Innsamling av flere hundre datasett skal gi norske kyllinger et bedre liv

Innsamling av flere hundre datasett fra før kyllingen blir klekket til etter at den er slaktet, skal gjøre livet bedre for kyllingene vi spiser til middag – og sørge for at bøndene som aler dem opp, og Norsk Kylling som foredler og selger dem, tjener mer penger på en mer miljøvennlig måte.

Norsk Kylling som eies av Rema 1000 og står for 30 prosent av kyllingsalget her i landet, har kontroll over hele verdikjeden til produktet sitt – fra eggene ruges ut ved rugeriet i Soknedal til kyllingproduktene plasseres i butikker over hele Norge.

Norsk Kylling har hatt ambisjoner om å utnytte denne verdikjedekontrollen, men manglet dataverktøy som matchet ambisjonene, og dermed ble Sopra Steria hyret inn i 2018 for å lage en digital grunnmur for selskapet og deres 135 kyllingbønder i Midt-Norge. Samarbeidet har fortsatt med en rekke prosjekter.

Alt av verdi registreres

Eirik Hassel, direktør for forretningsutvikling hos Sopra Steria forteller at de har hjulpet til med IT-infrastruktur og IT-systemer ved Norsk Kyllings nye produksjonsanlegg som starter opp i Orkanger i høst. I tillegg har de utviklet et overordnet program for innføring av nye forretningssystemer, en løsning for informasjonshåndtering og effektivisering av vareflyt og lagerbeholdning. Og et stort prosjekt for datafangst.

Norsk Kylling samler nå inn flere hundre ulike datasett fra alle deler av produksjonen, både fra rugeriet, bøndenes kyllingfjøs, transportørene og slakteriet, forteller Are Denstad som er direktør for økonomi- og forretningsutvikling i selskapet.

– Alt som kan tenkes å ha en verdi, registreres: Temperaturen egg og kyllinger opplever på rugeriet, i fjøset, og under transport; CO2-nivåer og andre miljøparametre; resultater av prøvetakinger; parametre knyttet til fôr og fôring, lys og lysstyring, og økonomiske parametre. Noen data samles daglig, andre på ukentlig eller månedlig basis.

Systemet er også laget for at det skal være enkelt å knytte opp mot nye typer sensorer, og datasystemene til samarbeidspartnere som Veterinærinstituttet og laben som analyserer prøver. Det betyr at både bøndene og Norsk Kylling har tilgang til alle analyser og prøveresultater umiddelbart. Før måtte man ringe og sjekke, eller vente på at de ble sendt i posten.

I andre enden behøver heller ikke bonden å bruke tid på å taste inn data eller fylle ut excelark slik de gjorde før. Den teknologien som det installeres mer og mer av i kyllingfjøsene, kan leses direkte av systemene til Norsk Kylling.

Økonomi og dyrevelferd

De store datamengdene som samles inn og analyseres, gjør det mulig både å gjøre livet til slaktekyllingene bedre, og gjøre kyllingproduksjonen mer effektiv og miljøvennlig.

Denstad bruker vektdataene som kontinuerlig registreres, som eksempel.

– Kyllingene går nærmest rundt og veier seg selv. Det gjør at vi hele tiden vet hva som er på vei inn til slakting og foredling, og kan tilpasse produksjonen. Bonden kan forbedre fôringsregimet sitt. Dette gir bedre dyrevelferd, i tillegg til økonomiske gevinster, og miljømessige – fordi mindre fôr går til spille. Og skal vi for eksempel gjøre forsøk med en ny type fôr, har vi veldig gode tall å sammenligne med, forklarer han. Kvaliteten på dataene blir utrolig god, når vi får dem kontinuerlig.

Eirik Hassel er fornøyd med Sopra Sterias bidrag.

– Vi hjelper Norsk Kylling med å skaffe fakta, helt ned til hvordan hver kylling oppfører seg, slik at de kan ta gode beslutninger for dyrevelferd og bærekraft. Det er svært motiverende for konsulentene våre som jobber på disse prosjektene å se at arbeidet de gjør gir konkrete resultater, sier han.