Russiske hackere bak bølge av angrep mot danske nettsider

Russiske hackergrupper har den siste måneden gjennomført angrep mot nærmere 40 nettsteder i Danmark. Flere av nettstedene har vært utilgjengelige som følge av tjenestenektangrep, ifølge TjekDet.

Tjenestenekt, eller DDoS, innebærer at store mengder trafikk sendes mot en nettside for å gjøre den utilgjengelig. Nettsidene til Danmarks utenriksdepartement, politiet, innbyggertjenesten borger.dk og en nasjonal tjeneste for kollektivbilletter skal ha blitt rammet.

Nettsidene til flere danske kommuner har også vært mål. Noen av angrepene lyktes, mens andre ble avverget.

TjekDet har fulgt aktiviteten til flere russiske hackergrupper på Telegram, og skriver at gruppene selv har oppgitt at de har som mål å ramme danske nettsteder. Bakgrunnen skal være Danmarks støtte til Ukraina, som omtales som dansk deltakelse i krigen.

Billig og effektivt

Cybersikkerhetsekspert ved Copenhagen Business School, Jan Lemnitzer, sier til TjekDet at DDoS-angrep er en billig og effektiv metode for å skape uro.

– Hackerne forsøker å gi inntrykk av at Danmarks støtte til Ukraina fører til økt utrygghet hjemme og undergrave tilliten til myndighetene, sier han.

TjekDet omtaler flere konkrete angrep. For eksempel var nettstedet til Danmarks Domstoler nede flere timer i begynnelsen av februar som følge av et DDoS-angrep. Flere andre nettsteder og tjenester hadde nedetid samme uke.

Knyttet til russiske stat

TjekDet viser til vurderinger fra danske Forsvarets Efterretningstjeneste om at flere av gruppene kan knyttes til den russiske staten. Det gjelder blant annet gruppene Z-Pentest og NoName057(16), som har vært del av angrep i forbindelse med kommunevalget i november.

Enkelte angrep ble stanset gjennom geoblokkering før de fikk effekt. Lemnitzer sier til avisen at det ofte er dyrere å beskytte seg mot angrep enn å gjennomføre dem. Det gjør at slike angrep kan få økonomiske konsekvenser.

Et bredt flertall i Folketinget vedtok i januar en ny cybersikkerhetsstrategi hvor det settes av 211 millioner danske kroner fram mot 2029 for å styrke beredskapen mot blant annet russiske cyberangrep.