Frustrert over «annenrangs» Microsoft Azure i Norge

Skatteetaten vil bruke kunstig intelligens (KI) blant annet for å bekjempe svindel, men nå stanger de hodet i veggen.

Årsaken er opplevelsen av at Microsoft og Databricks nedprioriterer datasenteranleggene i Norge.

Mens de større Microsoft Azure-regionene på kontinentet eller over grensa til Sverige får den nyeste teknologien, må kunder som bruker Azures norske skyregion vente i uvisse – ofte i over et år.

– Vi føler på at det finnes et A-lag og et B-lag. Funksjonalitet kommer vesentlig raskere i andre regioner, og vi får ingen gode indikasjoner på når det kommer til Norge, sier Ketil Smaaskjær til Digi.

Han er seksjonssjef for IT, data og analyse i Skatteetaten. Mangelen på etterlengtet funksjonalitet er nå så kritisk at etaten vurderer å flytte deler av analysevirksomheten ut av landet.

Må se til Sverige

Smaaskjær peker spesielt på manglende støtte for store språkmodeller (LLM) og begrenset tilgang på GPU-kraft i norske Azure-regioner. GPU er de kraftige grafikkprosessorene som trengs for å trene og kjøre moderne KI-modeller.

– For vår del ser vi på om vi må ha en hybrid variant med analysedelen i Sverige og data i Norge, forklarer han.

Et konkret prosjekt som bremses er analysen av vedlegg til skattemeldinger. Skatteetaten ønsker å bruke KI for å prosessere enorme mengder dokumentasjon fra store bedrifter, men verktøyene som trengs for å integrere dette i sanntid finnes foreløpig bare i utenlandske regioner.

Inviterer til møte på Helsfyr

Smaaskjær luftet nylig sin frustrasjon i et innlegg på LinkedIn, som traff en nerve med over hundre reaksjoner.

Både i offentlig og privat sektor er det flere som melder om lignende utfordringer. Ansatte ved Politiets IT-enhet og Enova er blant de som har signalisert at de kjenner på de samme begrensningene i den norske skyregionen.

For å øke presset på leverandørene inviterer Skatteetaten til et felles bransjemøte på Helsfyr 5. mars. Både Microsoft og Databricks har bekreftet at de stiller.

– Jeg tror dette handler om at volumet i Norge er for lite, men leverandørene er ikke gode nok til å si det i klartekst. Det deles ikke hvilke tall de styrer etter for å prioritere en region, sier Smaaskjær til Digi.

Nye regler åpner skydøra

Tidligere har strenge krav til lagring av arkivdata i Norge fungert som en barriere mot utflytting. Dette er i ferd med å endre seg. Fra 2026 mykes arkivloven opp, noe som gjør det juridisk enklere å flytte digitale arkiver til utlandet.

Smaaskjær understreker at flytting ikke er gratis, da det medfører kostnader til migrering og klargjøring av nye regioner. Likevel kan det bli nødvendig dersom Norge fortsetter å bli nedprioritert.

– Mitt ønske er at Microsoft skal være klarere i sine veikart om hva vi kan forvente og når. Da kan jeg gå til ledelsen og si om en funksjon kommer i løpet av seks eller tolv måneder, avslutter Smaaskjær.

Han kan ramse opp følgende eksempler på Databricks-funksjonalitet som for tiden mangler i Norge: Serverless workspaces, lakebase, data classification, lakehouse monitoring, unity catalog metrics, databricks apps, databricks AI functions (unntatt ai_parse_document), AI-funksjonen ai_parse_document, agent bricks og mosaic AI model serving.

Microsoft er forelagt kritikken fra Skatteetaten, men selskapet har foreløpig ikke besvart våre henvendelser.