Green Mountain skal femdoble med sin hemmelige, utenlandske kunde

Mens vi venter på at distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland skal komme for å klippe snora som markerer at Green Mountain i går åpnet sitt tredje datasenter på Gran industriområde i Enebakk rett sør for Oslo, tar administrerende direktør Tor Kristian Gyland Digi.no med rundt hjørnet på DC3-nybygget. Der peker han sørover inn i oktobertåka.

– Her har vi begynt å grave for å bygge enda en modul, tilsvarende den vi åpner i dag. Framover ser jeg for meg at vi kommer til å bygge en slik omtrent hvert år framover. Ferdig utbygd vil anlegget her ha fem datasentre til den samme kunden som skal skal inn i senteret vi åpner nå. I tillegg begynner vi neste år å bygge et datasenter til andre, mindre kunder, forklarer Gyland.

Det er ikke gjort noen avtaler for dette samlokaliseringssenteret ennå, men Gyland sier at både norske og utenlandske selskap har meldt interesse.

Fremdeles hemmelig storkunde

Hvem den store, internasjonale kunden i DC3-senteret er, vil Gyland fremdeles ikke ut med, annet enn at det er en stor og internasjonal skyleverandør. Hemmeligholdet rundt datasenteret i Enebakk er omfattende, og bare Hofstad Helleland og hennes nærmeste medarbeidere fikk være med inn på omvisning - med fotoforbud. Alle andre måtte vente utenfor.

Innenfor er den hemmelige kunden så vidt i gang med å installere sitt utstyr. Hvor stor datakapasitet som skal inn, sier Green Mountain-sjefen at han ikke vet.

– Nå er vi ferdig med vår del, og kunden vil være ferdig med å sette opp sitt utstyr i løpet av et halvt års tid. Den installeringen har ikke vi noe med å gjøre, så hva som skal inn, har jeg rett og slett ikke noe forhold til. Men tommelfingerregelen tilsier at kunden investerer mellom 100 og 200 millioner kroner per megawatt strøm i anlegget. Denne modulen er på 4MW, så da vil det installeres utstyr her for inntil 800 millioner kroner - som kommer til å skiftes ut i løpet av 3-5 år, sier Gyland.

100 Green Mountain-ansatte i 2027

Tilgangen på strøm har vært avgjørende for at Green Mountain har etablert seg i Enebakk. Når Gyland peker østover, skimter vi høyspentmastene med kabler som sender 132 kilovolt høyspentstrøm forbi. Green Mountain har sikret tilgang på 75 MW strøm til datasentrene, og i følge Gyland står også fiberkapasiteten i området foran en større oppgradering. Så med tilgang på 75 mål tomtearealer ser Gyland for seg at selskapet vil utvide i mange år her.

DC3-datasenteret vil gi Enebakk kommune rundt 50 nye arbeidsplasser. Både Green Mountain og den hemmelige kunden har kontorplasser til fast ansatte i bygningen. I tillegg kommer vakt- og sikkerhetspersonalet. Med flere datasentre vil antall ansatte på anlegget øke, sier Gyland.

– Det blir jo ikke en lineær økning, men når anlegget er ferdig utbygd i 2025-2027 regner jeg med at Green Mountain vil ha omtrent 100 ansatte her. Også tallet på ansatte hos kundene vil vokse, og det vil trengs mer vaktmannskaper, sier han.

– Skaper arbeidsplasser

Det er ikke ofte en minister kommer for å åpne det tredje av noe, men når vi spør Hofstad Helleland om det er fordi hun vet hvem den store kunden som skal inn i DC3-senteret er, at hun har tatt turen til Enebakk, svarer hun benektende på det.

– Nei, jeg vet ikke hvem det er. Jeg er her fordi dette er en stor begivenhet for datasenter-næringa, og fordi åpningen er et godt eksempel på resultatene av regjeringens strategi for denne næringa, sier hun.

Før distrikts- og digitaliseringsminiseren klippet snor og erklærte datasenteret for åpnet, sa hun at regjeringen har fått utført en ringvirkningsanalyse som viser at Datasenter-industrien i 2025 vil ha skapt 11.000 nye arbeidsplasser i Norge.

– 11.000 nye arbeidsplasser innen 2025 - det er vel ikke bare ansatte ved datasentrene?

– Nei, mange av jobbene vil komme i leverandørindustrien. Etableringen av datasentre vil gi jobb til en rekke forskjellige fagarbeidere, alt fra elektrikere til kjølemontører.

– Har Norge nok folk til å fylle opp 11.000 arbeidsplasser på fire år?

– Ja, det har vi. Kommuner med attraktive arbeidsplasser opplever vekst, vi ser vi for eksempel at datasenter-etableringer har trukket til seg folk fra oljeindustrien.

Avgjørende grep

I talen sin trakk Hofstad Helleland fram regjeringens datasenterstrategi, som den satte i verk i 2018 som viktig for å få etablert datasenternæringen som en lønnsom industri i Norge. To av de viktigste tiltakene var fjerning av elavgiften for datasentre og at bruk og verk ikke lenger er egen kategori i eiendomsskatten. Det betyr at produksjonsutstyr og installasjoner ikke lenger inngår i beregningsgrunnlaget for eiendomsskatten.

Tor Kristian Gyland sier at disse grepene hver for seg har vært helt avgjørende for at det nå etableres datasentre i Norge.

– Det er opplagt at fjerningen av bruk og verk betyr mye, når det installeres utstyr for flere hundre millioner kroner i hvert datasenter, utstyr som dessuten skiftes ut hvert femte år eller så. Fjerning av elavgiften betyr 30 prosent reduksjon i strømprisen, men dette er ikke en særordning for datasentre. Grepet er at vi har fått status som kraftkrevende industri, og vi har akkurat de samme betingelsene som annen kraftkrevende industri, sier Gyland.

Ny datasenterstrategi på vei

Hofstad Helleland forteller at regjeringen nå jobber med å oppdatere sin datasenterstrategi, og vil presentere den nye strategien innen utgangen av juni neste år.

– Strategien vi satte i gang i 2018 handlet om å få etablert datasenter-bransjen som en lønnsom industri i Norge. Nå oppdaterer vi strategien for å utvikle denne industrien videre, sier hun.

Blant tiltakene som vil bli vurdert er ytterligere kompetanseutvikling i Norge, tiltak for å styrke norske datasentres klimastrategi og felles markedsføring internasjonalt for å tiltrekke utenlandske aktører.