Relansering av Smittestopp kan ta 90 dager. Det står mellom tre alternativer

Folkehelseinstituttet (FHI) ønsker snarest mulig å relansere Smittestopp, som må endres etter at Datatilsynet nedla forbud mot behandling av personopplysninger i smittesporingsappen.

Grovt sett står valget mellom å tilpasse den egenutviklede appen, å lage en helt ny løsning basert på de åpne grensesnittene til Google og Apple, eller en kombinasjon. Se faktaboks for flere detaljer.

Det var Dagens Medisin som først skrev om de tre ulike alternativene, samt at myndighetenes første smitteapp kan bli skrotet.

En ny start

Konklusjonen lar foreløpig vente på seg, ifølge assisterende direktør ved FHI, Gun Peggy Knudsen.

– Dette kommer til å fortsatt ta noe tid. Det skyldes at det er ganske vanskelige valg vi står overfor. Det er også et par dilemmaer. Ideelt skulle vi gjerne hatt en kombinasjon, som ikke er mulig i dag. Det betyr at vi er nødt til å velge noe bort, sier Knudsen til Digi.no.

Hun bedyrer at de jobber så raskt de kan. Det kommer til å ta noe tid å få på plass ny løsning.

– Jeg har sagt at med en god dose realisme, så kan det fort ta tre måneder. Det kan være krefter som ønsker å fremskynde det, men dette blir litt som å starte på nytt, sier Gun Peggy Knudsen.

FHI ønsker å være helt trygge på at løsningen både tar hensyn til personvern, samt nytteverdien totalt sett for smittevernet i utbruddshåndteringen, men også forhold som appens brukervennlighet.

Nærkontakt via Google/Apple

Hvis man legger til grunn en vurdering av teknologi, og muligheter for å identifisere flest mulige nærkontakter av en smittet person, så taler mye for Google og Apple sin løsning, ifølge FHI.

– Når de har slått seg sammen, så klarer de å gjøre veldig mye mer med programvaren og plattformene sine enn det vi kan. Hvis du vektlegger teknologi i vurderingen, så er det valget ganske åpenbart. Det er også klart at dette vil være en personvern-vennlig løsning, mener FHI-direktøren.

Bruk av gigantenes «korona-API-er» er en såkalt desentralisert løsning. Det betyr at data om brukerne ikke lagres i en sentral database, men ute på hver enkelt mobiltelefon.

Løsningen samler ikke inn stedsinformasjon, kun at det er vært kontakt eller nærhet til andre. Det er enhetenes Bluetooth-radio som benyttes til slik sporing.

Denne modellen umuliggjør mer generelle analyser som FHI har ønsket seg, blant annet å skaffe oversikt over kontakthyppigheten i befolkningen generelt, samt analyse knyttet til regioner og områder.

– Vanligvis når vi jobber med tiltak, så er vi opptatt av å måle effekten av tiltakene. Det lar seg ikke gjøre med bruk av API-ene til Google og Apple etter at appen er satt ut i live. Meg bekjent er den eneste oversikten de tilbyr av hvor mange som bruker appen til å varsle om smitte, sier Knudsen.

Kan bli satt ut på anbud

Uavhengig av hvilket alternativ FHI lander på, så vil også vurderinger av kostnadene være en del av bildet. FHI har fortsatt et samarbeid med Simula om utviklingsarbeid, men de er også åpne for at oppdraget kan bli satt ut på anbud.

– Vi har en avtale og god dialog med Simula i forbindelse med Smittestopp-appen i dag. Men hvis vi skulle gå for Apple/Google-alternativet og sier at det blir den nye løsningen, så er det ikke utenkelig at selve appen kanskje bør legges ut på offentlig anbud, bekrefter Gun Peggy Knudsen.

– Hvor raskt kan FHI få på plass en ny fungerende løsning for smittesporing?

– Så fort vi kan. På den ene siden haster det masse, fordi vi fortsatt er i en pandemi-situasjon. Dessuten ser vi nå at det er en økende smittetrend. Eksempler bare de siste dagene viser at digital smittesporing hadde vært nyttig, hvis det fungerte slik det i teorien skal. Særlig i forbindelse med eksempelvis arrangementer og større folkesamlinger, hvor man ikke vet eller husker hvem man har vært i nærheten av, avslutter FHI-direktøren.

Erna Solberg savner appen

Statsminister Erna Solberg (H) åpnet i dag den digitale Arendalsuka i regi av IKT-Norge, et arrangement som ble sendt direkte med videostrømming.

Under en paneldebatt ble statsministeren spurt om hvilke refleksjoner hun gjorde seg rundt Smittestopp og personvern.

– Jeg er jo tilhenger av den appen, for å være helt ærlig. Men når vi stengte den ned, så var det så lavt smittetall at den ikke hadde noen verdi, men når smittetallene øker ville jo den gitt en støttefunksjon til eksempelvis sporingsarbeid. Pluss at vi ville fått – og det var jo den omdiskuterte biten – den viten som vi ville fått informasjon om, hvor er det smitten sprer seg. Så hadde vi kanskje også sett hvilke situasjoner det var viktigst å regulere på, sa Solberg.

Reise med kollektivtrafikk ble nevnt som eksempel på situasjoner der man ikke kan vite hvem du har sittet ved siden av. Og uten mulighet for å følge smittesporing på en god måte, så kan munnbind bli aktuelt. Det vil regjeringen komme tilbake til, fortalte hun.

Statsministeren sier at personvern er grunnleggende. Hun er også tilhenger av at vi skal gi samtykke til å dele opplysninger, samt at innsamling av data i mest mulig grad bør skje gjennom anonymisering.

– Men samtidig må vi ikke bli så redd for å samle inn data, hvis vi kan ha på plass disse viktigste tingene, til at vi stopper den utviklingen vi trenger, mente Erna Solberg.