Pornosvindel og spredning av nakenbilder: – Mange tenker nok ikke på at det kan gå ut over jobben

Sammen med flere andre dataeksperter og en hjemmebygd PC som står plassert et sted utenfor Oslo, startet Mia Landsem for noen år siden jakten på personer som sprer stjålne nakenbilder videre på nett, og ble for mange kjent for dette gjennom medieoppslag. Hun har også skrevet boka «Trygg på nett» for barn og unge.

I dag jobber 23-åringen som penetrasjonstester for Orange Cyberdefense. På Inside Telecom-konferansen denne uken ga hun et innblikk i de skjulte nettverkene som sprer nakenbilder og videoer. Hun delte også sine råd til de som utsettes for pornosvindel og nakenbildespredning, og til bedrifter som kan rammes av utpressing med slikt materiale.

Landsem synes ikke de mange sikkerhetsrapportene som publiseres går nok i dybden når det kommer til pornosvindel og seksuell utpressing. Hun forteller at hun fortsatt blir kontaktet av opp mot fem personer om dagen som opplever nakenbildespredning.

– Mesteparten av dem som tar kontakt er ikke ungdommer under 20 år. Det er ofte voksne, og det er både gutter og jenter/menn og kvinner som sprer, og som får bilder spredt, forteller Landsem.

Hvor havner bildene?

Bildene deles ikke bare på Facebook og åpne nettsider du og jeg har tilgang til. Det deles også i skjulte forum, på pornonettsider, Reddit, 4Chan og på det mørke nettet, og steder du må finne eller ha en invitasjon til for å bli medlem av. Nakenbilder er også en digital valuta der man kan bytte nakenbilder enten for penger eller flere nakenbilder, fortalte hun.

Hun har delt inn metoden bildene ofte spres på i en modell hun kaller en «ABC-vei».

– Kategori A er en side eller forum der sprederne først samler seg. Der snakker de sammen og chatter om hvilke nakenbilder de sitter med og av hvem, og kan etterspørre bilder av navngitte personer og avtale videre bytting.

Landsem viser et anonymisert eksempel fra et nå nedlagt forum med en post med Facebook-profilbildet til en navngitt jente, og med spørsmål om noen «har noe på henne». Under posten følger kommentarer fra andre som sier de har nakenbilder av vedkommende, og deretter en forespørsel om å bytte. Videre postes en lenke til en verifiseringsside, av Landsem kalt en «kategori B»-side. Her må sprederen laste opp materialet på en fildelingsside, typisk Dropbox eller Volafile, for å bevise at vedkommende faktisk er en nakenbildespreder og ikke for eksempel politiet. Deretter blir de lagt til i «kategori C».

– Fra du får en link på den første siden, blir du på under 24 timer lagt til i kategori C. Til dette benyttes for eksempel gaming-kommunikasjonstjenesten Discord, som er lett å organisere i ulike chatterom. I Discord kategoriseres bildene etter fylke, alder, dialekt, bryststørrelse, penisstørrelse, hvor du jobber og etnisitet, fortalte Landsem.

Derfra kan bildene spres på søkbare steder på nettet, for eksempel pornonettsider, med fullt navn, hvor du bor og annen info.

Kan ramme bedrifter

Ofrene kan ifølge Landsem oppleve forsøk på utpressing, og mobbing, trakassering og stalking fra fremmede.

– Et nakenbilde har ingen verdi med mindre det står navn og hvor de bor. Man kan oppleve å bli presset til å sende flere bilder eller betale penger, med trusler om å spre bildene til folk du kjenner.

– Ofrene kan være ansatte i bedrifter, og mange tenker nok ikke på at det også kan gå ut over jobben deres om de blir truet. Vi har utenlandsk etterretning og andre som er interessert i hemmeligheter Norge har. Mange av ofrene som har kontaktet meg på grunn av utpressing, jobber i politiet, ambassader, i landslag eller på Stortinget. Ikke bare blir de bedt om å betale penger, men også om å oppgi bedriftshemmeligheter. Dette kan også være informasjon hackerne/utpresserne kan selge til konkurrenter av bedriften.

– Dette handler også om den psykiske psyken til de ansatte. De kan bli sykmeldt eller faktisk slutte i jobben sin i frykt for at bildematerialet skal spres, la hun til.

Landsem råder utsatte for nakenbildespredning eller utpressing til å:

• Bryte kontakten, og ikke svare.
• Ikke betal! Da vet de at du er betalingsdyktig, og vil komme med høyere krav.
• Anmeld til politiet. Ta skjermbilder av alt og lagre alle URL-er.

– De fleste sider har Takedown Requests/DMCA, hvor du kan få fjernet bildene. Men det er viktig å ta skjermbilder før du får de fjernet, slik at du kan bevise at bildene faktisk har vært der, understreket Landsem

• Skjul vennelisten din på Facebook.

– Dette er egentlig en generell oppfordring, sier Landsem. For det er gjerne der utpressere går først og ser på vennene dine og lagrer denne.

• Sørg for at kun venner kan skrive på Facebook-veggen din.
• Endre URL-en til Facebook-profilen din.

– Eventuelt deaktiver Facebook og andre medier de bruker for å prøve å nå deg, for en uke eller to. Det hjelper ikke alltid å blokkere. Noen ganger lager utpresserne opp til 40 profiler for å trakassere deg såfremt det står «sett» på meldingen hos dem, sa Landsem.

Råd til bedrifter:

• Ha en jobbkultur der det er ok å gjøre feil.

– Tenk hvor godt det kan være, hvis dette skulle skje, å være så trygg på kollegene og sjefene dine at du vet at de ikke kommer til å bli sure på deg eller ydmyke deg hvis du går til dem og sier: «Nå har dette skjedd, og de truer med å vise dette til jobben med mindre jeg gir ut informasjon om kundene våre». Det er det miljøet vi ønsker å skape, mener Landsem.

• Prat om ting som kan skje, og som ikke er lett å prate om. Ikke bare alle trussel- og trender-rapportene, men vis at dere tar det seriøst og se på spesifikke eksempler.
• Lag en plan for den ansatte og for bedriften for hva man skal gjøre om noe slikt skjer med den ansatte, enten det er som privatperson eller på jobb.
• Vær et medmenneske.