Hva skal til for å bli glemt på nett? Ett søk på navnet hans trekker fram en kriminell fortid

Mannen sonet en fengselsstraff fra 2015 til 2016 for narkotikabesittelse. I dag jobber han i Wayback, der han hjelper tidligere innsatte tilbake til samfunnet.

Samtidig forsøker han å få fjernet eldre medieomtale av sin egen kriminelle fortid.

Han er ikke alene. Det siste halvannet året har Slettmeg.no mottatt stadig flere henvendelser fra personer som vil redusere sporene etter seg på nettet.

Det forteller Marius Rødsland, seniorrådgiver i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

– Det vi oftere får spørsmål om nå, er fjerning av søkeresultater, sier han.

Vanskelig å få bort

Slettmeg.no er en veiledningstjeneste drevet av Norsk senter for informasjonssikring (NorSis), som gir råd om hvordan man kan få slettet personopplysninger på nett.

Så langt i 2026 har Slettmeg.no fått 84 henvendelser om fjerning av søkeresultat. Antallet lå på 47 i samme periode i fjor, oppgir Eivind Reiner-Holm i NorSis.

– Men tallene varierer noe over tid, sier Reiner-Holm.

Dette reiser også spørsmål om hvilke muligheter som finnes for å få fjernet søkeresultat.

– Google og Bing har funksjoner knyttet til retten til å bli glemt. Man kan be om å få fjernet innhold ved å oppgi en begrunnelse, for eksempel hvis det påvirker deg negativt, forklarer Rødsland.

– Samtidig må dette gjøres per søkemotor, siden de opererer uavhengig. Det kan være ganske omfattende arbeid, legger han til.

Selv med mye ressurser er det vanskelig å «vaske» bort informasjon på nett, ifølge Rødsland.

– Blir sittende igjen

– KI-oppsummeringen på Google gjør at hovedinntrykket av meg blir at jeg er kriminell og rusavhengig, sier mannen i Wayback.

Han har tidligere stilt frivillig opp i medieoppslag, men ønsker nå å redusere synligheten.

– Det er min egen skyld. Det var jeg som valgte å stille opp. Men konsekvensene er større enn man forstår der og da.

Mannen peker på utfordringer både i jobbsøking og dating.

– Når arbeidsgivere skal velge mellom kandidater, hvorfor ta sjansen på han som er kriminell?

Derfor har han bedt en rekke mediehus om å fjerne saker om ham.

– Pressen avpubliserer nesten aldri, men flere har fjernet etternavnet mitt eller avindeksert saken, sier han.

Avindeksering betyr at en nettside eller lenke fjernes fra søkeresultatene i søkemotorer som Google og Bing, ifølge Datatilsynet. Dermed vil den ikke lenger dukke opp når noen søker etter den.

Selve innholdet blir imidlertid ikke slettet. Det eksisterer fortsatt, men er vanskeligere å finne fordi det ikke lenger vises i søkemotoren.

Mannen opplever fortsatt at det dukker opp mye uønsket ved søk, og vurderer nå å endre navnet sitt.

Ikke en absolutt rett

Retten til å bli glemt er regulert i artikkel 17 i personopplysningsloven, og gir i noen tilfeller rett til å få slettet personopplysninger.

Men retten er ikke absolutt.

– Retten til privatliv og personvern og retten til ytrings- og informasjonsfrihet er to grunnleggende og likeverdige rettigheter, sier Jeanette Dyrkorn i Datatilsynet.

– Når noen ber om å få fjernet søkeresultater ved søk på navnet sitt, må dette veies opp mot allmennhetens interesse i opplysningene.

I 2025 fikk Google 7690 norske forespørsler om å fjerne søkeresultater fra søkemotoren. 65 prosent av dem ble innvilget.

Ifølge selskapet vurderes forespørsler individuelt. Avslag kan skyldes tekniske forhold, duplikater eller at andre løsninger finnes.

– Får kanskje tre i året

I arbeidet med saken kom Digi over flere advokatfirmaer som reklamerte for at de kunne hjelpe kunder med å fjerne søkeresultater i søkemotorer, som Sørlandsadvokatene og Advokatfirmaet Danielsen.

Constance Jessen Holm i advokatfirmaet Lund & Co. sier hun får få slike henvendelser, ofte knyttet til mindre alvorlige forhold.

– Det handler ofte om opplysninger folk mener er usanne eller ærekrenkende, sier hun.

Andre saker gjelder for eksempel kjøp og salg av bolig.

– Jeg får kanskje rundt tre slike henvendelser i året, sier hun.

– Men den tekniske oppfølgingen er jeg ikke involvert i, legger hun til.

Uenige om praksis

Advokat Olle Nohlin i Matrix Advokater peker på tre måter å jobbe på:

– Enten kontakte kilden og be den fjerne oppslag, noe vi som regel får nei på. Eller jobbe med søkemotoroptimalisering, slik at annet innhold kommer over den negative omtalen, sier han.

En tredje metode er såkalt «swamping», der nytt innhold publiseres for å skyve ned eldre treff.

– På samme måte som man kan leie inn PR-rådgivere for å bygge et omdømme, kan man også forsøke å redusere synligheten av negativ omtale, sier Nohlin.

Ikke alle advokater er komfortable med dette.

Advokat Gunhild Lærum sier hun ikke ville tatt slike oppdrag.

– Det er et advokatetisk spørsmål. Hvis det er urettmessig omtale, kan man be om å få det fjernet, men det rydder pressen ofte opp i selv, sier hun.