Strømforbruket til datasentre på Østlandet femdoblet på ett år

Strømforbruket til norske datasentre på Østlandet er femdoblet i løpet av det siste året, viser statistikk fra kraftbransjeselskapet Elhub.

De innsamlede dataene viser at datasenter-virksomheter i strømområde NO1 (Østlandet) siden mai 2024 har økt døgnforbruket fra i underkant av 500 megawattimer til mer enn 2500 megawattimer i juli i år.

I de fire andre strømområdene vises ikke noen slik tydelig endring i utviklingen av strømforbruket til datasentrene.

Nye Green Mountain-sentre

Dataanalytiker Christoffer Sannes i statlige Elhub vil ikke navngi hvilke datasentre som kan ha ført til den voldsomme veksten på Østlandet.

Det er imidlertid noen kjente datasenteretableringer det siste året som nødvendigvis må ha påvirket strømforbruket. I oktober-november 2024 satte Green Mountain i drift det såkalte Tiktok-senteret på Hamar, og i september åpnet de et nytt senter ved sitt anlegg i Enebakk.

De tre datasenterbygningene som ble satt i drift på Hamar har en samlet kapasitet på 90 megawatt, mens bygningen som ble satt i drift i Enebakk, har en kapasitet på 10 megawatt.

Elhub ser ikke tegn til flere datasenteroppstarter enn de Digi peker på, men Sannes sier disse uansett ikke står for hele økningen i strømforbruket i NO1.

– Vi ser forbruksøkning ved mange av våre målepunkter, men ved de fleste målepunktene har økningen holdt et stabilt nivå, sier han.

Elhub-statistikken viser en tydelig vekst i dagsforbruket allerede fra første juni 2024. Det kan tyde på at også andre aktører har økt strømforbruket sitt, men etter det Digi får opplyst fra bransjehold, er det ikke uvanlig med testkjøringer en tid før nye datasentre settes i ordinær drift.

Hvis de nye Green Mountain-sentrene kjørte på full kapasitet døgnet rundt, ville det utgjort 2400 megawatt-timer i døgnet, litt mer enn de rundt 2000 megawatt-timene døgnforbruket til datasenter-virksomhetene i strømområdet har økt med det siste året.

Green Mountains kommunikasjonssjef Mette Berger Gulbrandsen skriver i en epost til Digi at det er vanskelig for selskapet å kommentere forbruksveksten til datasentre i strømområde NO1 ettersom de ikke har satt seg inn i noe kildemateriale, og at det av konkurransehensyn ikke er naturlig for selskapet å si noe om fordeler og ulemper ved ulike lokasjoner i Norge.

Elhubs datagrunnlag om strømbruken til datasentre baserer seg på målepunkter fra virksomheter som har valgt å bruke næringskoden for datasentre i Brønnøysundregistrene. Noen av målepunktene kan derfor være hos virksomheter som ikke er rene datasentre.

Lengst kø i sørøst

I Statnetts oversikt over datasentre som har fått reservert strøm eller har modne strømsøknader liggende i kø, har virksomhetene selv oppgitt at de er datasentre. Oversikten viser at det også framover ligger an til at det er i sør-Norge strømforbruket til datasentre vil øke mest.

33 av de 41 datasenterprosjektene som har fått reservert strømkapasitet, ligger i strømområde 1 og 2 (Østlandet og Sørlandet). Prosjektene her står for hele 2150 av de totalt 2706 megawattene som er reservert datasentre rundt om i landet.

I kapasitetskøen – køen av prosjekter som venter på å få behandlet søknader om strøm – er 33 av 60 saker fra strømområde 1 og 2, og disse sakene står for 3420 av de 4621 omsøkte megawattene.

I køen av umodne søknader, som må forbedres for å oppfylle kriteriene Statnett har satt for å behandle søknadene, er 8156 av 11.057 omsøkte megawatt ønsket til strømområde 1 og 2. 5558 Megawatt er i søknader levert i 2024 og 2025 – resten i saker helt tilbake til 2018.

– Veldig bra!

Reynir Johannesson, leder av bransjeforeningen Norsk Datasenterindustri, er ikke bekymret over de store forskjellene på hvor datasentrene stiller seg i strømkø.

– Dette er jo veldig bra, og et tegn på at samfunnet er i utvikling. Digitalisering er noe vi må sette av plass til i samfunnet, for det gjør oss i stand til å løse nye og viktige oppgaver. Jeg ville vært mer bekymret hvis strømforbruket til datsentre gikk ned, sier han.

Johannesson sier at datasentre fremdeles står for svært lite av det totale strømforbruket i Norge, og mener man må ha med seg fra hvilke nivåer strømbruken er blitt femdoblet.

Han sier at Datasenterforeningen under Datasenteruka i september vil legge fram prognoser som viser at økningen i Datasentrenes kraftbehov fram mot 2050 vil være langt lavere enn enn økningen man ser for seg i norsk kraftproduksjon i samme periode.

Flere flytter til sky

Han sier at mye av strømmen som brukes ved norske datasentre, har vært brukt andre steder før.

– Bedrifter går fra å ha dataene sine på egne servere til å bruke skytjenester i datasentrene, og dermed blir strømforbruket mer eksponert. Men serverne som bedriftene ikke lenger har i serverrommene sine, brukte også strøm.

– Men når strømbruken til datasentrene øker så ulikt i de forskjellige strømområdene, burde ikke datasentrene i større grad vært plassert andre steder enn på det sentrale Østlandet?

– Datasentrene vil være der strømmen er, men også andre kriterier har betydning, som kompetansetilgang, tilgang på annen infrastruktur og nærhet til de markedene dataene skal sendes til. Jeg skal ikke ta noen forretningsbeslutninger for medlemmene våre. Men forhåpentligvis vil man etter hvert se samme vekst i datasenteretableringer i Nord-Norge også.