Støthansker, falske telekomtårn og KI-overvåking: Slik jobber Trumps sci-fi-politi

Anklager om brudd på menneskerettighetene.

Ulovlige pågripelser.

Massedeportasjoner.

Drapet på Alex Pretti og Renée Good.

Det er ganske lett å komme på saker som har svertet omdømmet til USAs kanskje mest beryktede politienhet.

Under mantraet om å utvise alle «illegal aliens» er mer enn 605.000 migranter i USA blitt deportert under den nåværende Trump-administrasjonen, mens 1,9 millioner har «selvdeportert», skriver Det hvite hus.

Det er Homeland Securitys spesialenhet for migrasjon og toll, som på folkemunne går under navnet ICE, som står for pågripelsen og utvisningen av ulovlige migranter, og under den nåværende Trump-administrasjonen har politienheten vokst kraftig.

Den amerikanske presidentens lovpakke fra i fjor, med det offisielle navnet One Big Beautiful Bill, skyter rundt 75 milliarder dollar ekstra inn i ICEs budsjett.

Det gjør ICE til den best finansierte politimyndigheten i landet.

En ny rapport viser at et av områdene som har fått særlig mye penger, er tech-området, der finansieringen per juni 2026 har nådd svimlende 513 millioner dollar. Det tilsvarer nær fem millarder kroner med dagens kurs.

Vi går gjennom fire av ICEs mest oppsiktsvekkende teknologier.

Biometrisk overvåking

Det var noen lekkede e-poster og nysgjerrige journalister som først avslørte eksistensen av appen Mobile Fortify.

Med et knips med mobilkameraet kan en ICE-agent raskt identifisere hvem enn kameraet peker mot.

Det er et biometrisk verktøy som skanner personens ansikt eller fingeravtrykk og henter data fra føderale og statlige databaser, og dermed avslører personens identitet og oppholdsstatus.

Appen henter blant annet informasjon fra bilder av pass og det biometriske bildegalleriet til U.S. Customs and Border Protection. Det er bildene som tas når man reiser inn og ut av USA.

I mer enn 100.000 tilfeller har ICE brukt appen til å skanne ansikter og fingeravtrykk, og det har møtt kritikk fra blant andre delstaten Illinois, som i et søksmål mot Department of Homeland Security stiller spørsmål ved den omfattende bruken av ansiktsgjenkjenning, som de mener går lenger enn det Kongressen tillater.

Ifølge Frederik Strand, som er museumsleder ved Politimuseet og har en doktorgrad i politihistorie, er dette ikke et verktøy som finnes i verktøykassen til politiet i Danmark.

– Man må selvfølgelig være varsom med bruken av ansiktsgjenkjenning, for det kan lett misbrukes. Dette er ikke noe man bruker på denne måten i Danmark.

Den nærmeste parallellen man kan trekke til dansk politis etterforskningsmetoder, er et pilotprosjekt fra 2025, der man brukte ansiktsgjenkjenningsteknologi til å analysere videomateriale i alvorlige saker.

Men Strand avviser ikke at man i framtiden kan komme til å se mer av teknologien.

– Jeg ser for meg at man i framtiden vil kunne bruke ansiktsgjenkjenning i særskilte situasjoner – nettopp fordi teknologien utvikler seg raskt, sier han.

Støthansker

Et av de nyeste tilskuddene av sci-fi-klingende teknologi som den maskerte enheten snart skal anskaffe seg, er støthansker, som går under navnet G.L.O.V.E.

ICE, som ikke akkurat er kjent for å holde igjen med maktbruk, får hanskene i 2027, og ifølge produsenten kan hanskene uskadeliggjøre et menneske på tre sekunder.

– Det høres ubehagelig ut, begynner Frederik Strand.

– I Danmark har man hatt et pilotprosjekt med bruk av pistoler som gir støt, så det er det nærmeste vi kommer. Men det må ses i lys av at man da slipper å bruke tjenestepistol. Rett og slett for å unngå å bruke dødelig makt, sier han.

Hanskene virker ved at man trykker på en knapp, som pulserer strøm mellom huden og kontaktputene på utsiden av hanskene med opptil 30 støt per sekund. De er dessuten utstyrt med en mikroprosessor som sporer aktiveringen, og et batteri som varer i to timer.

Hanskene har vært brukt tidligere, blant annet i amerikanske fengsler, og BBC skriver at ICE vil bruke opptil 20 millioner dollar på hanskene, som kan sende opptil 380 V gjennom den som berører dem med bar hud.

Det er selskapet Compliance Technologies som står bak hanskene, som de kaller «humane» og en «deeskalerende løsning», som angivelig verken etterlater merker eller sår.

Bilskiltskanner

Et annet verktøy ICE har til rådighet, er bilskiltskannere.

Det er kameraer som typisk er plassert på stolper langs veien og tar bilder av forbipasserendes bilskilt, før skanningen gir treff i en database med kjente registreringsnumre.

Ved hjelp av skannerne kan ICE hente et kjøretøys bevegelseshistorikk eller finne kjøretøy i databasen basert på farge, merke eller registrering, skriver The Washington Post.

Det ble avslørt at ICE-agenter også har hatt indirekte tilgang til bilskiltgjenkjenningsselskapet Flock og fikk tilgang til overvåking fra lokale politidistrikter, noe som er i strid med flere delstatslover.

Deretter opplyste selskapet at de avbrøt «pilotsamarbeidet» med ICE, men i pressen kunne det dokumenteres at ICE fortsatt kunne få utlevert data hos lokale myndigheter, så lenge de bare spurte pent om det, skriver mediet.

Bilskiltgjenkjenning er et verktøy som, under navnet ANPG, også brukes i etterforskningsarbeidet i Danmark, forteller Frederik Strand.

– I årene etter terrorangrepet i 2015 innførte man ANPG, og etter det begynte man systematisk å samle inn overvåking, og systemet er fullt implementert i dag. Når du kjører på motorveier og så videre, vil du kunne se at det er kameraer overalt, sier han.

Nettopp når det gjelder bilskiltgjenkjenning, møtes Danmark og USA.

For ANPG-systemet er gradvis blitt implementert siden innføringen av POL-intel-systemet, som er levert av amerikanske Palantir.

– Bruken av bilskiltskannere har vist seg effektiv i håndteringen av blant annet organisert kriminalitet, ved at man har kunnet fastslå tidspunktet for involverte biler på veien – noe som har gjort det mulig å kartlegge gjerningspersonenes bevegelser i forbindelse med drap eller lignende», sier Strand.

Mobil overvåking

Et annet verktøy som har vist seg nyttig for ICE, er såkalte Stingrays.

Det er overvåkingsutstyr som utgir seg for å være en ekte mobilmast og lurer mobiler i nærheten til å koble seg på enheten, noe som gir ICE-agenter mulighet til å spore en telefons posisjon og avlytte den.

Frederik Strand kjenner ikke til at dansk politi bruker Stingrays, eller IMSI-catchere, som de også kalles.

Han forteller at den nærmeste parallellen dansk politi bruker, er såkalt mastesug, som brukes i forbindelse med etterforskning.

– I Danmark gjør man såkalt mastesug, der man henter data fra mobilmaster. Telefonen kobler seg til en mobilmast, og så kan man se hvor man har vært på et gitt tidspunkt, der en forbrytelse har skjedd, sier Strand, og legger til at metoden har vært brukt siden 2000-tallet og krever en rettskjennelse.

I USA krever det også en rettskjennelse å bruke Stingrays, selv om det er dokumentert flere tilfeller der ICE-agenter gjentatte ganger har ignorert kravet om å skaffe en rettskjennelse, skriver Washington Post.

Denne artikkelen ble først publisert på danske Version 2 for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for Digis abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.