sommerintervjuet
Capgemini-sjefen: – Må se verdien av å ha unge med
– Spesielt er mange av de offentlige anskaffelsene i dag ressursorientert, der man ønsker å «kun» ta inn senior personell, sier Capgemini-sjef Jens Middborg.
I sommer stiller vi noen faste spørsmål til en rekke sentrale personer i IT-bransjen, blant annet om hva som skjer innenfor deres bransje og interessefelt nå, deres spådommer for det kommende året og deres personlige teknologibruk.
Neste ut er Jens H. Middborg, norgessjef i Capgemini.
Fem kjappe:
– Hvilken elektronisk dings eller app må du ha med deg på sommerferie?
– I år er det «currency»-appen som er med på sommerferie. Med en kronekurs som ikke er i favør av det å feriere utenlands, er det greit å ha en enkel app for å konvertere valuta til norske kroner.
– Hvilken telefon har du i lomma?
– Jeg har en fem år gammel Iphone X i lomma. Den fungerer fortsatt!!
– Hva var din første mobiltelefon?
– Den første mobiltelefonen min var en Motorola MicroTac – det var en NMT 450. Den første GSM telefonen var vel en Ericsson GH388. Det var andre tider, med batteri som varte i en uke før man måtte lade det opp. Men så var anvendelsen en litt annen enn i dag …
– Ditt beste teknologikjøp?
– En liten dings som har vært til stor nytte, er Apples Airtags. Svært nyttig når familiemedlemmer glemmer lommebok eller nøkler.
– Ditt verste teknologikjøp?
– Jeg har hatt flere smarthus-løsninger jeg ikke er imponert over. Det verste er vel et propretiært KNX-system jeg har i huset i dag. Dyrt og dårlig.
– Hele IT-bransjen har underkapasitet
– Hva slags kompetanse vil dere trenge mer av det neste året?
– Vi ser fortsatt et stor gap mellom hva markedet har behov for og hva bransjen klarer å levere nok kompetanse innenfor.
– Generelt har hele IT-bransjen underkapasitet i Norge. Vi ser heller ikke noen særlig grad av nedskalering eller mindre etterspørsel hos våre kunder til tross for økte renter, økte energipriser, økt inflasjon og geopolitisk uro. Snarere tvert imot, vi ser økende behov innen alle tekniske fagfelt vi jobber innenfor, svarer han.
– Noen teknologiområder vi stadig ser økende behov og etterspørsel etter, er utviklere spesielt innen Java- og .Net-kompetanse. Vi mener at kombinasjon av å knytte data til forretning vil være et stadig økende behov – derav økende behov for Data Scientists, Data Engineers og Business Analysts. I tillegg er det viktig å ha dybdeinnsikt innenfor ulike sektorer.
– Det er også alltid behov for dyktige arkitekter som kan se helhetsbildet, ha spisskompetanse relatert til skytransformasjon og cloud native-løsninger. I tillegg ser vi at det i noen bransjer er store SAP-prosjekter som pågår, som også vil kreve kompetanse over de neste årene, legger han til.
De ser også et sterkt engasjement i markedet relatert til generativ kunstig intelligens og at ulike former for co-piloter utvikles og tas i bruk, forteller han, og at markedet etterspør mer innsikt og forståelse av hvordan man kan bruke slike verktøy og hvilke fallgruver man kan stå overfor.
– Hva er den største utfordringen for norsk IT-sektor akkurat nå?
Middborg mener, i likhet med de fleste andre vi har spurt, at den største utfordringen IT-bransjen står overfor nå og i tiden som kommer, er å fylle behovet for nok IT-kompetanse.
– Vi må sørge for at vi har gode seniorer som er rollemodeller og coacher og som kan bidra til å utvikle alle de som kommer som nyutdannet fra universiteter i dag, mener han.
– Denne utfordringen har også en annen side, som er å skape en forståelse hos våre kunder om at man er nødt til å skape team-leveranser hvor nyutdannede får lære og utvikle sin kompetanse i prosjekter. Skal vi klare å dekke kompetansegapet i Norge, må organisasjoner se verdien av å ha unge med i leveranser. Spesielt er mange av de offentlige anskaffelsene i dag ressursorientert, der man ønsker å «kun» ta inn senior personell.
– Samfunnansvaret konsulenthusene i Norge i dag tar med å ønske velkommen flere tusen ny-utdannende hver høst, må også være en del av innkjøpsavdelingenes agenda. Dersom vi ikke lykkes med dette, vil vi aldri klare å dekke teknologibehovet i Norge frem mot 2030.
Han trekker også frem bærekraftsmål som noe IT-bransjen bør være enda tydelige pådriver for.
– Her inviterer jeg til en felles dugnad sammen med styresmakter, offentlig og privat sektor, hvor IT bransjen kan være navet i mange av de viktige aktivitetene vi er helt nødt til å lykkes med. I dag blir det for mange enkeltstående initiativer.
– Sist, vi må ha flere kvinner inn i bransjen, og det starter tidlig med å motivere jenter i ung alder til å velge realfag på skolen! Vi kan ikke være fornøyd med kun 30 prosent kvinneandel i IT bransjen, legger han til.
– Teknologi mer på agendaen på de øverste nivåene
– Hva er det viktigste som skjer innenfor ditt fagfelt eller interessefelt akkurat nå?
– Mitt fagfelt er ganske bredt – det er noen år siden jeg sluttet å kode selv. Jeg må tilbake til rundt år 2000 sist jeg satt kode i produksjon i et prosjekt. Men jeg opplever det svært spennende å se hvordan teknologi og digital transformasjon har kommet mer på agendaen på de øverste nivåene i ulike organisasjoner, også inn i styrerommet.
– Jeg ser at flere i de øverste organer i virksomheter nå både har løftet sin egen forståelse og kompetanse innen digitalisering. Teknologi anses i dag som et strategisk virkemiddel. Og det kommer til å bli enda mer sentralt i årene som kommer. IT-bransjen har i dag en helt annen posisjon enn hva man hadde da jeg var nyutdannet på midten av 90-tallet.
– Hvilken teknologisk innovasjon tror du vil bli viktigst for samfunnet det neste året?
– Kunstig intelligens kommer til å være på alles agenda det neste året og årene. Generativ AI kommer til å utvikle seg til «det nye Google». Om noen år kommer vi til å tenke «hvordan klarte vi oss uten». Vi står overfor et paradigmeskifte, og vi vil se akselerasjon i både anvendelse og forståelse, svarer Middborg.