Rapport: Nå bruker nesten halvparten av utviklerne lavkodeverktøy

Dersom det stemmer at veldig mange utviklere får brukt veldig lite av arbeidstiden sin på faktisk programmering (for abonnenter), er det viktig at de får gjort mest mulig i den tiden de har til rådighet. En undersøkelse gjort av Slashdata tyder på at mange utviklere nå velger å bruke «low-code/no-code»-verktøy (LCNC), blant annet for å øke sin egen produktivitet.

I undersøkelsen, hvor mer enn 20.000 utviklere fra 166 ulike land har deltatt, svarer 46 prosent av de profesjonelle utviklerne at de bruker LCNC-verktøy under deler av utviklingsarbeidet.

Ifølge Slashdata tilbyr LCNC-verktøy en visuell tilnærming til programvareutvikling, hvor deler at utviklingsprosessen abstraheres og automatiseres. Dette gjør det mulig for personer uten programmeringskunnskaper å lage egne applikasjoner, men verktøyene kan også potensielt redusere tidsbruken til profesjonelle utviklere.

Fortsatt behov for manuell koding

Ifølge undersøkelsen er LCNC-verktøy omtrent like mye i bruk blant profesjonelle og ikke-profesjonelle brukere, men de profesjonelle som bruker slike verktøy, ser ut til å bruke dem i en noe større andel av utviklingsarbeidet enn det hobbyutviklerne gjør. De fleste bruker likevel verktøyene bare i forbindelse med en firedel eller mindre av utviklingsarbeidet.

Slashdata mener det derfor er langt igjen før slike verktøy kan erstatte behovet for manuell koding.

Bruken av LCNC-verktøy avhenger i stor grad av hvor erfarne utviklerne er. Andelen som ikke bruker slike verktøy overhodet, er ganske jevn blant utviklere med opptil ti års erfaring. Deretter stiger andelen ikke-brukere ganske bratt. Men andelen av utviklere som bruker slike verktøy under en temmelig stor andel av utviklingsarbeidet – 75 prosent eller mer – er temmelig lik uansett hvor lang erfaring disse utviklerne har.

Særlig utbredt i Kina

LCNC-verktøy er spesielt mye brukt av utviklere i regionen som oppgis som Stor-Kina. Hele 69 prosent av de kinesiske utviklerne som har svart på undersøkelsen, oppgir at de bruker slike verktøy i noe utstrekning.

Også i Nord-Amerika er andelen høy, 57 prosent, men den i Vest-Europa er under gjennomsnittet, 33 prosent.

Stor tilstrømning til flere språk

LCNC-verktøy er ikke det eneste fokusområdet i undersøkelsen. Valg av programmeringsspråk er et annet, men her er det ikke de helt store overraskelsene. Ifølge Slashdata er Javascript det mest bruke programmeringsspråket for tiende gang på rad i den halvårlige undersøkelsen, og tilveksten er fortsatt stor.

Slashdata mener det nå er nærmere 17,5 millioner utviklere globalt som benytter Javascript, en oppgang på 5,2 millioner utviklere på to år og rundt 1 million det siste halvåret.

Python er med 15,7 millioner brukere ikke langt bak, og tilveksten er enda raskere. Hele 3,3 millioner nye Python-brukere har kommet til det siste halvåret. Slashdata mener det særlig er bruken av Python i forbindelse med datavitenskap og maskinlæring som bidrar til denne veksten.

Med 15 millioner brukere har Java en solid tredjeplass i Slashdatas rangering. Tilveksten på 5 millioner nye brukere på to år tyder på at språket er like aktuelt på mange områder som tidligere. I tillegg brukes det stadig mer innen AR- og VR-prosjekter.

Bredest interesse for AI-assistert utvikling

I undersøkelsen har utviklerne også blitt spurt om hvor interessert de er i ulike nyere og kommende teknologier.

Aller mest interesse er det for programvareutvikling assistert av kunstig intelligens. Hele 67 prosent av respondentene oppga interesse for dette. Over halvparten av utviklerne oppga også at de er interessert i teknologier som datasyn, robotikk, kryptovaluta, andre typer blokkjedeapplikasjoner, selvkjørende biler, kvantedatabehandling, droner, metavers, grensesnitt mellom hjerne og datamaskin, 5G/6G og samtaleteknologi.

Utviklerne er totalt sett litt mindre interessert i NFT-er (Non-Fungible Tokens), DNA-basert databehandling og lagring, edge-basert databehandling, haptisk feedback og «hearables», altså smarte enheter for bruk i øret.

Rekkefølgen er likevel en annen dersom man ser på hvor mange som enten har tatt i bruk teknologien eller holder på å lære seg den. Da troner kryptovaluta på toppen, foran andre blokkjedebaserte applikasjoner, NFT-er og programvareutvikling assistert av kunstig intelligens.