NSM-sjefen: – Ikke overraskende at vi må trekke grenser

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen vil ikke forskuttere hvilke oppgaver som kan bli fjernet, men støtter hovedlinjene i Gjedrem II-utvalgets rapport.

NSM har fått for mange oppgaver, og særlig digital sikkerhet utenfor sikkerhetsloven bør flyttes til andre, mener utvalget.

Krevende

Sviktende økonomisk styring, interne siloer med ulike budskap og lange saksbehandlingstider har påført NSM et svekket omdømme, viser rapporten.

Den slår fast at en svulmende arbeidsmengde har resultert i at viktige oppgaver etter sikkerhetsloven er forsømt.

Arne Christian Haugstøyl tok over som leder for sikkerhetsmyndigheten etter den såkalte låneskandalen.

– Vi har også kjent på hvor krevende det er å ha ansvar for nasjonal sikkerhet, samtidig som vi opplever et sterkt ansvar for en langt bredere oppgaveportefølje. At utvalget nå foreslår å sette en grense ved samfunns- og statssikkerhet, er ikke veldig overraskende – og i grunnen naturlig for en nasjonal sikkerhetsmyndighet, sier NSM-direktør Haugstøyl til Digi.

Haugstøyl mener likevel at NSMs fagkompetanse fortsatt bør komme hele samfunnet til nytte, også utenfor sikkerhetslovens område. Samtidig vedgår han at det kanskje er riktig at NSM ikke skal ha ansvaret for å drifte det selv.

Snuoperasjon

Den såkalte låneskandalen i NSM gjaldt en ulovlig leieavtale på 200 millioner kroner for nye lokaler på Fornebu, inngått uten budsjettdekning eller godkjenning fra Finansdepartementet. Riksrevisjonen konkluderte med brudd på statens økonomiregler og kritiserte NSM for sviktende internkontroll.

I etterkant har NSM jobbet hardt med å oppnå god kontroll og sikre en forsvarlig forvaltning, ifølge direktør Haugstøyl.

– Det er bra at utvalget har sett på dette. Vi har fått kontroll, og det skal vi fortsette å ivareta. Å holde budsjettet og følge loven er en selvfølge, men vi må også ha en rigg som sikrer det – og det har vi i dag, konstaterer han.

Ferdig med nedbemanning

NSM har innrømmet for høye lønnskostnader etter å ha ansatt flere enn de har hatt finansiering til over tid. I fjor varslet Haugstøyl kutt i bemanningen for å få regnskapet i balanse. Ifølge et referat omtalt i mediene måtte kostnader tilsvarende opptil 50 årsverk bort i 2025.

– Vi skal klare å holde budsjett med det antallet ansatte vi har og de grepene som er tatt, sier Haugstøyl nå.

Hvordan løste de overtalligheten, og hvor mange færre er de i dag?

– Det løste vi med naturlig avgang. Jeg vil ikke gå inn på tall, for det er sammensatt med ulike finansieringskilder. Poenget er at vi skulle ned i antall og holde budsjettet. Det krevde ansettelsesstopp en periode, men nå har vi kontroll, sier han.

Haugstøyl bekrefter at ansettelsesstoppen fra august 2024 er over og at nedbemanningen er gjennomført.

– Med bakgrunn i budsjettet som vi forholder oss til per i dag, så er vi det.

På spørsmål om reduksjon i ansvar og oppgaveportefølje som følge av endringene som nå foreslås, og hva det kan innebære av færre årsverk fremover, svarer han:

– Vi må komme tilbake til hvordan dette påvirker oss. Det er viktig å huske at dette er anbefalinger fra et utvalg og ikke politiske beslutninger.