Det danske helsevesenet ønsker en gigant-sky: – Vi har et åpenbart behov

Offentlig sektor i Danmark har et kommunikasjonsproblem.

Spesielt skorter det kraftig på muligheten til å dele helsedata på tvers av regioner, kommuner og fastleger. Når sykepleieren på sykehuset ikke kan se hva pasientens egen lege har skrevet, går det i siste instans utover innbyggeren. Det forteller Anders Kühnau, leder for Danske Regioner, til Version 2.

Data følger nemlig ikke automatisk med pasienten. Derfor er det utfordrende for neste person i helsesystemet å få oversikt over hva som tidligere har skjedd i pasientforløpet – for eksempel når en pasient flyttes fra sykehjem til sykehus.

– Vi har mange forskjellige systemer, både i primærhelsetjenesten, i kommunene og i regionene. Vi har et åpenbart behov for å kunne dele data med hverandre.

Derfor har han tatt initiativ til en dialog med digitaliseringsminister Caroline Stage (M) om å etablere en nasjonal helsesky. Ifølge Kühnau vil dette være den mest effektive løsningen for å løse utfordringene med datadeling.

– Det er veldig viktig at vi vet hva som skjer på de ulike nivåene. Det finnes andre måter å gjøre dette på også, men hvis vi har tilgang til relevante data om en pasients forløp på tvers av sektorer, så kan vi helt klart forbedre pasientforløpene, sier han, og utdyper:

– Det er en moderne og effektiv måte å gjøre det på. Det stiller store krav til alle som skal levere data, særlig når det gjelder standardisering. Så det er ikke nødvendigvis enkelt å få til, men det vil være bra for datadeling.

Vanskelig datadeling i dag

I dag benytter helsesektoren seg av mange ulike fagsystemer som er avhengige av andre systemer for å kunne kommunisere effektivt.

Anders Kühnau forteller at den danske IT-leverandøren Systematic nylig har utviklet systemet Axon, som gjør det mulig for regionene å dele data med kommunene.

– Men i første omgang gjelder det de kommunene som også bruker Systematic. Det å gjøre data tilgjengelig for hverandre er mulig, men vanligvis krever det utvikling av et nytt system som må integreres med eksisterende løsninger.

Han ønsker seg en felles plattform som alle sektorer kan bruke til å dele helsedata mer fritt – men selvfølgelig kun når det er relevant for ansatte å få tilgang til informasjonen, presiserer han.

– Vi har helsehåndboken, hvor vi deler noe data, men vi har ikke én plattform hvor vi på den måten deler data. Det er det man kan få til med en helsesky, hvor alle – inkludert hele primærhelsetjenesten – deler data. Hvor kommunene deler data, og hvor vi deler data fra sykehusene.

Vil bruke KI i skyen

Akkurat nå diskuterer regionene en mulig helsesky sammen med representanter fra regjeringen og Kommunernes Landsforening, som del av arbeidet med en ny digitaliseringsstrategi.

– Vi presenterte ideen i fjor. Det vi gjør nå, er å diskutere mer bredt hvilke barrierer som finnes for å bruke skyløsninger i den felles offentlige digitaliseringsinfrastrukturen, sier Anders Kühnau.

Ideen diskuteres også i regjeringens KI-taskforce, utdyper han, for en viktig del av helseskyen er nettopp å kunne implementere mer kunstig intelligens i helsevesenet.

– Det er enorme mengder data man kunne dele i en slik helsesky, og det ville gi store muligheter hvis man tenker kunstig intelligens inn i løsningen.

– Hva slags potensial har KI i denne sammenhengen?

– Da kan man bruke kunstig intelligens til å hjelpe oss med å sette inn riktige tiltak til riktig tid. Og hjelpe oss med å organisere innsatsen rundt innbyggeren best mulig på tvers av sektorene. Vi vil få enormt mye innsikt dersom KI kan hjelpe oss med å identifisere mønstre for ideell behandling og optimal støtte i et pasientforløp.

– Noen vil kanskje være bekymret for personvernet når man snakker om kunstig intelligens og persondata. Hva mener Danske Regioner om det?

– Det er helt klart avgjørende at data ikke havner i feil hender, svarer Anders Kühnau og utdyper:

– Derfor må vi være sikre på at dersom man bruker kunstig intelligens og har lærende miljøer som en del av løsningen, så betyr ikke det at data sendes til steder vi ikke ønsker.

Det er blant annet en del av arbeidet til KI-taskforcen å vurdere om det er mulig å fjerne noen av de juridiske barrierene som står i veien for å ta i bruk kunstig intelligens i helsevesenet. Men det er viktig å finne en balanse, understreker Kühnau, slik at helsevesenet både kan bruke KI til å forbedre pasientforløp og samtidig beskytte innbyggernes persondata.

Artikkelen ble først publisert på Version 2 for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.