Sensorer, såpefri vask og dagslys gjennom fiberkabler: Slik skal de teste fremtidens boligbygg

VOLLEBEKK, OSLO (Inside Telecom): I et seks-etasjers nybygg på Vollebekk i Oslo tester boligbyggeren Obos ut bruk av fellesarealer, boformer og tekniske løsninger i jakten på den beste opplevde bo- og livskvaliteten for fremtidens boligbygg. Bygget, som har fått navnet «Obos Living Lab», har 34 utleieleiligheter i ulik størrelse og varianter, som i disse dager fylles opp med de første leietakerne.

Alle systemer og det tekniske anlegget i bygget er integrert og knyttet sammen. Det skal gjøre at Obos kan lære om hvordan bygget fungerer, og se hvordan systemene brukes sammen med leietakerne. Erfaringene vil boligbyggeren ta med seg i fremtidige boligprosjekter.

– På mange måter minner det tekniske systemet om et veldig moderne hotell eller næringsbygg, men jeg har ikke sett eksempler på andre boligblokker som er så integrert. Det kan gi oss veldig nyttig informasjon om hvordan boligblokker og boliger fungerer, sier daglig leder Ingemund Skålnes.

– Vi har fokusert på størst mulig åpenhet i protokoller, som gjør at vi kan koble på mest mulig nye komponenter underveis når vi skal teste ut nye innovasjonsprosjekter, sier han.

Tiårsperspektiv

15 partnere, bestående av både internasjonale giganter og små gründerselskaper, får teste ut sine innovative løsninger i bygget. Blant disse er Eaton, Ikea og Elko.

– Alle som er med er for det første veldig fremoverlent og ønsker å flytte bransjen i en mer bærekraftig retning. I tillegg ønsker de å samarbeide på tvers og utfordre hverandre, sier prosjektleder Ørjan Hurv i Obos Living Lab.

Prosjektet har et tiårsperspektiv, og Obos ser for seg endringer underveis og tilførsel av nye partnere og prosjekter i hele perioden.

– Det har vært veldig stor pågang av folk som ønsker å teste ut ting i labben, så vi har måttet takke nei til flere for å få den rette miksen for leietakerne, forteller de.

Trådløs teknologi og energistyring

Eaton, en global leverandør av energistyringsteknologi og -tjenester, har hele fjerde etasje i bygget, med seks leiligheter til disposisjon for å prøve ut ulike smarthusløsninger, blant annet trådløse brytere og et nytt og sikrere sikringsskap. Selskapet vil de kommende årene levere trådløs teknologi til flere Obos-prosjekter, deriblant boligprosjektene Storøykilen og Nansenløkka på Fornebu.

Løsningene fra Eaton skal gjøre det enkelt å styre blant annet varme, lys, solskjerming og tekniske apparater gjennom trådløse brytere, sensorer eller app. Systemet kan om kort tid kobles opp mot alt fra taleassistenter til robotstøvsugere og smarte ringeklokker, ifølge Øystein Engebretsen som leder smarthus-satsningen til Eaton i Norge.

Han sier i en pressemelding at Eaton-teknologien reduserer både tid og avfall i byggeprosessen, blant annet fordi man med trådløs teknologi slipper å trekke tusenvis av meter med unødvendige kabler. Selskapet har også utviklet et pre-konfigurasjonsverktøy som skal bidra til en smidig byggeprosess og forutsigbare leveranser, sier han.

Eaton vil ha en dedikert applikasjonsingeniør som skal følge beboerne fra innflytting med basis smarthus-infrastruktur, til videre stegvise oppgraderinger av leiligheten med potensielle tilvalg.

Eaton vil også teste ut elbillading med bruk av batterier med styringsteknologi i byggets kjeller. Dette fordi manglende kapasitet i lokale strømnett gjør det problematisk å gi beboere skikkelig tilgang på elbillading flere steder i Norge, ifølge selskapene.

Batteriet kan i tillegg handle strøm på tider av døgnet der prisen er lav, og kutte kostbare topper i strømforbruket, ifølge Hurv.

Såpefri klesvask

Leietakerne i bygget kan ved hjelp av sensorer automatisere ulike moduser for hva som skal være på og av basert på om noen er hjemme eller ikke. Funksjonene kan også styres både med en app og med en vanlig bryter.

– Energistyring er en viktig del av det. Det er både et kostnadsspørsmål for folk og et klimaspørsmål, sier Skålnes.

I første etasje er blant annet et fellesvaskeri bygget i samarbeid med selskapet Common, som bruker bygget som en testarena for å prøve ut sine løsninger.

– Med vaskeriet ser vi på mulige tjenester rundt et felles vaskeri, men også det å gjøre selve vaskingen miljøvennlig. Konseptet går ut på å avionisere vannet på vei inn i maskinen, noe som gjør at det tiltrekker seg det som er skittent og du kan vaske uten såpe. I tillegg filtreres mikropartikler som mikroplast fra vannet på vei ut, sier Skålnes.

Dagslys med fiberkabel

Blant partnerne er også gründerselskapet Incube Lighting, som piloterer innhenting og simulering av dagslys til steder i bygg der det er dårlig dagslys i utgangspunktet. Det kan typisk være kjernen i bygget, eller i større transformasjonsprosjekter av eldre næringsbygg som er veldig dype, og det er vanskelig å bruke arealet i midten fornuftig.

Incube Lighting samarbeider med fagmiljøer i Barcelona, og dagslysprosjektet er en del av et forskningsprosjekt sammen med en doktorgradsstudent fra ETSAB (Escola Tècnica Superior d'Arquitectura de Barcelona).

Konseptet går blant annet ut på å hente lys fra taket via samlere med speil som tar dagslyset inn til en fiberoptisk kabel med mange ulike tråder. Denne frakter lyset ned, og fordeler det utover en flate med flere hundre dioder, forteller Skålnes.

– Det gjør at i stedet for å få én enkel flate med lys, vil du få opplevelsen av for eksempel en sky som går over, sier han.

I tillegg til å hente inn lyset, forsterkes det gjennom simulering. Ulike konfigurasjoner og kombinasjoner av løsningene skal prøves ut over en treårsperiode. Blant annet vil det være mulig å bruke lys fra en annen dag. Lysflaten som allerede er på plass i første etasje, tar foreløpig kun i bruk simulering av lys.

– Vi vil se på hvordan vi på sikt kan få dette inn i våre boligprosjekter for å få en bedre planløsning som tilfredsstiller beboernes krav, for eksempel i dype næringsbygg som kan transformeres i stedet for at de må rives, noe som medfører store belastninger for klima og miljøet, sier Hurv.

– Betydelige investeringer

Bygget har kostet Obos 180 millioner kroner, som er betydelig mer enn hva de normalt ville brukt på et boligbygg av samme størrelse. Det gjøres også en betydelig investering i å drive prosjektet over ti år, forteller Hurv, som påpeker at Obos har som mål å bygge flere tusen boliger årlig i Norge og Sverige de kommende årene.

– Det er viktig å investere i de tjenestene vi skal fylle de byggene med, og at det fungerer så optimalt som det kan, sier han.

– På hvilken måte vil dere tjene på dette økonomisk?

– Vi tror ikke vi kommer til å finne ut store, revolusjonerende ting, men heller mange små ting. Det kan være alt fra meterne med kabel vi sparer, til å kunne bygge boliger som folk vil ha. Man kan tenke seg at et felles vaskeri vil gjøre at folk får mer plass i boligen sin til andre ting, men da må det fellesvaskeriet oppleves som en bedre løsning. Kanskje det vil fungere for noen boliger, men ikke alle. Vi går inn med et åpent sinn, uten å vite akkurat hva vi lærer underveis, sier Skålnes.

Vil finne kundens behov

Ørjan Hurv forteller at de tror forventningen til å ha et smart hjem kommer blant Obos’ medlemmer, og at de ønsker å bruke labben til å finne ut hva de skal levere – og ikke levere.

– Det er veldig mye sterke meninger om smarthusløsninger. Det er mange som mener de har den beste løsningen, eller vet hvordan ting skal være – eller at de ikke skal ha noe. Vi ønsker å sammen med beboere lære hva som funker over tid. De små enkle tingene er viktig: Bryteren kan være så smart du vil, men den må alltid funke. Vi er opptatt av at de løsningene er riktige før vi implementerer dem i andre prosjekter, utdyper Skålnes.

– Batteripakken i kjelleren er et konkret svar på et behov som kom veldig fort. Plutselig økte elbilsalget helt vanvittig, og folk forventer nå at de skal kunne lade elbil om de har parkeringsplass. Men realiteten er at mange bor i borettslag der det ikke er nok strømkapasitet. Det å ha gode løsninger som gjør at du likevel kan få til elbillading, blir interessant å teste, legger han til.

Venter tilbakemeldinger

Beboerne betaler full leiepris, og skal gi Obos tilbakemelding på løsningene gjennom å svare på jevnlige spørreundersøkelser og delta i workshops.

Prosjektleder Hurv og daglig leder Skålnes i Obos Living Lab forteller at de blant annet er interessert i å få tilbakemeldinger om hvorvidt løsningene er kompliserte eller ikke, og om hva slags integrasjoner de ønsker mot løsninger de selv måtte ha.

Eksempelvis vil det kunne være aktuelt å teste løsninger for utleiebooking eller hjemlevering via de digitale låsene. Men aller nyttigst er tilbakemeldinger om uforutsette ting fagfolkene ikke har tenkt på i det hele tatt, forteller de.

Dataene som systemene i bygget generer, samler Obos inn og administrerer.

– Alt skjer på bakgrunn av frivillig samtykke. Vi er avhengig av at de som er her alltid vet hva som samles inn og formålet med det, sier Skålnes.