USAs ambassade forsvarer skybruk i Norge

Trump-administrasjonen er fortsatt innstilt på å samarbeide med «likesinnede partnere» for å sikre at digitale verktøy forblir en drivkraft for frihet og innovasjon, ikke undertrykkelse, og at informasjonsfrihet seirer over informasjonskontroll.

Det skriver den amerikanske ambassaden i Oslo i en e-post.

Digi har spurt ambassaden om tilliten og påliteligheten til amerikanske skygiganter som Microsoft, Google og Amazon for norske brukere, etter de siste måneders debatt om tryggheten ved bruk av slike tjenester i Norge og andre europeiske land under Donald Trumps presidentskap.

Norske bedrifter og offentlige virksomheter lener seg i stor grad på disse tjenestene i dag, blant annet for e-post og annen kontorstøtte.

Trump-administrasjonen har tatt i bruk teknologiske tjenester i sanksjoner og tatt beslutninger som har svekket europeeres personvern i USA. Blant annet ble Microsoft-kontoen til den internasjonale straffedomstolens (ICC) sjefanklager Karim Khan stengt etter Trumps sanksjoner mot ham. Trump har også fjernet viktige sikkerhetsmekanismer som var grunnlaget for EUs godkjenning av overføring av personopplysninger til USA.

Ambassaden understreker at tillit til leverandører og rettsstaten er sentralt, og den skiller tydelig mellom demokratiske og autoritære regimer.

– USA er bestemt på å gjøre det mulig for folk å engasjere seg åpent på nettet, motta kritiske tjenester og informasjon fra sine regjeringer, utøve de grunnleggende ytringsfrihetene og dra nytte av økonomisk vekst, skriver de (se hele ambassadens svar nederst i saken).

Drar opp skille mot autoritære regimer

Ambassaden, som ikke oppgir noen talsperson, skriver at de deler partnernes bekymringer angående styresmakter som vilkårlig og ukritisk får tilgang til sensitiv informasjon og kritiske data, men avviser at dette gjelder USA.

– Vi avviser imidlertid enhver cybersikkerhetstilnærming som behandler skytjenesteleverandører som opererer i rettighetsbaserte demokratier på samme måte som land som er underlagt autoritær kontroll og uten sikkerhetstiltak for statlig innsamling og håndtering av sensitiv informasjon.

– Pålitelig IKT-utstyr og -tjenester kommer fra leverandører og forsyningskjedepartnere med hovedkontor i land som respekterer rettsstatsprinsipper og menneskerettigheter, og som konsekvent anvender sine lover via et uavhengig rettsvesen. Upålitelige leverandører kan manipuleres, forstyrres eller kontrolleres av autoritære regimer som ikke tar tilstrekkelig hensyn til personvern og menneskerettigheter, og som er altfor villige til å bruke økonomisk tvang og makt for å oppnå sine mål, skriver ambassaden.

– Leverandører som dette utgjør en sterk trussel mot kritisk infrastruktur, individuelt personvern, immaterielle rettigheter og nasjonal sikkerhet, skriver de også.

– Et ikke-svar

Seniorforsker Lars Gjesvik ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) forsker på samspillet mellom teknologi, handel og makt i internasjonal politikk. Han påpeker at svaret fra ambassaden forsøker å dra opp skillelinjene mellom autoritære stater og demokratier.

– Dette har vært den grove skillelinjen på spørsmål om global styring av teknologi i flere tiår, og er ikke noe overraskende. Det er også sant at det er forskjell på teknologiavhengighet til ulike regimer, og USA er jo tross alt fortsatt et demokrati og en rettsstat, sier han til Digi.

– Samtidig svarer jo ikke det egentlig på bekymringen, som er om man kan stole på amerikanske skytjenester med Trump. Det er vel mer et ikke-svar på flere av spørsmålene, legger han til.

– Krever politisk fingernemhet

Gjesvik understreker at Norge og Europa er ekstremt avhengig av amerikanske skygiganter og viser til at markedsandelen i Europa ofte anslås til 65–80 prosent.

– Det har aldri vært noen hemmelighet at det er fordeler ved at andre land er avhengig av din teknologi, mer enn bare økonomiske. For skytjenester har det handlet mest om etterretning, men i senere år også mulighetene for å utvikle kunstig intelligens. At Europa er avhengig av amerikansk teknologi, har alltid hatt en politisk og strategisk dimensjon, sier han.

Gjesvik mener amerikanske styresmakter nok lenge har vært klar over at denne avhengigheten gir muligheter og at det ligger mye makt i den. Men om man misbruker mulighetene det gir, øker sannsynligheten for at andre land gjør mottiltak, understreker han.

– Det er en vanskelig balansegang som krever politisk fingernemhet. Trump-administrasjonen er mye mindre fintfølende enn tidligere. Enten er de ikke bevisste på at dette skaper vanskeligheter for amerikanske selskaper i resten av verden, eller så bryr de seg mye mindre om det.

– Fra et amerikansk perspektiv er utfordringen at å bruke makt samtidig undergraver grunnlaget for den makten, sier han.

– Selskapene er i en skikkelig skvis

– Det er klart denne utviklingen ikke er gunstig for selskaper som ønsker å operere i både Europa og USA, sier forskeren.

Både politisk nivå og selskapene selv har lagt ned innsats over mange år på å finne løsninger som ivaretar både amerikansk og europeisk lovgivning, påpeker han.

– Så lenge problemene først og fremst dreide seg om personvern og beskyttelse av data, fantes det noen muligheter, men nå snakker man mye mer om oppetid og tilgjengelighet, og da blir det mye vanskeligere. Jeg tror de er i en skikkelig skvis, sier Gjesvik.

I Europa har det lenge vært en bevissthet om at avhengigheten av amerikanske skytjenester er en utfordring, samtidig har man slitt med å få på plass europeiske alternativer fordi den politiske viljen ikke har vært sterk nok, europeiske selskaper har vært for små og det europeiske digitale markedet fragmentert, ifølge forskeren.

Men som følge av usikkerheten Trump-administrasjonen har skapt, er det nå mye som tyder på at det er mer appetitt på å redusere avhengigheten og få til mer europeisk samarbeid, forteller han.

Det som har skjedd med Trump, er et slags paradigmeskifte, mener Gjesvik, både ved at forholdet mellom Europa og USA er mye mer anstrengt og at man som konsekvens snakker om skytjenester på en annen måte enn før.

– Én ting er hva som er uttalte ambisjoner i Europa, men det foregår nok mye arbeid som det ikke snakkes like høyt om. Man ønsker jo å beholde en god relasjon til USA, men det er en stadig bredere aksept i Europa for at man har eksponert seg for mye og at det er behov for en kursendring, legger han til.