Ikke overrasket over Microsoft-nei: − Lite å vinne på å bli med

Når Skatteetaten nå fornyer sin milliardavtale for skybaserte infrastruktur- og plattformtjenester, velger de å gå utenom den ferske fellesavtalen Markedsplassen for skytjenester (MPS) har fått på plass.

Fire store skyleverandører er på den ferske fellesavtalen. Det er ikke Microsoft. Skykjempen bak Azure valgte nemlig å gå fra forhandlingsbordet etter femten heldagsmøter.

Det er ikke så rart, mener André Lopez, partner i Kanzant.

− Når man allerede har en dominerende posisjon i offentlig sektor, er insentivene små for å delta i en avtale som strammer til vilkårene, sier han.

Derfor er det heller ingen overraskelse at en av de største kundene på den ferske fellesavtalen velger å gå utenom for å få tak i Microsoft-teknologi, mener han.

Fellesavtale uten Microsoft

318 etater, kommuner og fylkeskommuner står på kundelista på norgeshistoriens største sky-kontrakt. Avtalen har en verdi på inntil ti milliarder kroner, og har med seg AWS, Google, IBM og Oracle.

Men da avtalen ble signert i september var det snarere hvem som ikke var på avtalen som fikk oppmerksomhet.

Microsoft glimret nemlig med sitt fravær.

Det er ikke spesielt overraskende, mener det ferske selskapet Kanzant, som tilbyr rådgivning om skyanskaffelser.

På forespørsel fra Digi har Lopez sett nærmere på rammeavtalen.

− Er det ting ved denne avtalen som fremstår som uvanlig?

− Ja, sammenlignet med internasjonale skykontrakter er kravene i CIPS-avtalen strengere og mer nasjonalt orientert. Norsk jurisdiksjon, revisjonsrett helt ned i underleverandørleddet, krav til datalagring i Norge eller EØS og muligheten for oppsigelse uten kompensasjon er uvanlig i et globalt perspektiv, svarer Lopez.

Rammeverket gir økt kontroll og transparens for offentlig sektor. Men kontraktsmodellen skiller seg tydelig fra de modellene de internasjonale aktørene vanligvis tilbyr, mener han.

Lopez ser flere elementer i avtalen som ville vært vanskelig for Microsoft å godta.

− Definitivt. DFØs krav bryter med flere av de prinsippene Microsoft bygger sin globale kontraktsmodell på, sier han.

Det er særlig global dataflyt, internasjonal jurisdiksjon og standardiserte vilkår som gjelder likt på tvers av land Microsoft bygger sine modeller på. Derfor ville det vært krevende for selskapet å lage en særnorsk kontrakt, uten at andre markeder også ville begynne å etterspørre mer fleksible løsninger, mener han.

− Når selskapet allerede har en dominerende posisjon og selger betydelig volum gjennom eksisterende avtaler, er det ikke vanskelig å forstå at de velger å stå utenfor en avtale som gir kundene mer fleksibilitet og reduserer innlåsingseffekten, sier Lopez.

− Vil ikke endre seg over natten

Hvordan offentlig sektor kan redusere avhengigheten og legge til rette for reell konkurranse fremover, er det viktige spørsmålet, mener Lopez.

− I dag er riktignok store deler av den digitale grunnmuren i offentlig sektor tett integrert i Microsofts økosystem, og derfor vil ikke markedsandelene endre seg dramatisk over natten, sier han.

Han mener likevel fellesavtalene kan bidra til et mer konkurransedyktig marked på sikt.

− Tror du avtalen kommer til å bli brukt?

− Ja, men gradvis. De fleste offentlige virksomheter vil starte i det små, typisk i nye prosjekter eller avgrensede formål som ikke forstyrrer eksisterende Microsoft-miljøer. Over tid vil bruken kunne øke, både fordi virksomheter ønsker mer fleksibilitet og fordi flere politiske og regulatoriske føringer peker i retning av digital suverenitet og leverandøruavhengighet, svarer Lopez.

Derfor er Lopez heller ikke overrasket over Skatteetatens utlysning for kjøp av Azure-tjenester:

− At Skatteetaten nå går med et Azure-anbud er naturlig, ettersom etaten allerede har etablert løsninger og kompetanse på denne plattformen. CIPS-avtalene kan på sikt supplere slike miljøer der det er hensiktsmessig, men eksisterende investeringer og arkitektur vil fortsatt prege teknologivalgene.