Microsoft fester grepet om norske kunder i nettskyen: – Vi er overrasket over styrkeforholdet

BARCODE/BJØRVIKA (digi.no): Revisjons- og rådgivningselskapet har for første gang kartlagt hvor langt Norges største virksomheter i offentlig og privat sektor har kommet i bruk av nettsky.

Utbredelsen i dette storsegmentet er nokså beskjeden, ifølge rapporten «EY Norwegian Cloud Maturity Survey 2018 – current and planned adoption of cloud services».

Alle de spurte har skytjenester, men bare en liten andel av applikasjoner og infrastruktur er foreløpig satt ut til skyen. Undersøkelsen er basert på svar fra 126 IT-ansvarlige.

Respondentene scorer seg selv lavt på modenhet i bruk av nettskyen. Mange har likevel store ambisjoner om å ta i bruk både SaaS og PaaS/IaaS de kommende årene.

Litt under halvparten oppgir at de planlegger å utvikle nye skybaserte applikasjoner i 2018. Omtrent like mange oppgir at de i år skal utforme en skybasert strategi for virksomheten.

Samtidig viser rapporten at Microsoft har festet grepet som den soleklart største leverandøren av både skytjenester og sky-plattform til de største kundene her til lands, noe vi kommer tilbake til lenger ned.

Teknisk gjeld

Christian Mjaanes, partner og nordisk leder for EYs forretningsdivisjon technology consulting, peker på fire årsaker til at virksomhetene ikke er kommet lenger.

– Klart viktigst er kompleksitet i underliggende systemportefølje. De har legacy-applikasjoner og det er ikke enkelt å flytte ting ut i skyen. Det blir som å løfte spagetti og så henger det noe igjen, som grensesnitt eller referanser til andre systemer. Mange har teknisk gjeld, konstaterer Mjaanes.

Følgelig er det enklere eller nye applikasjoner som aktørene i hovedsak har valgt å sette ut i skyen.

20 prosent oppgir at de vil ha satt 80 prosent eller mer av systemporteføljen sin ut i nettskyen i løpet av 3-5 år.

Låst fast

Innelåsing til eksisterende leverandører eller såkalt «vendor lock-in», er et tydelig hinder mot å migrere applikasjoner ut i nettskyen. Det oppgir nær 7 av 10 i undersøkelsen.

Ifølge EY går det ikke an å lese noen kritikk mot konkrete leverandører ut ifra rapporten. Dette er bare noe de konstaterer ut ifra svarene, som er anonymiserte.

Informasjonssikkerhet, personvern og regulatoriske krav er tredje årsak til lav utbredelse av skymodellen. Her viser Ernst & Young til den nye personvernloven og GDPR-direktivet som trår i kraft om knappe fire måneder.

– Det har vært mange historier i media om dette siste året. Kanskje har det medført økt forsiktighet. På den ene siden er jeg overbevist om at skytjenester er sikkert nok – og sikrere enn mye av det som snurrer der ute i dag – men dilemmaet er at hvis først noe ryker, så ryker det i så stort monn, sier Mjaanes.

– Outsourcing har skapt mangel på kunnskap

Det fjerde og siste av hindrene EY trekker fram er mangel på kompetanse.

– En av våre hypoteser er at Norge har vært ganske flinke til å outsource. Dermed har man fjernet kompetanse på drift av IT-infrastruktur. Når man noen år senere skal tenke nytt med cloud, så er ikke kompetansen der lenger, sier Sophus Slaatta, ansvarlig for cloud-tjenester i EY.

Han peker på at outsourcing-leverandører har gjort store investeringer i egne datasentre, programvare og andre ressurser, med tilsvarende behov for avkastning. Dermed tror han de mangler incentiver til å hjelpe kunder over på IT-gigantenes plattformer.

– Bør bli større del av pensum

Kundene ønsker kanskje å ta i bruk Amazon Web Services (AWS) eller Microsoft Azure for nye løsninger, men det har ikke outsourcing-leverandørene nødvendigvis incentiver for å bistå med, sier Slaatta.

– Er det grunn til å advare mot kompetansemangel i Norge på drift av IT-systemer i offentlige skyløsninger?

– Vi sliter selv med å rekruttere den typen kompetanse. Alle gjør det. De som satser på å gå ut i skyen kjemper i et veldig lite talentmarked, konstaterer Slaatta.

Han mener slik kompetanse bør bli en større del av pensum ved landets universiteter og høgskoler. – Det samme gjelder kombinasjonen og sky og informasjonssikkerhet, legger kollega Christian Mjaanes til.

Skal virksomhetene lykkes med en nettskystrategi er det ikke bare å sette bort alt ansvaret og risikoen til en leverandør. Du må beholde en viss minimumskompetanse internt, selv for å kunne velge og styre leverandør, mener de.

Mange har erfaring og kompetanse innen drift av tradisjonell IT-infrastruktur. Dette er en kompetanse det er fullt mulig å bygge videre på.

– Jeg tror de i større grad må se på overgangen til nettsky som en mulighet for å bli mer attraktive i arbeidslivet. Det finnes en god del kurs og sertifiseringer på de største skyplattformene, både nettbasert og hos kursleverandører, sier Sophus Slaatta.

«Digital transformasjon»

Flest (70 prosent) svarer at digital transformasjon en den viktigste forretningsdriveren for å flytte IT-løsningene ut i nettskyen. Kostnadsreduksjoner kommer like bak med 68 prosent.

Når det gjelder faktiske opplevde fordeler er det skalerbarhet som oppgis å være viktigst med en svarprosent på 73 prosent. Nest ut er fleksibilitet i form av såkalt time-to-marked. Altså at det går raskere å få ut et produkt eller en tjeneste enn med tradisjonell drift. 54 prosent oppgir dette som en fordel.

Deretter følger blant annet forbedringer knyttet til effektiv drift (54 prosent). Halvparten av respondentene oppgir kostnadsreduksjoner som en fordel.

EY mener for øvrig at det kan være mye å hente på å kjøre anbud hvor de globale IaaS/PaaS-leverandørene må konkurrere på pris.

Microsoft klart størst: – Jeg ble overrasket

I Norge som resten av verden er det de internasjonale leverandørene som dominerer markedet for infrastruktur og plattformtjenester levert i nettskyen.

Men her har Ernst & Young gjort et funn de selv ble overrasket over. I Norge er det nemlig ikke verdensledende Amazon Web Services som ruver øverst.

Microsoft har en markedsledende posisjon både innen tjenester (Software as a service) og IaaS/PaaS (infrastruktur og plattform). Google har også en overraskende sterk posisjon i Norge innen IaaS/PaaS sammenlignet med selskapets globale markedsandel, mens Amazon er vesentlig svakere i Norge enn de er globalt.

– Jeg ble overrasket selv. 76 prosent svarer at de bruker Microsoft Azure, mens Amazon har 41 prosent, Google har 22 prosent og IBM ligger på 8 prosent, sier Sophus Slaatta.

• Globale tall: Amazon Web Services er større enn alle konkurrentene til sammen

Undersøkelsen viser altså et helt annet bilde i Norge enn globalt. Det er verdt å minne om at de har kartlagt de største virksomhetene. Dette er ikke representativt for mindre kunder.

Slaatta forklarer funnet blant annet med at Microsoft tradisjonelt står veldig sterkt i det norske markedet.

– Microsoft har også investert enormt i salgsapparatet sitt, og det gjør seg gjeldende også i dag når de hjelper virksomheter over på skyreisen. Undersøkelsen viser at de har klart det i stor grad, for eksempel med Office 365. De begynner nok også å høste fruktene ved større cloud-leveranser. Amazon har på sin side ikke etablert eget kontor i Norge per dags dato. De bistår norske kunder hovedsakelig fra Sverige. Da er man ikke like tett på kundene, sier han.

At også Google står sterkt i det norske storsegmentet, med en vesentlig sterkere posisjon enn de har globalt, vitner om at selskapets satsing lokalt ser ut til å lykkes.

– Google har begynt å rampe opp veldig og ansetter både selgere og mer tekniske rådgivere i Norge. Google har også en spennende teknologiplattform, som jeg tror har truffet store norske utviklermiljøer på en god måte, sier Slaatta.