sikkerhet
Toppsjefen kjente selv på presset på 90-tallet: – Jeg hadde ikke ferie på mange år. Det var helt forferdelig
IT-sikkerhetsfolk er utbrente, viser ferske tall.
Fem av ti sikkerhetsfolk oppgir at de har kjent på et ekstremt press det siste året. Av disse vurderte sju av ti å slutte. Samtidig skriker bransjen etter kompetanse. I Norge jobber de norske selskapene aktivt for å ta vare på de ansatte og holde de motivert for faget.
Norgessjef Tønnes Ingebrigtsen i det norske sikkerhetsselskapet Mnemonic sier at han selv har vært i en situasjon der han opplevde å ha altfor stort arbeidspress. Det var tidlig på 90-tallet, og han jobbet som konsulent.
Gissel av egen kompetanse
Tønnes var den eneste som satt på fagkunnskapen som flere av kundene var helt avhengige av.
– Driver du med ting som bare ett individ kan, blir du gissel av din egen kompetanse. Da er man ille ute. I lange tider levde jeg i en slik situasjon. Jeg hadde ikke ferie på mange år. Det var helt forferdelig. Da ble jeg også veldig bevisst på at dette ikke var som det skulle være, sier Ingebrigtsen til Digi.no.
Memonics filosofi er derfor å ha for mange ressurser enn for få. Det nytter ikke å være gode innenfor et område om bare en person sitter på fagkunnskapen, mener det norske sikkerhetsselskapet.
Globalt mangler det rundt 3,5 millioner sikkerhetsfolk, har konsulentselskapet PwC regnet seg frem til tidligere. Behovet etter sikkerhetsfolk er også skrikende i Norge. Her vil vi ligge bakpå med omtrent 4000 folk om ti år, ifølge tall fra Nifu.
Dropper oppdrag
– Har vi bare en person som sitter på ekspertkompetanse på et felt, tar vi ikke på oss oppdraget. Du er avhengig av å ha et helt team. Vi er ikke en vigilanti eller ildsjelsorganisasjon, sier Tønnesen.
Enten bygger Memonic større team enn de trenger, eller så gjør de det ikke i det hele tatt.
– Vi kan velge og vrake i oppdrag, og vi sier nei der vi risikerer en slik utvikling. Ingen oppdrag er så viktige at de kan stå og hvile på enkeltindividet eller et team med for få ressurser, sier Ingebrigtsen.
Norgessjef Thomas Kronen i Orange Cyberdefense sier til Digi at utbrenthet ikke er en problemstilling sikkerhetsselskapet hans kjenner seg igjen i.
– Samtidig anerkjenner vi at det er stort press på bransjen generelt. Vi har få ressurser og svært stor etterspørsel etter både kompetansen og tjenestene vi selger, sier han.
Voldsom vekst i antall angrep
VMware-tallene viser at fem av ti i sikkerhetsbransjen har kjent på et ekstremt press eller utbrenthet de siste 12 månedene. Presset skyldes i all hovedsak at antall cyberangrep vokser i et voldsomt tempo.
I juni var det flere massive cyberangrep mot norsk infrastruktur. Da var det den russiske gruppen Killnet som stod bak.
– Vi har i nattestimene og utover dagen i dag håndtert en rekke cyberangrep mot viktige norske virksomheter, sa direktør Sofie Nystrøm i Nasjonal sikkerhetsmyndighet til NTB da.
NSM har sett en enorm utvikling de siste tre årene. De mener dette er en situasjon som kommer til å vedvare.
At angrepene ser ut til å øke i omfang, skyldes blant annet den sikkerhetspolitiske situasjonen av krigen i Ukraina.
– Vi venter en ytterligere økning av cyberangrep mot norske virksomheter, sa Nystrøm etter at tjenestenektangrepene hadde sendt massive mengder trafikk for å lamme flere norske virksomheter i sommer.
– De ansatte er vår viktigste ressurs
Kronen i Orange cyberdefense sier at sikkerhetsselskapet hans jobber aktivt for å forhindre at deres ansatte skal oppleve et altfor høyt press på jobb.
De har bygd opp en stor personalavdeling som har som sin hovedoppgave å ivareta de ansatte.
– Det skyldes ikke bare fordi det er høyt press i bransjen, men også fordi vi anerkjenner at de ansatte er selskapets viktigste ressurs, sier han.
De ansatte gis ro til å videreutvikle egne evner gjennom blant annet å ta sertifiseringer og kurs for å bygge opp selvtilliten som trengs. Selskapets nyansatte har lavere faktureringskrav for å gi dem ro i begynnelsen.
Orange cyberdefense staser på mentor- og fadderordninger for å bygge opp kulturen i selskapet.
Her står det sosiale i sentrum. Firmaturer og kurs er alle en viktig del i denne miksen, sier Kronen.
– Det er viktig å skape et kollegialt miljø hvor det tas ansvar på tvers av avdelingene. Alle har et felles ansvar for å rose hverandre og bidra der det er behov, sier norgessjefen.
Sosiale bånd er viktig
Kronen sier at hans tidligere erfaring med IT-bransjen er at den har vært umoden på dette punktet. Derfor var han svært bevisst på at personalpolitikk måtte stå i fokus da han etter hvert fikk en topplederrolle.
– Har du ikke gode rutiner og prosesser på personalpolitikken, feiler du, konstaterer han.
Det er norgessjef Tønnes Ingebrigtsen i Mnemonic enig med ham i.
Selskapet bruker massive midler på å videreutvikle de ansatte for å forhindre at de føler på motløshet i jobben.
De ansatte sendes jevnlig på kurs utenfor Norges grenser. Det er viktig for å være rustet til å ta fatt på de stadig nye utfordringene som møter dem. Kursplanleggingen er satt i system, og den er ikke dugnadsbasert.
I tillegg legges det mye ressurser i det sosiale rundt jobben. Mnemonic har årlige firmaturer og fester som involverer hele familien.
– Det er viktig å skape gode sosiale bånd mellom de ansatte over lang tid. Samtidig er det viktig at vi som arbeidsgiver anerkjenner at alle har et privatliv, og vi gir dem rom til å pleie familien og livet utenfor jobb, sier Ingebrigtsen.