Slik følger de opp folk etter dataangrepet mot Lørenskog

– Da vi skjønte at det var så mye som var stjålet, visste vi jo at det er veldig alvorlig for både kommunen og enkeltpersonene som er berørt.

Det forteller leder av innsynssenteret Lillian Jahr Oterholt til Digi når vi kommer på besøk.

1,8 terabyte med data fikk hackerne med seg fra en av kommunens filservere i dataangrepet mot Lørenskog kommune i mai.

Opplysninger fra barnevern, Lørenskogs psykiske helsetilbud og psykologhelsetjenesten for barn og unge ligger ute for nedlasting.

Kommunen har i etterkant av dataangrepet opprettet et innsynssenter for å svare på og følge opp innbyggernes spørsmål om de er berørt av lekkasjen og hvordan.

– Vi måtte vi ha et rigg for å kunne møte de menneskene, sier senterlederen.

Så langt har rundt 1300 personer av kommunens 55.000 innbyggere tatt kontakt.

Alle saker er unike

Nå er det ti saksbehandlere på vakt av gangen, fordelt på fem arbeidsstasjoner spredt rundt i rommet, der to og to samarbeider.

20 personer totalt tar vakter gjennom vanlig kontortid.

Noen få tar kontakt på telefon og e-post. Men for å få svar på om de er berørt, må de sende inn et skjema via kommunens nettsider, med sikker pålogging med BankID, for at saksbehandlerne skal være sikre på at de gir informasjon til den det gjelder.

Saksbehandlerne gjør et søk i en base som inneholder de lekkede filene, basert på navn og fødselsnummer, og går gjennom for å se om det er treff.

Da kan de få mellom null og mange hundre treff, og alle saker er unike, forteller Oterholt.

Tilbake får den som ber om innsyn, et brev med informasjon om det er funnet noe eller ikke, og en generell veiledning om hvordan de skal forholde seg til det.

De får også en tabell som gir oversikt over hva slags personopplysninger som er lekket, informasjon om hvilken del av kommunen det stammer fra og dato.

– Et kall

Innsynssenteret var først bemannet av folk som allerede var på jobb i kommunen. Nå er det hovedsakelig nyrekrutterte: Pensjonister, studenter eller andre som har hatt muligheten på kort varsel, og som kommunen helst kjenner litt fra før, forteller Oterholt.

En av saksbehandlerne er Gunnar Fredrik Aasgaar. Han er pensjonist og tidligere teknisk sjef i kommunen.

– Jeg vet hvordan økonomien i Lørenskog er. Så da jeg leste hva som hadde skjedd, syntes jeg bare fryktelig synd på rådmannen, altså kommunedirektøren.

Da han fikk telefon, sa han ja etter et kvarters samtale med kona.

– Det er litt tøysete å si, men det var litt som et kall, når du får spørsmål om dette og skjønner hvor viktig det er, sier han.

Mens Digi er på besøk, er han på vakt sammen med Ann-Kristin Rauntun.

Hun var arbeidsledig og hadde tidligere jobbet i kommunen, og hun kunne stille som saksbehandler på kort varsel.

– Jeg bor i Lørenskog og er jo på en måte berørt av det som innbygger. Selv om det er en tragisk grunn til at vi sitter her, er det veldig fint at vi får lov til det. Vi føler jo at vi gjør noe for både ansatte og innbyggerne.

– Hva gjør dere dersom noen dere kjenner, tar kontakt?

– Da får vi ikke lov til behandle den saken, så da må vi gi det til en annen arbeidsstasjon. Ingen av de to på stasjonen kan kjenne personen vi jobber med, sier Rauntun.

Arbeidskrevende

Planen er å oppskalere aktiviteten på innsynssenteret med flere arbeidsstasjoner og med oppgaver som de foreløpig ikke har begynt på.

– Vi ønsker jo å kunne gi raskt svar, og foreløpig er det en veldig manuell og arbeidskrevende jobb, både å være sikre på at informasjon gjelder riktig person og å vurdere hva slags type personopplysning det er, forteller senterleder Oterholt.

De skal etter hvert også begynne å kontakte innbyggere som er særlig berørt, for å varsle dem.

– Det kommer til å ta tid, så innsynssenteret vil nok bestå en stund, sier Oterholt.

Vibeke Rørvik, som er direktør for styring og virksomhetsutvikling i kommunen, anslo i forrige uke at angrepet vil koste Lørenskog mellom 18 og 25 millioner kroner.

Etterslep

Selve dokumentene får ikke innbyggerne utlevert når de sender innsynskrav, men det vil de kunne søke om i det kommunen kaller fase to av innsynsbehandlingen.

Så langt har de ikke kommet ennå.

– Det vil også være veldig arbeidskrevende, for da må man gå inn i hvert dokument og vurdere hva det er man kan ha innsyn i og ikke, siden noen dokumenter også gjelder andre personer. Det er også et spørsmål hvordan man sikkert kan overføre dokumentene.

Kommunen jobber med en analysemodell som skal gjøre arbeidet mindre manuelt.

– Er det et stort etterslep nå på henvendelser?

– Foreløpig har vi et etterslep, både fra juli og hittil i august, sier hun.

Antall henvendelser følger i stor grad medieoppslagene, legger hun til, så det svinger en del hvor mange som kommer per dag.

Reagerer ulikt

Senterleder Oterholt sier hun ikke kjenner til om innbyggere selv har gått på det mørke nettet for å finne lekkede data.

– Er et poeng med innsynssenteret å unngå at folk finner frem til det selv og får tilgang på mer enn de faktisk trenger?

– Vi har forpliktelser etter personopplysningsloven og har opprettet dette både for å etterleve det og for å kunne ivareta innbyggere på best mulig måte, sier Oterholt.

Folk reagerer ulikt på dataangrepet, forteller Oterholt.

– Noen kan være veldig bekymret selv om de har levd et helt vanlig liv. Det er ikke nødvendigvis mengden av informasjon om en selv som avgjør hvor urolig man er.

Hun er ikke kjent med om andre virksomheter som har vært utsatt for dataangrep, har etablert noe lignende. Men de bruker en trafikklysmodell utviklet av Datatilsynet og Østre Toten etter dataangrepet der i 2021.