Med budet på 515 mill. for Sola Bredbånd, danket Infranode ut 34 andre kjøpere

For halvannet år siden gav Sola-politikerne grønt lys til å selge det kommunale fiberselskapet Sola Bredbånd for 350-400 millioner kroner. Da salgsavtalen med det svenske infrastrukturfondet Infranode ble underskrevet i forrige uke, var prislappen 515 millioner kroner. FrP-, Ap-, KrF- og Sp-politikerne i Sola kommunestyre (Høyre, Venstre, SV og MDG stemte imot salg) er svært fornøyde med avtalen.

I et innlegg i lokalavisa Solabladet begrunner flertallspolitikerne hvorfor de stemte for salg, og der skriver de blant annet at timingen for salget var svært god. Infranode hadde nemlig nettopp «vært i finalen om kjøp av Telenor sitt fibernett, og tapt». Inside Telecom omtalte salget av Telenors fibernett, blant annet i artikkelen: «Telenor etablerer fiberselskap. Selger 30 prosent til KKR»

Infranode var derfor ekstremt motivert for å plassere plassere midler i en investering med langsiktig moderat avkastning, skriver politikerne.

Inside Telecom klarte i går ettermiddag ikke å komme i kontakt med Infranode eller Erik Botnevik, som er leder for Infranode Norge, for å få deres versjon av motivasjonen bak kjøpet.

Men i meldingen Infranode sendte ut etter at salget var klart fredag, sier Botnevik at de er imponert over den ledende rollen Sola Bredbånd har tatt lokalt.

– Fibernett har blitt en uunnværlig del av infrastrukturen, og vi ser store muligheter for videre utbygging i Norge, påpeker han.

– 35 ble forespurt

Flertallspolitikerne i Sola skriver i Solabladet at forespørselen om å kjøpe Sola Bredbånd ble sendt ut til 35 aktører.

– Av de forespurte kom Infranode med det klart beste budet, skriver politikerne, og forklarer at Infranode også var det alternativet som var minst konfliktfylt i forhold til kommunens nære samarbeid med Lyse. Hvis Sola Bredbånd hadde blitt solgt til andre industrielle aktører, kunne samarbeidsklimaet med Lyse sett veldig annerledes ut, skriver politikerne.

Sola Bredbånds fiber er mørk, og Lyse er den desidert største leietakeren med sine 8000 kunder i privatmarkedet. I tillegg har flere andre operatører rundt 650 kunder i bedriftsmarkedet. Sola er også den tredje største kommunale eieren av Lyse-konsernet, etter Stavanger og Sandnes, med en eierandel på drøyt åtte prosent.

Sola-ordfører Tom Henning Slethei sier til Inside Telecom at de 35 aktørene etter det han har fått opplyst fra Alfa Corporate Finance, som tilrettela salget for Sola kommune, var det både finansielle og industrielle aktører blant de 35.

– Jeg vet ikke hvor langt Alfa gikk med de ulike aktørene, men vi signerte jo nylig en langsiktig avtale med Lyse som gjør at de vil være hovedoperatør på nettverket de neste 20 årene, så da var vel det mest de finansielle aktørene det var aktuelt for å kjøpe selskapet.

Uten den avtalen tror Slethei at det nok ville vært flere industrielle aktører som hadde vært interessert i å kaste ut Lyse fra Sola-fiberen.

Kutter Solas gjeld kraftig

Flertallspolitikerne i Sola skriver at de 515 millionene fra salget av Sola Fiber vil føre til at kommunens gjeldsgrad vil bli under den selvpålagte grensen på 60 prosent for første gang på 15 år.

– 500 millioner kroner mindre i gjeld vil frigi mer enn 30 millioner til driftsbudsjettet. Og selv med normalt forsvarlig utbytte fra Sola Bredbånd i uoverskuelig framtid, ville ikke handlingsrommet på driftsbudsjettet blitt så bra som det salgsinntektene sørger for, skriver politikerne.

De mener kommunen bør være veldig fornøyd med at den nye eieren er en så langsiktig investor som Infranode, og skriver at fondet har en investeringshorisont på mer enn 25 år.

Politikerne skriver også at da de ga grønt lys for å utrede et mulig salg for 18 måneder siden, så så de for seg en salgssum på mellom 350 og 400 millioner.

Ordfører Slethei sier til Inside Telecom at Sola Høyre i sitt alternative kommunebudsjett i 2019 ikke hadde anslått selskapets verdi til mer enn 250 millioner kroner, men at han selv i løpet av salgsprosessen hadde fått grunn til å forvente en sum rundt det som ble prislappen til slutt.

– Så jeg er fornøyd, men ikke veldig overrasket, sier han.

Til Telecom Revy sier Slethei at kommunens avkastning fra eierskapet i Lyse er større enn de rundt 10 millioner kronene kommunen har fått i årlig utbytte fra Sola Bredbånd.

På spørsmål om kommunen kunne vært interessert i å selge sin eierandel i Lyse-konsernet, som ifølge Telecom Revy har en anslått verdi på 25-30 milliarder kroner, og dermed kunne gitt kommunen en inntekt på rundt 2,5 milliarder kroner, sier Slethei at det ikke er noen aktuell problemstilling.

Andre fiberinvestering på et halvt år

Kjøpet av Sola Bredbånd er Infranodes andre norske fiberinvestering i løpet av det siste halve året. I juni i år kjøpte fondet 49 prosent av Tafjord Connect fra Tafjord-konsernet og Nordvest Nett.

Som nå, etter kjøpet av Sola Bredbånd, uttalte Infranode den gang at de var imponert over hvordan Tafjord Connect hadde tatt en ledende rolle lokalt.

– I Infranode ser vi store muligheter innen nordisk fiberinfrastruktur, særlig i Norge, påpekte fondets informasjonssjef Philip Ajina, som også er en av gründerne bak fondet.

Infranode opplyser at de har om lag 1,8 milliarder euro, tilsvarende 18,9 milliarder kroner, i kapital fra langsiktige, institusjonelle investorer, inkludert noen av de mest anerkjente pensjonsfondene i Norden. Blant investorene er Folksam, det svenske kommunale pensjonsfondet KPA Pension, det finske pensjonsfondet KEVA, og Storebrand.