område du kan ta ut med et sånt apparat vil være avgrenset, men du får et større dekningsområde jo høyere du kommer opp i lufta, sier frekvensdirektør John-Eivind Velure.