Ny dom sår tvil om amerikansk sky: – EU har bygget et juridisk korthus under press fra industrien

En ny avgjørelse fra USAs høyesterett gir Donald Trump økt kontroll over uavhengige reguleringsorganer.

Det har utløst ny uro rundt datalagringsavtalen mellom EU og USA.

Dommen («Trump vs. Slaughter») kom i forrige uke og slår fast at den amerikanske presidenten har makt til å si opp medlemmer av det uavhengige kontrollorganet Federal Trade Commission (FTC).

EU-kommisjonen har siden 2023 basert den gjeldende dataavtalen, kjent som «EU-US Data Privacy Framework» på at nettopp tilsyns- og klageordninger som FTC fungerer som en uavhengig kontrollinstans for trygg behandling av europeeres persondata i USA.

Trump og tvil om amerikansk sky

Avtalen er bygget på dette og flere personverntiltak i USA som Donald Trump har utfordret siden han kom tilbake til makten i januar 2025. Blant annet gjorde han et viktig tilsynsorgan for europeisk personvern (PCLOB) beslutningsudyktig ved å si opp flere medlemmer.

Endringene og signalene fra USA har sådd tvil om hvorvidt den omfattende bruken av amerikanske skytjenester i Norge og Europa fortsatt vil være mulig, og om europeiske persondata er trygge hos USA-baserte digitale tjenester. Datatilsynet gikk i februar i fjor ut og anbefalte norske virksomheter å ha en exit-strategi fra amerikanske skytjenester.

– EU må oppheve EU–USA-avtalen

Den østerikske personvernaktivisten Max Schrems og hans organisasjon Noyb har sendt et formelt brev til EU-kommisjonen der de ber dem om å oppheve EU–USA-avtalen om dataoverføring på en ryddig måte.

Om den gjeldene avtalen blir opphevet, finnes det sterke politiske og økonomiske insentiver for å få på plass en ny løsning. Amerikanske skyselskaper har mange av sine kunder i Europa, og Europa er fortsatt i stor grad avhengig av amerikansk sky. Da den forrige avtalen «Privacy Shield» ble opphevet, fikk Joe Biden på plass personverngarantier for å lande den nye avtalen med EU.

Men ifølge Schrems er grunnlaget for enhver avtale om dataoverføring mellom EU og USA nå borte.

– Vi oppfordrer kommisjonen til å starte en ryddig utfasing fra amerikanske skytjenester – noe som ikke er enkelt, men dessverre uunngåelig, sier Schrems i en uttalelse.

– Kommisjonen bygde et juridisk korthus under press fra industrien. Nå som det åpenbart kollapser, må den ta ansvar, heter det videre.

Fra før har Max Schrems anlagt to søksmål som i 2015 og 2020 vant frem og ugyldiggjorde datidens dataoverføringsavtaler. Den siste Schrems-dommen slo fast at europeiske data må være like godt beskyttet i utlandet som i EU/EØS.

Varsler nytt søksmål

«Politisk har mange EU-medlemsstater allerede beveget seg i retning av en «digital suverenitet»-tilnærming og annonsert at de vil løsrive seg fra amerikanske leverandører. Noen amerikanske tjenesteleverandører går også over til separat databehandling i EU», skriver organisasjonen Noyb i uttalelsen.

– Men siden USA fortsatt utøver betydelig press på EU for å opprettholde flyten av persondata, vil Noyb også anlegge søksmål i løpet av de kommende ukene med mål om å få EU-domstolen til å ugyldiggjøre den nåværende avtalen, varsler organisasjonen.

Slike søksmål tar imidlertid vanligvis to til tre år før en endelig avgjørelse.

Datatilsynet: – Følg med

Inntil videre gjelder avtalen fortsatt, men hvis EU-kommisjonen eller EU-domstolen mener garantiene som lå til grunn for godkjenningen er svekket, kan de trekke den tilbake. Da kan overføring av persondata til USA bli ulovlig.

EU-kommisjonens talsperson Markus Lammert sier til avisen Politico at de har «merket seg» Høyesteretts avgjørelse og «nå vil grundig analysere av hvilke konsekvenser den eventuelt kan få for EU–USA-agendaen».

– Vi vet ikke hvordan disse institusjonene vil vurdere den seneste utviklingen, sier Tobias Judin, leder for internasjonal seksjon i Datatilsynet.

På kort sikt blir det opp til EU-kommisjonen å vurdere hvilken betydning denne høyesterettsdommen eventuelt får, siden det er deres oppgave å følge med på endringer i USA som kan påvirke avtalen. Saker i EU-domstolen kan ta mange år, så der er tidsperspektivet mer langsiktig, påpeker han.

– Det er fortsatt usikkerhet rundt adekvansbeslutningens fremtid, så vi anbefaler norske virksomheter å følge med og være forberedt på at det kan komme endringer, sier Judin.