Slik sikres norske datasentre mot ekstremværet

– Det er minst to konkrete utfordringer nå, om ikke flere. Det ene er flomfaren. Det andre man ser for seg, som kan inntreffe som en sekundær konsekvens, er bortfall av strøm og eventuelt fiberforbindelse, sier Bjørn Rønning, som er leder for Norsk Datasenterindustri.

Digi ringer ham mandag morgen for status på bransjens forberedelser og tiltak knyttet til ekstremværet «Hans» over store deler av Øst-Norge, som ifølge myndighetene kan bli det verste uværet på minst 25 år. Meteorologer og myndigheter frykter vann i kjellere, jordskred og ødelagt infrastruktur.

Topplederen i Green Mountain tar det likevel med ro.

− Vi er ikke bekymret, vi tar de forbeholdene vi må, men bygningene er bygd for å kunne motstå denne typen ting, sier Green Mountain-sjef Svein Atle Hagaseth på telefon til Digi.

Starter før tomta er kjøpt

Allerede i planleggingsfasen, når det gjelder vurdering av hvor man skal plassere et datasenter, så ligger klimarisiko på toppnivå når man kvalifiserer eller diskvalifiserer et område, forklarer Rønning.

– Anleggene er svært godt vurdert ut ifra mulig klimarisiko. Samtidig er det alltid sånn at det er en N-faktor her. N kan være 50 eller 100, eller kanskje man til og med får en tusenårsflom, som man ikke har sett for seg. Da snakker man i så fall om samfunnsutfordringer som er ekstremt vidtrekkende, sier Rønning.

Arbeidet med å sikre datasentrene starter altså før tomta blir kjøpt.

− Vi gjør grunnundersøkelser før vi kjøper tomt, og underveis under bygging. Vi bygger jo ofte på flate områder, jo flatere jo bedre for oss, sier Hagaseth.

Datasentreret i Enebakk er bygget på stein, og fjellhallen i Stavanger tåler at vannet stiger flere meter.

− Vi gjør en avveining av alle naturlige og menneskeskapte risikoer før vi kjøper tomta. Mange av kundekravene våre er nettopp relatert til slik risiko, sier Hagaseth.

Alle mann sendt for å gjøre sikringsarbeid

På Hamar bygges det nye datasenteret for Tiktok. Det er et flatt skogsområde.

Der har Green Mountain først lagt ti meter med stein, som har blitt komprimert for hver meter.

− Om vi er bekymret, er det mer for de bygningene som ikke er klare. Der sikrer vi godt, så det ikke regner og blåser ting inn på byggeplassen, sier Hagaseth.

Det viktigste er å passe på de som er på jobb, understreker han videre:

− Vi jobber ikke der om det er helsefarlige forhold.

På byggeplassene har selskapet mandag disse tiltakene:

• Alle mann er sendt ut for å gjøre sikringsarbeid.
• Sikre fallende gjenstander som ligger løst.
• Dekke til og sikre utstyr som er utsatt.
• Stopper alt arbeid på tak.
• Fortløpende vurdering av sikkerheten og eventuell stenging av bygg.
• Fortløpende vurdering av graving og arbeid på alle byggene.

Årvaken

Også Rønning mener datasenteraktørene i Norge tar sine forholdsregler, og at det dermed ikke er grunnlag for å miste noen nattesøvn.

– Dette er hendelser det er godt planlagt for i forkant. Strømutfall er man sikret mot ved å ha diesel-aggregat klare med drivstofftanker som skal sikre minimum 48 timers drift, eller mer. Når det gjelder fiberforbindelser er enkleste måten å sikre seg gjennom å ha redundans, det vil si flere fiberveier.

Bjørn Rønning er ikke kjent med at bransjeaktører har satt krisestab, men peker i stedet på at situasjonen følges tett.

– Det går på kontinuitet i virksomheten, man følger regelboka, tar forholdsregler og oppbemanner eller omdirigerer team. Dette er også ting man øver på, som en del av kravene til sertifiseringer. Det går både på brann, samt denne typen naturhendelser. Så jeg vil ikke bruke ordet krisestab, men man er åpenbart på alerten, konstaterer han.