– Skrot hele forslaget, begynn på nytt!

ARENDAL (Inside Telecom/digi.no): Norges institusjon for menneskerettigheter inviterte til debatt om forslaget til ny lov for Etteretningstjenesten under Arendalsuka 2019. Under debatten ble det klart at Anders Romarheim, leder for Senter for internasjonal sikkerhet ved Institutt for forsvarsstudier, ikke var spesielt imponert over hvordan forslaget ble lagt fram.

– Nå skal jeg være litt krass mot det kongelige norske Forsvardepartementet. Men når behovet er så skrikende, vil jeg virkelig si at man har mistet ballen på vei opp i kontring med åpent mål og overtall, sa Romarheim.

I november 2018 sendte Forsvarsdepartementet ut et lovforslag for Etterretningstjenesten (E-tjenesten). Lovforslaget inneholder blant annet det som tidligere ble kalt digitalt grenseforsvar, men som nå kalles tilrettelagt innhenting. Tilrettelagt innhenting innebærer at E-tjenesten får mulighet til å søke i metadata fra blant annet sosiale medier og eposttjenester - kort sagt datatrafikk som krysser den norske landegrensen. Med en domstolkjennelse vil E-tjenesten kunne samle inn informasjon som datoer, klokkeslett, navn, geografisk plassering og IP-adresser.

– Det var en prosess som lå veldig godt an, alle trodde det ville gå igjennom, men hva skjedde så? Overmot. Det ble justert litt på enkelte punkter, overmotet ledet til latskap, de ble grådige og slepphendte. Det resulterte i at den demokratiske prosessen nå har parkert hele lovforslaget. Det hadde sett meget anderledes med juristen Ine Marie Eriksen Søreide som forsvarsminister, sa Romarheim med en noe spøkete tone.

Totalslakt

Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet, oppsummerte poengtert tilsynets høringssvar:

– For stort inngrep i personvernet, i strid med menneskerettighetene, uklart hva forslaget egentlig innebærer, kontrollmekanismene er ikke gode nok, og det er stor fare for en nedkjølende effekt i samfunnet.

Nedkjølende effekt er at borgere vil være mindre tilbøyelig til å delta i demokratiske prosesser, som å uttale seg i debatter og bli del av politiske partier, i et samfunn med sterk overvåkning.

I tillegg mener Datatilsynet at E-tjenesten vil ha for stor tilgang på data til folk de ikke bør overvåke.

– Det er ikke ofte vi ser Politiets sikkerhetstjeneste, Datatilsynet, Riksadvokaten, og EOS-utvalget være enig i kritikken av et forslag. Ikke uenighet om at vi trenger en lov, men hvordan den er utformet, sa Thon.

Må ha ny lov

– E-tjenesten er det eneste organet som har hjemmel i norsk lov til å bryte utenlandsk lov i utlandet. Vi kan ikke gi E-tjenesten dårligere fullmakter enn hva oppgavene deres krever, mente Olav Lysne, leder for Lysne II-utvalget.

– Min største frykt er å presse dem inn i et hjørne der de nettopp ikke har redskapene de trenger for å løse oppgavene vi pålegger dem. Da vil de ha full mulighet til å gjøre nesten alt de ville hatt mulighet til med lov om tilrettelagt innhenting, men uten en eneste kontrollmekanisme, sa Lysne.

Lysne mener loven er et nødvendig onde i et samfunn i forandring.

– Vi er på vei inn i en tid hvor det er økonomisk og teknisk mulig å overvåke samtlige borgere 24 timer i døgnet. Om bare få år vil det til og med bli enkelt. Dette er en av vår generasjons største spørsmål, fra nå og inn i all framtid vil det være slik. Det er vår oppgave å håndtere den overgangen. Å forby en slik lov er ikke mulig, til det er verden for vond og vanskelig. Det slaget som kan vinnes er hvordan man skal ramme det tett inn i kontrollmekanismer, sa Lysne.

Romarheim påpeker at riktig kontroll også vil ha en nedkjølingseffekt for E-tjenesten.

– Det vil ligge langt fram i hypofysen til lederne for våre hemmelige tjenester. Det å få dundrende kritikk i et EOS-utvalg er en av de kjappeste måtene å få en flott fallskjerm på, sa Romarheim.

Han foreslo det han kalte en «sunset clause»:

– Det betyr at loven vil gjelde fram til et gitt tidspunkt. Slik kan man tvinge loven til å bli vedtatt av to suksessive regjeringer. Hvis et storting vedtar loven for fire år, så må et nytt storting vedta loven på nytt. På denne måten kan kan man bevege seg sakte og samtidig bygge tillit.

Forsvarsdepartmentet har fortalt til Inside Telecom det reviderte lovforslaget skal komme i 2020.

Som en avslutning siterte Thon journalisten Frank Rossavik:

– Ytringsfrihet er til for de redde, de misfornøyde, de som mener noe annet enn maktinnehaverne og flertallet. Det er de som blir mest rammet av dette.