Atea-sjefen om kunstig intelligens: – Hele dette teknologifeltet er på «speed»

I sommer stiller vi noen faste spørsmål til en rekke sentrale personer i IT-bransjen, blant annet om hva som skjer innenfor deres bransje og interessefelt nå, deres spådommer for det kommende året og deres personlige teknologibruk. Neste ut er Ole Petter Saxrud, norgessjef i Atea.

Fem kjappe:

– Hvilken elektronisk dings eller app må du ha med deg på sommerferie?

– Headset til mobiltelefonen – blokkere verden ute når det er tid og rom for det.

– Hvilken telefon har du i lomma?

– En iPhone 14 Pro Max.

– Hva var din første mobiltelefon?

– Jeg var sent ute med mobiltelefon. Strittet faktisk litt imot. Så det var en Siemens M35 rundt år 2000. Den var gul (!) og skulle tåle røff behandling og vann. Jeg jobbet i Forsvaret på den tiden, så det var den modellen som virket mest hensiktsmessig for mine behov.

– Ditt beste teknologikjøp?

– Den var vanskelig... Er veldig glad i Sonos-anlegget hjemme, hører mye på musikk. Så det får vel bli svaret. Går man langt tilbake i tid, likte jeg de første mobiltelefonene fra Nokia, som hadde utrolig lang levetid (i motsetning til mye av det man kjøper nå).

– Ditt verste teknologikjøp?

– Også vanskelig – for det er flere... Men jeg kjøpte en drone en gang som jeg aldri fikk til å fungere (sikkert «brukerfeil»). Har fortsatt dårlig samvittighet for at den bare ligger der.

– En særskatt på kompetanse er ikke heldig

Hva slags kompetanse vil dere trenge mer av det neste året?

– Gitt det trusselbildet vi står i, må vi sikre at IT-sikkerhet blir en kjernekomponent i alle løsninger. Det er nødvendig med kompetanseheving innenfor alle sektorer, og økt samarbeid slik at vi fanger opp alle virksomheter, kommuner og offentlig sektor uavhengig av kompetansenivå.

– Atea vil trenge mer kompetanse på dette området fremover for å kunne bistå våre kunder i enda større grad. Vi kommer også til å trenge mer kompetanse innen områder som Analytics og KI i tillegg til vårt kjerneområde – IT-infrastruktur (hybride plattformer), svarer Saxrud.

– Hva er den største utfordringen for norsk IT-sektor akkurat nå?

– Regjeringen har signalisert en nedtrapping av den økte arbeidsgiveravgiften. Jeg mener at den må fjernes helt. En særskatt på kompetanse er ikke heldig for landets omstillingsevne, og den rammer kompetansebedrifter spesielt, mener Saxrud.

– Skal regjeringen realisere sine ambisjoner innenfor batteri, havvind, hydrogen og så videre er vi helt avhengig av digitale, bærekraftige løsninger, IT-sikkerhet, sensorteknologi og kunstig intelligens. Vi trenger derfor mer kompetanse, flere nye studieplasser, og kompetanseheving innenfor IT-næringen, fortsetter han.

– Må tilby flere muligheter enn heltidsplasser

– Regjeringen har varslet en ny nasjonal digialiseringsstrategi. Det heier vi på, men vi trenger handling, ikke en ny strategi som blir lagt i en skuff. I tillegg håper vi Støre-regjeringen nå ser behovet for en egen digitaliseringsminister, noe de fjernet med et pennestrøk da de inntok regjeringskontorene. Vi trenger noen som har ansvaret for helheten. I dag er dette veldig utydelig, mener Saxrud.

– Mangel på IT-kompetanse er kanskje den største hindringen vi har for å lykkes med digitaliseringen av Norge. Det utdannes ikke nok folk, så vi trenger flere studieplasser. Det er heller ikke nok kvinner i IT-bransjen. Men jeg tror at vi må være mer kreative her ved å tilby flere muligheter enn heltidsplasser. Vi har behov for mangfold i kompetansen. I tillegg må IT-selskapene fortsette med kompetansebygging og tilby god faglig utvikling for sine ansatte, fortsetter han.

Teknologifelt på «speed»

– Hva er det viktigste som skjer innenfor ditt fagfelt eller interessefelt akkurat nå?

– Vi ser jo flere trender med litt ulikt moment. Én handler om IT sikkerhet, omtalt over. En annen viktig trend er diskusjonen om hvordan man skal sette opp sine løsninger og hvordan data skal behandles. Interessen for regionale løsninger – såkalt Sovereign Cloud – vil være viktig fremover og er potensielt en katalysator for mye av digitaliseringsarbeidet som er foran oss. EUs dataforordning (Data Act) har bidratt til dette. Så kommer man selvsagt ikke utenom kunstig intelligens – et utrolig spennende område som har stort potensial.

– Hvilken teknologisk innovasjon tror du vil bli viktigst for samfunnet det neste året?

– Jeg tror nok at med det tempoet vi ser innen KI, vil vi se mange nye initiativ og løsninger allerede det neste året. Hele dette teknologifeltet er på «speed». Derfor trenger vi et stort nasjonalt løft og gode reguleringer. Regjeringen må komme på offensiven. Vi er helt avhengige av at vi lykkes med utvikling og implementering av KI for å løse de store utfordringene innenfor blant annet klima, energi og cyberkriminalitet, svarer Atea-sjefen.