sikkerhet
– Underlig hvis man i krig ikke kan tukle med datasystemene til fiender
Forrige uke gikk NATO sin kyberforsvarsøvelse «Cyber Coalition» av stabelen for tiende år på rad.
NATO skriver i en pressemelding at øvelsen involverte over 700 deltagere. Deltagerne var en blanding av de som representerte 25 allierte land – i tillegg til NATO-partnerland, EU, industrisektoren og den akademiske sektoren.
– Øvelsen spiller rundt et fiktivt scenario med to nasjoner i konflikt, hvor NATO bli involvert for å forhindre krig, sier Knut Helge Grandhagen, kommunikasjonssjef i Cyberforsvaret.
– Flere forskjellige tekniske elementer, propaganda og digitale angrep
– I øvelsen hadde man både statlige og ikke-statlige aktører som brukte forskjellige virkemidler, fra propaganda på det ene ytterpunktet til direkte digitale angrep fra den andre siden for å forstyrre og ramme NATO-operasjoner, sier Grandhagen.
Øvelsen varte i tre dager. De fleste utførte øvelsen fra sine egne arbeidssteder, men den ble styrt fra NATO sin «Cyber Range» i Estland.
I høst kastet en NATO-rapport fra forsvarsdepartementet i Estland lys over russisk evne til å drive avansert elektronisk krigføring. Rapporten tar for seg eksisterende kapasiteter så vel som antatte fremskritt de kommende årene fram mot 2025.
Grandhagen forteller at det også var forskjellige tekniske elementer involvert i øvelsen, hvor hackere forsøker å sette datasystemer ut av spill, og angriper prosesskontrollsystemer knyttet til blant annet radarer.
– Det var også mer hardware-relaterte faktorer som ble spilt inn, som droner som er utstyrt med avlyttingsutstyr.
- Les også: NATO frykter elektronisk krigføring. Russland skal ha utviklet evne til å slå ut mobilnett
NATO mer offensive i kyberkrigføring
Ifølge Reuters vurderer en gruppe av NATO-allierte mulighetene for å kunne møte statsstøttede hackere på en mer slagkraftig måte.
En av mulighetene er å være mer offensive og angripe fiendenes nettverk.
Reuters melder at Norge, Tyskland, Spania, Storbritannia og Danmark jobber med et utkast til kyberkrigførings-prinsipper.
Målet er at prinsippene skal gi retningslinjer for hva som rettferdiggjør å bruke kyberangrep-våpen mer bredt, og de håper å komme til en enighet med andre land innen 2019.
Ifølge Reuters vil doktrinen muligens endre NATO sin tilnærming fra å være kun defensive til å være mer konfronterende mot hackere som NATO-offisielle sier visse nasjoner bruker i forsøk på å undergrave vestlige myndigheter og å stjele teknologi.
– Underlig hvis man i krig ikke kan tukle med datasystemene til fiender
– Det blir feil av oss å kommentere utkast på doktrinedokumenter. Men det NATO har sagt hele veien på kyberområdet er at de fokuserer på den defensive siden.
Det er jo underlig hvis man i krig finner det legitimt å ta livet av folk på de mest brutale måter – så fremt man ikke tukler med datasystemene deres. Det er vanskelig å finne moralsk eller etisk logikk i det.
Han påpeker at Stoltenberg i vinter inviterte de NATO-allierte til å bidra med offensive kyberkapasiteter, på lik linje som man gjør det med andre militære kapasiteter.
– Det er jo underlig hvis man i krig finner det legitimt å ta livet av folk på de mest brutale måter – så fremt man ikke tukler med datasystemene deres. Det er vanskelig å finne moralsk eller etisk logikk i det, sier Grandhagen.
Naturlig del av militære operasjoner i fremtiden
– NATO har kommet mer og mer i retning av at kyberoperasjoner – offensive så vel som defensive – vil være en mer naturlig del av en hver militæroperasjon i fremtiden, sier Grandhagen.
– Men selve etterretningssiden av kyberoperasjoner vil nok NATO neppe ønske å engasjere seg i, uten at jeg har noe belegg for å si det utover min egen ryggmargsrefleks.
Han forteller at det det Cyberforsvaret har sett av doktrine-utkastet trekker kyberkrigføring inn i operasjonsrammeverket, der det før har blitt sett på som en støttefunksjon.
– Det trekker kyberkrigføring også mer inn i operasjonsretningslinjer slik vi har sett ut ifra utkastene så langt, sier han.
–Det i seg selv er vel et signal om at man trekker dette mer og mer i en operativ retning. Men som alltid med NATO-avtaler er det 28 nasjoner som til slutt skal bli enige om innholdet, så det er en viss usikkerhet før man har klart et endelig produkt, sier Grandhagen.