Den tause portvokteren

Stadig flere har opplevd å få kontoen sperret. Eller kapret av svindlere. Politiske partier er kastet ut midt i valgkampen.

Andre fortviler når kriminelle tapper betalingskortet, som annonsører må registere på sine private Facebook-kontoer, for tusenvis av kroner.

I USA har 41 statsadvokater akkurat sendt brev til Meta. De krever umiddelbar handling for å få bukt med en dramatisk økning i stjålne kontoer på Facebook og Instagram.

Felles for veldig mange er at det er vanskelig eller umulig å oppnå kontakt med selskapet hvis noe skjer.

Heller ikke politiet i Norge eller norsk presse får svar. I denne saken har vi samlet en rekke eksempler.

– I saker med hacka kontoer har vi per nå ingen gode informasjonskanaler inn mot Meta, sier Jostein Dammyr, som leder politiets nettpatrulje, til NRK.

Meta Platforms, tidligere kjent som Facebook Inc, er et av verdens største selskaper. 134,9 milliarder dollar omsatte de for i fjor. Det tilsvarer Norges samlede inntekter i 2020.

Konsernet lever av målrettet reklame og høster inn persondata om flere milliarder brukere på Facebook, Instagram og Whatsapp.

Tok svindelgrep: – Jeg har nesten ikke ord

VG skrev i november at Posten hadde fått nok. De stanset all annonsering på Facebook og Instagram etter en bølge av svindel rettet mot kundene.

Fryseperioden fortsetter på ubestemt tid, bekrefter de nå.

– Det er for mye svindelforsøk. Vi vil se at det ryddes skikkelig opp før vi, eventuelt, velger å returnere, sier Postens pressesjef Kenneth Tjønndal Pettersen til Digi.

Etter hvert som saken fikk stor medieoppmerksomhet i Norge, tok Facebook i fjor kontakt med Posten.

– Det er en litt spesiell måte å komme i kontakt på. Jeg vil kalle det en puslete dialog hvor det gikk for sakte, selv om vi påpekte alvoret i situasjonen, sier Pettersen.

Ifølge ham hadde Posten først prøvd å komme i kontakt med teknologikjempen på mange ulike måter.

– Jeg forstår godt politiets frustrasjon. Vi brukte så mye tid på dette at jeg nesten ikke har ord for det.

Meta eller Facebook er omtalt daglig i norske medier. Digi har lagt merke til at de så godt som aldri svarer.

Her er noen eksempler:

• Ole Torp misbrukt i svindel med falske annonserMedier24 har forelagt kritikken i saken overfor Facebook-eier Meta, som ikke har svart.
• Facebook fjernet Trygve Skaugs dikt om folkemord (abo)Dagen ba om kommentar fra Facebooks eierselskap uten å få svar.
• «Spionbriller» kan bli allemannseie (abo)Klassekampen har stilt flere spørsmål knyttet til faren for misbruk. Meta svarte ikke før avisa gikk i trykken.
• Porno-sjokk for fotballstjernerMeta har ikke besvart TV 2s henvendelse.
• Forbrukerrådet omtaler Metas Facebook-krav som utpressingNTB har bedt Meta om kommentar til saken, men har foreløpig ikke fått noe svar.
• Erling Kagge ut mot tech-gigantene (abo)Meta har foreløpig ikke besvart Aftenpostens henvendelse.
• Møtte Meta om stengte lokallagsider på Facebook: - Profilene blir tolket som falske (abo)VOL (Vesterålen Online) har over flere uker prøvd å få Meta i tale i forbindelse med saker om stengte partisider på Facebook. Henvendelsene er ikke besvart.
• – Et angrep på lokaldemokratiet og ytringsfrihetenEt lokallag i Arbeiderpartiet mener det er alvorlig at partiets Facebook-sider er stengt for brudd på retningslinjer. Meta har ikke svart.
• Flere fikk antirasistisk innlegg slettetAftenposten har forsøkt å komme i kontakt med Meta, som ikke har svart.
• Lokalpolitikers Facebook-konto stengtSkrev analogt brev til selskapets norske gateadresse. Venter fremdeles på svar. Heller ikke lokalavisa som melder dette, Gudbrandsdølen Dagningen, har fått svar på henvendelse til Meta.
• Datatilsynet om ny «Threads»-app: - Neppe bra for personvernetMeta har ikke besvart NRKs henvendelse om personvernet i appen og spørsmål om datainnsamlingen.

Ingen svar

Marianne Neraal, norsk politisk sjef i Meta siden 2017, har en sjelden gang blitt sitert i norske medier.

Digi har aldri fått svar på våre henvendelser til Neraal, verken på e-post, tekstmelding eller telefon.

Lobbyisten har bakgrunn fra Stortinget, UD, FNs hovedkvarter i New York og EU-delegasjonen i Brussel.

Hun er Metas representant når selskapet deler sitt syn på møter i regjeringskvartalet eller høringsrunder. Hun er til stede i tingretten når Meta saksøker Datatilsynet.

Hun holdt foredrag om metaverset for Nkom. På en sikkerhetskonferanse i regi av NSM pratet hun om Facebooks tilnærming til desinformasjon og ytringsfrihet.

Neraal har også skrevet debattinnlegg som forsvarer Metas holdning til blokkering av nyhetsartikler som bryter med selskapets retningslinjer: «Vi har et ansvar å forhindre misbruk av vår plattform».

Men når politiske partier sperres ute fra Facebook i valgkampens innspurt, er ankemulighetene få, og svarene færre.

Digi har rettet henvendelser til Meta spurt hvorfor de ikke svarer. Vi har også forelagt listen med nyhetsartikler hvor de ikke besvarte medienes henvendelser. Ingen har svart.

Snart et oljefond

Imens har Facebook-konsernet svulmet til en markedsverdi på 1270 milliarder dollar. Det tilsvarer 11.922 milliarder kroner, bak dagens oljefond, men mer enn oljefondet var verdt i 2020.

Suksessen har gjort gründer og toppsjef Mark Zuckerberg (39) til en av verdens fire rikeste mennesker. Han er god for 175 milliarder dollar. Og klart yngst av rikingene som kan rykke helt til topps, viser Forbes' milliardærliste.

Børskollapsen i 2022 har de for lengst ristet av seg. Siden er verdien mangedoblet til all time high.

Det hører med til historien at Meta rekrutterte voldsomt, opp fra 48.000 medarbeidere som de var i mars 2020 ved starten av pandemien, og til 87.000 da de begynte å kutte i november 2022. Ved siste telling var de 67.317 gjenværende ansatte.