– I dag blir alt kalt cloud. Det skaper forvirring hos mange kunder

LYSAKER (digi.no): Jo da, du kan selvfølgelig sette opp en Microsoft-database på en server i Oracles nettsky eller omvendt, men det blir ikke en løsning som virkelig utnytter alle fordelene med nettskyen utover deling av infrastruktur.

Dette sier Tore Bjelland, administrerende direktør i Oracle Norge, i et intervju med digi.no.

– Dette er kun en cloudtjeneste for infrastruktur, mens for programvaresiden vil dette fortsatt være å anse som en «on premise» -løsning, sier han.

– Ønsker du effekten av cloudparadigmet på selve programvaren, og å betale for denne som en tjeneste – i stedet for den gamle modellen som koster deg mer, hvor du ikke har mulighet til å betale bare for det du bruker – så leverer ikke vi den tjenesten for Microsofts database. Det er det Microsoft som gjør. På samme måte vil det kun være Oracle som kan tilby denne tjenesten for en Oracle-database.

Ekstrem skalering

For selv om det er besparelser å hente på at mange deler samme infrastruktur, sammenlignet med tradisjonelle hostingalternativer, er det på programvaresiden at den store besparelseseffekten kommer inn.

– Hele nettskyparadigmet dreier seg om ekstrem skalering. Det baserer seg på at man kan standardisere både prosess og produkt, og levere den samme tjenesten til alle i et veldig stort marked. Plutselig får du stordriftsfordeler i høyeste potens, sier Bjelland.

– I en overgangsperiode blir alt kalt for cloud, men det er først når du får inn den effekten som faktisk definerer cloudparadigmet, at du reelt sett får fordelene av det. Det er vanskelig for både våre og andres kunder å skille dette fra hverandre, for de hører forskjellige historier om hva som egentlig er cloud. Denne dimensjonen forvirrer mye i en slik periode, og derfor oppstår det et kompetansegap. Det vil rette seg opp etter hvert. Men er du sent ut med å dekke inn det gapet, kan du ende opp med å tape mye penger og tid ved å ta dårlige valg, sier Bjelland.

Utvikling av kjernekompetanse

Han opplever at man innen de fleste bransjer i økende grad er opptatt av utviklingen i egen kjernekompetanse. Det å forstå hva og hvem de faktisk er for sine kunder, og hvordan de kan sikre at dette er en rolle de fortsatt har i fremtiden.

– Da må du fokusere på akkurat dette, og la være å fokusere på alle de tingene ikke dreier seg om å komme dit. Det skiftet tror jeg at mange selskaper er i ferd med å gjøre, i alle fall mentalt sett, sier Bjelland.

Han nevner blant annet Ruter, som er ansvarlige for kollektivtrafikken i blant annet Oslo.

– De har mange ganger fortalt i foredrag at de ser på seg selv som et teknologiselskap, ikke et transportselskap av typen som eier og vedlikeholder busser eller båter. Det det handler om for selskapet nå, er reisende fra A til Å, og de kommuniserer med disse gjennom ulike digitale plattformer. Det de bruker tiden sin på, er den delen av verdikjeden deres som nå er definert som deres kjernekompetanse, forteller Bjelland.

Setter ut IT-driften

Han mener at det også i mange andre bransjer er slik nå at aktørene i større grad isolerer og setter ut de delene av verdikjeden som de ikke lenger anser som sin kjernevirksomhet.

– De må likevel ha et forhold til den delen av verdikjeden, for den påvirker deres egen, sier Bjelland.

IT-drift er en slik del av verdikjeden i virksomheter, som i økende grad isoleres og settes ut for leveranse av annen part.

– De beveger seg fra en verden hvor de bruker veldig mye av IT-pengene på å holde lysene i gang, på systemer og løsninger som egentlig ikke er en del av kjernevirksomheten. Systemer for innkjøp, logistikk, CRM, og så videre, er viktige for hvilket som helst selskap i dag. Det betyr mye at disse er bra og fungerer. Men de kan ikke bruke 80 prosent av kostnadene sine på dette og bare 20 prosent på innovasjon og utvikling av sine egen kjernevirksomhet, sier han.

Kompetansegapet

Samtidig oppstår det kompetansegapet som Bjelland nevner, fordi det skjer veldig store endringer på relativt kort tid.

– I «on premises»-verdenen hadde forretningsledelsen et større kompetanseområde innenfor det jeg vil kalle for anvendt teknologi. De visste hvordan teknologien fungerte og hvordan denne hang sammen med det som skjedde på forretningssiden, sier Bjelland.

– Når det skjer veldig store endringer i teknologien, så blir det mer komplekst å henge med på disse endringene. Da føler du at det krever så mye, at du sier til deg selv at det ikke kan forventes at du skal kunne alt dette. Så får man et kompetansegap hvor man mister evnen til å se anvendelsen av teknologi, fortsetter han.

Strategiske valg

Resultatet av dette, er at disse valgene blir noe IT-avdelingen må ta seg av alene, noe som skaper to store utfordringer, ifølge Bjelland.

– Det ene er at du som forretningsledelse har for liten kompetanse til å vurdere hvilken påvirkning teknologien har på din forretning nå og i framtiden. Dermed har du dårligere forutsetninger for å ta de riktige valgene. Det andre er at du flytter ansvaret for strategiske valg, som faktisk blir tatt, til en IT-avdeling som har mindre evne til å gjøre strategiske, forretningsmessige vurderinger, og som kanskje også sliter med kompetansegap som de må dekke inn på den teknologiske siden, sier han.

Bjelland mener at dette fører til et større skille enn ønskelig mellom teknologi og forretning.

– Jeg mener at digitaliseringsstrategi ikke er en IT-strategi. Det krever at forretningssiden faktisk løfter seg kompetansemessig for fortsatt å kunne inneha den rollen, å sette strategi. Den største utfordringen for selskaper jeg møter og snakker med, ligger der, fortsetter han.

Ikke så vanskelig

Bjelland innrømmer at det kan være tidkrevende å opparbeide seg den nødvendige kompetansen, men sier at mange tror det er mye vanskeligere enn det det faktisk er.

– Forståelsen baller på seg med en gang man begynner å forstå litt. Det er enklere å forutsi framtiden dersom man forstår det som skjer nå, sier han.

Ulike grader av sky

Oracles kunder har behov for å tilnærme seg nettskyen på ulike måter. Derfor tilbyr Oracle, som flere andre, både dedikerte ressurser i selskapets infrastruktur, og muligheten for å kjøre selskapets skytjenester på servere på innsiden av kundens egen brannmur.

– Det er fortsatt behov for å levere nettskyen på forskjellige måter i dag, og dette behovet må vi dekke. Men jeg tror dette vil endre seg, hvor det blir mer og mer i retning av en «public cloud», sier Bjelland.

– Vi har mange kunder i dag som baserer sine valg på applikasjonssiden på det samme rammeverket og den samme tilnærmingen til kravspec og strategisk viktighet, som tidligere, selv om de nå skal velge cloud. De prøver bare å overføre det hele til en annen måte å betale det på, sier han.

Bjelland mener at dette nok ikke er den beste måten å gjøre det på, i og med at det er et helt annet valg kunden skal ta.

– Vi ser at dette er i ferd med å bli mer modent, men for vår del er vi også avhengig av at kompetansenivået i markedet økes, slik at det gjøres mer fornuftige valg. Vi har samtidig tro på at når valgene begynner å bli mer fornuftige, så stiller vi selv sterkere, for vi er i posisjon til å være det fornuftige valget, sier han.

Nødvendig standardisering

Bjelland forteller at rollen som leverandør av nettskytjenester har ført til store endringer hos Oracle.

– Den nye verdikjeden med at vi skal levere programvare som en tjeneste, i stedet for at kunder selv tar ansvaret for alt som ligger rundt driften, er veldig annerledes enn bare å skrive og selge programvaren. Da må vi endre oss fullstendig som selskap, for å klare å gjøre dette, sier han.

Her kommer Bjelland også tilbake til dette med standardisering av tjenestene.

– Dette krever at vi har datasentre over hele verden, at vi ekstremt gode på effektivisering av driften, at applikasjonene vi lager blir mye mer standardiserte og bedre. Vi kan ikke ha en setting hvor tusen kunder har tusen applikasjoner med forskjellige oppsett. Vi er nødt til å ha dem like for å få denne effektiviteten. Det er en helt annen verden å støtte tusen forskjellige oppsett hos tusen kunder «on premises», enn å ha ett eneste oppsett. Med ett oppsett har du et helt annet potensial til å få kostnaden ned, effektiviteten opp, samt mye bedre utviklingstakt, kvalitet og funksjonalitet, sier han.

Posisjonering

Bjelland har ingen tro på at virkelig utnyttelse av nettskyparadigmet er noe små aktører kan få til.

– Det krever så mye investering for å utnytte denne effektiviseringseffekten at det ikke er alle leverandører som klarer å være med på den globale effekten, fordi de må investere milliarder for å bygge dette, sier han.

– Da får du en slik diskusjon om hva som er cloud og hva som ikke er det. Den diskusjonen fører til at det er veldig mange forskjellige forklaringer om hva cloud er. Da blir det vanskelig å forstå hva som er realitetene ved dette paradigmet. Selskaper som bruker mer tid på å forstå hvordan hele markedet, fra et makroperspektiv, blir påvirket av endringene nettskyparadigmet er med å skape, blir i bedre stand til å ta gode strategiske valg på et tidligere tidspunkt. Oracle er klare på hvor vi tror dette markedet kommer til å ende, og hva som driver og utvikler dette. Derfor er vår strategi tydelig rettet mot å være i en sterk posisjon for dette markedet, sier Bjelland.

Han mener også at det er viktig for Oracle å levere en stor andel av tjenesteporteføljen som kundene har behov for.

– Skal kundene dine få noe igjen for stordriftsfordelene, må du som en leverandør kunne levere en større del av porteføljen for å være sikker på at du også kan holde prisen konkurransedyktig, sier Bjelland.

Avhenger av AI og ML

Som digi.no nylig skrev, har Oracle nylig lansert nye skytjenester for kunstig intelligens (AI) og maskinlæring (ML). I den sammenheng trekker Bjelland fram et aktuelt bruksområde for slike teknologier som mange kanskje ikke tenker på.

– AI og ML har en ekstremt stor rolle i hele cloudparadigmet, noe vi ikke legger merke til i hverdagen når vi bruker nye nettskyapplikasjoner. De kommer til å være årsaken til at applikasjonene utvikles fortere, får høyere kvalitet og bedre funksjonalitet. Det at vi i det hele tatt kan drifte og levere tjenester på dette effektive nivået, er at det er AI og ML som ligger bak. Så grunnlaget for at vi kan levere AI og ML i nettskyen, er nettopp AI og ML, sier Bjelland.

Løsningsingeniør i Oracle Norge, Renée Wikestad, som også deltar under intervjuet, skyter her inn at Oracles Autonomous-database er automatisert ved hjelp av nettopp kunstig intelligens og maskinlæring.

– AI og ML er i bruk i infrastrukturen vår. Det danner grunnlaget for alt vi bygger, forteller hun.

Bjelland sier videre at mye at årsaken til at vi med nettskyen får tilgang til bedre teknologier til en billigere penge enn tidligere, i betydelig grad skyldes kunstig intelligens og maskinlæring.

– Det er egentlig der hovedbruken av AI og ML ligger for øyeblikket, forteller han.

Lukket øynene

Ett av områdene dette brukes på, er til forbedring av sikkerheten.

– De argumentene som var de sterkeste for ikke å gå til cloud for to år siden, er nå de sterkeste argumentene for å gå til cloud. Det syns jeg er ganske fascinerende. Sikkerhet er blant disse, sier Bjelland.

Han mener at overgangen til nettskyen har ført til at søkelyset har blitt satt på sikkerhet på en helt annen måte enn tidligere.

– Når man går gjennom sikkerhetsnivået i nettskyen, og stiller de samme spørsmålene «on premises», ser man at det er store forskjeller. Da oppdager en at denne verdenen representerer en arkitektur og å måte å tenke på som er helt annerledes sikkerhetsmessig enn det «on premises» noen gang har vært. Det er fordeler og ulemper, men fordelene er så ekstremt mye større, sier han.

– Dette har bidratt til å få påpekt ting som man lukket øynene for før, avslutter Bjelland.