sikkerhet

Ny norsk satellitt skal kunne se skip som har skrudd av navigasjonsradaren

Den nye lavbanesatellitten Norsat-4 skal styrke norsk havovervåking.

NorSat-4 skytes opp 14. januar for å overvåke skipstrafikk og teste lavlyskamera og kryptering i rommet.
NorSat-4 skytes opp 14. januar for å overvåke skipstrafikk og teste lavlyskamera og kryptering i rommet.

Tirsdag kveld ble den norske mikrosatellitten NorSat-4 skutt opp i bane rundt jorda.

Satellitten ble skutt opp med SpaceX fra California klokken 19.49 norsk tid. Oppskytingen kunne følges direkte her.

Etter oppskytingen slippes NorSat-4 løs fra bæreraketten, noe som vil skje cirka klokken 22.10 norsk tid. De første signalene fra NorSat-4 forventes å komme inn en halv time senere. Så skal den nye norske satellitten kommisjoneres i noen uker.

Satellitten skal samle inn AIS-meldinger, det vil si informasjon om identitet, posisjon og fart fra skip i norske farvann. I tillegg har den et nyutviklet lavlyskamera som skal kunne fotografere skip som har slått av sin AIS-sender. Å slå av AIS-senderen, og på den måten unnlate å samarbeide med maritime myndigheter, strider mot internasjonale regler for skipstrafikk.

Satellitten har også en protyp for kryptert dataoverføring mellom satellitt og bakkestasjon.

Satellitten inngår i Kystverkets romprogram for havovervåkning. Lavlyskameraet og krypto-utstyret er en del av Forsvarets romsatsing.

Nor Sat-4

  • Oppgave: Skal kartlegge skipstrafikk i norske farvann.
  • Vekt: 34 kilo. Mål på 30 x 31 x 45 cm.
  • Nyttelast: AIS-mottager (Automatic Identification System), Lavlyskamera (LLI) og Nanosat krypteringsenhet.
  • Eies av Kystverket og er et spleiselag mellom Kystverket og Forsvarsdepartementet.
  • Satellitten skal styres av Statsat, kameraet styres av FFI og lavlysbildene analyseres av FFI.
  • Bygget av Space Flight Laboratory, med instrumenter fra Kongsberg Discovery, Eidsvoll Electronics og franske Safran Reosc.

Skal se skip som ikke vil bli sett

Norge har siden 1998 brukt SAR (Syntetisk Aperture Radar) operasjonelt, og SAR-satellitter har kunnet oppdage større skip som har slått av AIS-systemet. Norge har ingen egne SAR-satellitter ennå, forteller Tonje Nanette Arnesen, som er forskningsleder og leder romvirksomheten ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Den norske NorSat-3-satellitten, som ble skutt opp i 2021, har en navigasjonsradardetektor som kan oppdage radarer om bord på skip og også se fartøy som har slått av AIS-senderen om bord.

– Jo flere sensorer man har på en satellitt, jo bedre oversikt får man i de store havområdene som Norge har ansvar for, poengterer forskningsleder Tonje Nanette Arnesen ved FFI. Foto: FFI
– Jo flere sensorer man har på en satellitt, jo bedre oversikt får man i de store havområdene som Norge har ansvar for, poengterer forskningsleder Tonje Nanette Arnesen ved FFI.

I 2023 skjøt Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i samarbeid med Nederland opp satellittene Birkeland og Huygens, som også kan finne radarer på skip som har slått av AIS-senderen om bord.

Men det skal mer til for skipene å slå av navigasjonsradaren, fordi da seiler fartøyene «i blinde», påpeker Arnesen.

– Nå skyter vi opp NorSat-4, som har en optisk lavlyssensor om bord, og som gi enda en mulighet for å detektere skip som har slått av AIS-senderen. Det har vist seg at én sensor alene ikke kan detektere//finne alle fartøy, så jo flere sensorer man har på en satellitt, jo bedre oversikt får man i de store havområdene som Norge har ansvar for, skriver hun i en e-post til Digi.

– Havområdene i nord er av stadig viktigere strategisk betydning og geopolitisk relevans for Norge, allierte og andre, og det er viktig med maritim overvåking for å få en god situasjonsforståelse i disse områdene med økt skipstrafikk og russisk aktivitet, legger hun til.

Mange ganger hver dag

NorSat-4 skal gå i polar solsynkron bane i 590 kilometers høyde.

– På den måten passerer satellitten våre interesseområder i nord 14–15 ganger per dag. Polare satellitter i lav jordbane har oftere passeringer jo lenger nord du kommer, forklarer Arnesen.

Satellitten skal sende oversikt over skipstrafikken til jordstasjoner i Vardø og Tromsø og bli styrt fra kontrollrommet til Statsat på Skøyen i Oslo.

Arbeidet med design og utvikling av instrumenter og satellitt begynte tidlig i 2019 og var ferdig ved Flight Readiness Review juni 2024, opplyser FFIs sjefforsker Knut Svenes.

Innsatsen i design- og utviklingsfasen har vært spredd både på industrisiden og hos FFI og Norsk Romsenter. En kjernegruppe på fem til ti mennesker har vært involvert hele tiden, forteller han.

Flere satellitter

Det finnes allerede fire norske satellitter i drift for Kystverket. Norsat-4 er den femte i rekken.

Den første kom i bane rundt jorda i 2010. De to eldste vil mest sannsynlig gå ut av drift i løpet av året – langt ut over først antatte levetid. Kystverket vurderer derfor å anskaffe en mindre, supplerende AIS-satellitt (AISSat-4) for å opprettholde evnen til havovervåkning på et godt nivå.

Norges satellitter, både tidligere, nåværende og kommende. Foto: FFI
Norges satellitter, både tidligere, nåværende og kommende.

FFI har jobbet med en rekke ulike prototyper på mikrosatelitter, i tillegg til dem som er i tjeneste for Kystverket.

ArcSat-1, skutt opp i 2019, er Norges første kommunikasjonssatellitt for militære operasjoner i nordområdene.

MilSpace-satelittene, skutt opp i 2023, ble utviklet i samarbeid med Nederland for å teste ut geolokasjon av radarsendere med to mikrosatelitter som flyr i formasjon.

FFI deltar også i utviklingen av MicroSAR, et prosjekt fra SpaceNorway. MicroSAR skal overvåke norske havområder med en syntetisk aperture radar (SAR).

Powered by Labrador CMS