Utfordrer elefantene til kamp om skole-IT. Hevder at kommunene er blitt kapslet inn og fastlåst

Markedet for skoleadministrative systemer er preget av noen få store leverandører som svenske IST, finske Tieto og norske Visma.

En utfordrer var lenge Kongsvinger-bedriften Oppad, men de gikk dukken etter å ha brent av 50 millioner kroner på utvikling. Konkursboet ble i fjor solgt til Tieto. Går vi noen år tilbake har det vært luftet bekymringer om monopoltilstander i dette nisjemarkedet.

Nå er det duket for endringer i landskapet, hevder Vigilo. Det er et lite selskap fra Karmøy som har egenutviklet programvare til oppvekstsektoren, levert som nettjenester.

Beskylder leverandører for innelåsing

– Kommunene har i for lang tid strevet med siloer og dataflyt som ekskluderer og setter kommunene i en håpløs situasjon, hevder daglig leder Øystein Viland.

Kritikken er først og fremst rettet mot leverandørene, som ifølge ham driver med innelåsing av kundene.

For ordens skyld: To av de tre store aktørene har takket nei til å svare. Tieto er den eneste av de dominerende markedsaktørene som ønsket å kommentere Vilands påstander, noe de gjør nederst i saken.

– Leverandørene har kapslet inn og holdt kommunene i en gisselsituasjon. Selv om kommunene eier egne data krever de betalt for å hente ut data eller å foreta en integrasjon de kanskje allerede har laget før. Nå blir det diametralt motsatt og åpent, hevder Viland.

– Men ligger det ikke klare føringer om at offentlige IT-systemer skal være basert på åpne standarder og interoperabilitet?

– Jeg skal ikke si at det ikke har hjulpet, men gisseltaking har nærmest vært et premiss for mange av leverandørene i lang tid. Ofte kreves det «hardangersøm» for å få tilgang til data.

Motsatsen er å gjøre data tilgjengelig fra åpne grensesnitt, og det hører med i budskapet han vil fram til.

– Det er ikke integrasjonskostnadene vi skal leve på. Vi har API-er som kan spille andre gode. Det skaper et univers som gjør løsningene attraktive for flere kommuner og andre leverandører, sier Viland.

Mange kommuner i spill

Selskapet er spunnet ut av den større IT-bedriften Sysco. Offensiven nå kommer etter å ha vunnet flere offentlige anbud.

Deres løsning for barnehageopptak er nylig solgt inn til Arendal, Grimstad og Froland. De tre går live i løpet av januar 2018.

Og nå har de akkurat vunnet et anbud med Fredrikstad. Den løper over syv år og er verdt om lag én million kroner i året, etter det digi.no erfarer. Det er den første store kommunen som har valgt deres oppvekstadministrative system, som håndterer all organisering av barn og elever fra fødsel til 16 år.

Selskapet startet i nært samarbeid med hjemkommunene Karmøy og Tysvær, som har vært utviklingspartnere for løsninger myntet på skoler og barnehager.

Fremover håper de å kapre flere avtaler.

– Det er spennende tider og mange anbud ute. Flere av de store kommunene er i spill for innkjøp av nye løsninger innen skole-IT, sier Viland.

Eksemplene han trekker fram som kommende muligheter er Trondheim, Bergen, Sandnes, Sarpsborg, Værnes-regionen og et par kommuner til.

• Les også: Råde og Bærum kommune har nylig valgt Tieto sin løsning

Avfeier kritikken

En leverandør vi snakket med vedgikk at kritikken om innelåsing kan ha vært gyldig for 15 år siden, men vedkommende mente at det i dag er en urimelig påstand.

Tieto er den eneste av de tre største aktørene som vil svare. Og de kjenner seg ikke igjen i påstandene om fastlåsing av kunder.

– Det er en kritikk som ikke hører hjemme. Vi kjenner oss ikke igjen. Tilbakemeldingene fra kundene som vi har inngått avtaler med de siste ukene er at de verdsetter våre overordnede IT-arkitekturprinsipper som gjør at de er sikret fleksibilitet og innovasjon, og ikke er låst inne, sier Tietos kommunikasjonssjef Knut Ekern.

Derimot støtter han det Viland sier om at markedet for dataløsninger til oppvekstsektoren er spennende, og at det er mye som skjer og mange avtaler som enten skal fornyes eller kjøpes inn nå og i månedene som kommer.

Oppvekstløsningene Tieto tilbyr har ifølge Ekern en IT-arkitektur bygget på API-er som skal sørge for at løsningene til kommunene skal være fleksible «både nå og i fremtiden».

– Hver enkelt kommune har frihet til å bygge opp sitt eget økosystem av oppveksttjenester. Ved at API-ene ligger tilgjengelig på Github understøtter vi digitaliseringen i sektoren.

– Vi ønsker nye aktører velkommen på markedet, men oppfatter dette som et markedsføringsfremstøt fra deres side, konkluderer Ekern.