spillbransjen
Millioner har spilt spillene deres: Nå vil de få CO2-utslippene frem i lyset
En rekke profiler i spillindustrien har gått sammen om å utvikle en felles standard for hvordan utviklerne skal måle klimaavtrykket sitt. I dag skjer CO2-utslippene i stor grad i blinde.
Det begynner så smått å samle seg et grønt momentum i den europeiske spillindustrien. Hjulpet av ny klimalovgivning fra EU må en rekke store spillselskaper levere langt grundigere rapporter om sitt klimaavtrykk enn de tidligere har vært vant til.
Hos nyetablerte Sustainable Games Alliance håper man å kunne utnytte dette momentumet. Organisasjonen, som er stiftet og støttet av flere tunge profiler i den europeiske spillbransjen, ønsker å etablere en felles standard for hva som skal inkluderes i et CO2-regnskap for industrien.
Først og fremst gjelder det utslipp knyttet til leverandører og sluttbrukere – de såkalte scope 3-utslippene.
– Utfordringen er at størstedelen av spillindustriens utslipp er scope 3, men den nye lovgivningen er svært åpen for tolkning når det gjelder denne delen av rapporteringen. Så selv om alle spillstudioer i verden rapporterte, ville vi likevel ikke få det fullstendige bildet dersom alle ender opp med å gjøre det på ulike måter, sier Jiri Kupiainen, styreleder for Sustainable Games Alliance.
For lengst vokst ut av foreldrenes garasje
Initiativet har i starten blitt støttet av David Helgason, en av de opprinnelige grunnleggerne av Unity, som siden har blitt aktiv innen grønne investeringer, og Petri Järvilehto, som var med på å starte spillfirmaene Remedy, kjent for Max Payne- og Alan Wake-seriene, og Seriously Entertainment, som har suksessen Best Fiends.
Jiri Kupiainen er selv seriegründer i spillbransjen og har i flere år jobbet for å få industrien til å få grønnere vaner.
– Mange i industrien har fortsatt tankesettet om at vi bare er en gjeng barn som lager spill i foreldrenes garasje. Men virkeligheten er at vi alle sammen er en del av dagens største medieindustri. Så vi må bli mye mer selvransakende på dette området, forklarer han.
Maria Wagner, direktør for Sustainable Games Alliance og tidligere ansatt i Berlins spillforening, påpeker at dette også er grunnen til at man etablerer en samarbeidsorganisasjon, der medlemmene – altså spillstudioer og bransjeforeninger – er involvert.
– Akkurat nå prøver selskapene å håndtere det på egenhånd bak lukkede dører, og det er også mange selskaper som ikke vil ha råd til å ansette en bærekraftssjef, langt mindre et helt team. Vi vil kun gjøre fremgang hvis vi faktisk prøver å samarbeide, forklarer hun.
Vanskelig å være transparente
Sustainable Games Alliance er ikke den eneste aktøren som prøver å få et bedre overblikk over klimaavtrykket til spillbransjen. Et stort EU Horizon-forskningsprosjekt om bærekraft i spillindustrien startet tidligere i år, og FN-initiativet Playing for the Planet, som også prøver å hjelpe bransjen med å bli mer bærekraftig, har nylig feiret femårsjubileum.
I Danmark har mobilspillprodusenten Sybo involvert seg i flere av prosjektene, og har også sluttet seg til Sustainable Games Alliance. Selskapet forbereder seg på å etterleve CSRD-direktivet, og finansdirektør Andreas Glenvig har søkt veiledning hos andre spillselskaper og flere konsulenter på området.
Likevel sitter han igjen med flere ubesvarte spørsmål, fordi Sybo forsøker å ta tak i dem tidlig i prosessen, mens selv store selskaper sliter med hvordan de skal håndtere det.
– Konsulentene er også helt nye i denne prosessen. Så selv om vi gikk til et av de store revisjonshusene og fikk en full vurdering, ville vi raskt ende opp med å betale noe som tilsvarer 100.000 dollar, og det er bare for oppstartsfasen, sier han etter å ha snakket med 10–12 forskjellige konsulenter.
Av samme grunn regner han også med at Sybo i stedet vil sikte mot å håndtere arbeidet internt.
– Vi ønsker veldig gjerne å være transparente med disse spørsmålene, men det er et klart problem at vi mangler samsvar når det gjelder hvordan disse målingene skal utføres på tvers av industrien, sier Andreas Glenvig.
I Horizon Strategies-prosjektet mener man også at det er viktig at det settes felles mål for bransjen, spesielt fordi det er stor forskjell på hvor mange ressurser de ulike selskapene har.
– Det faktum at størstedelen av utviklerne kan karakteriseres som små eller mikrobedrifter, utgjør en spesifikk utfordring i den bærekraftige omstillingen i bransjen – de har ikke kapasitet til å gjøre disse beregningene i stor skala slik de multinasjonale selskapene har, og de har også mindre kontroll over de utslippene de står for, skriver Chloe Germaine fra Manchester Metropolitan University, som leder kommunikasjonen i forskningsprosjektet, til Ingeniøren.
Mangel på tilgang
Store deler av spillbransjens infrastruktur er i dag konsentrert på forholdsvis få hender. Konsollprodusenter som Nintendo og Sony, distributører som Steam og Epic og spillmotorer som Unity og Unreal.
Det kan virke som en fordel at det er færre aktører å overbevise, men det er ikke nødvendigvis slik.
– Vi har mange tilnærmede monopoler i spillindustrien. En plattform som Steam er for eksempel kjent for ikke å ville frigi data med mindre de må. Jeg har selv brukt plattformen som utvikler, og de fleste individuelle studioer har ingen makt til å kreve data fra plattformene, og det er derfor vi trenger en felles innsats, sier Jiri Kupiainen.
Steam, som eies av Valve, har imidlertid hovedkontor i California, hvor det også innføres ny klimalovgivning som stiller nye krav til offentliggjøring av data. Det gir håp hos folkene i Sustainable Games Alliance om at de store aktørene også blir mer villige til å dele dataene sine.
Begrenset innflytelse
Jiri Kupiainen anerkjenner at det kan være komplisert for spillutviklere å forsøke å energioptimere spillene sine. En stor del av problemet skyldes at de fleste spillutviklere i dag ikke bygger sine egne spillmotorer, men bruker enten Unity- eller Unreal-plattformene.
– Når du bygger spillene dine i en motor som Unity, har du svært liten innsikt, fordi mesteparten av den grunnleggende koden ligger i Unitys interne systemer. Så vi ønsker veldig gjerne at spillskaperne gir mulighet til å se hvor energiforbruket kommer fra, og gir utviklerne verktøy til å optimalisere det, sier han.
For utviklere som Sybo er et vanskelig punkt i klimaregnskapet nettverkene som administrerer reklamer på gratis mobilspill som Subway Surfers. Det er lite oversikt over dem i dag, og reklamenettverkene handler også med hverandres produkter, noe som skaper enda mindre transparens.
– Noe av det vi håper på fra et initiativ som SGA, er at mange selskaper går sammen og sier: dette er vår standard, og dette trenger vi av data. Det gir en helt annen effekt enn hvis det bare er et krav vi som enkeltfirma har, sier Andreas Glenvig.
Det vil også gjøre det langt lettere å automatisere datafangsten, noe Andreas Glenvig på sikt ønsker å få på plass for selskapets CO2-regnskap.
De som henger etter
Selv om Sustainable Games Alliance i stor grad har blitt positivt mottatt, har teamet også fått nedslående tilbakemeldinger mens de har vært i dialog med spillselskapene frem mot lanseringen.
– Vi har snakket med noen selskaper hvor direktøren har sagt at de kommer til å ta bøtene i stedet for å etterleve de nye reglene, sier Jiri Kupiainen, uten å nevne noen navn.
– Det er ikke en holdning vi har møtt ofte, ettersom de fleste har vært villige til å bli med, men samtidig tror jeg heller ikke det er realistisk å forvente at det ikke vil være noen etternølere, vurderer han.
Sustainable Games Alliance satser på å ha den første versjonen av sin standard klar i begynnelsen av 2025.
Artikkelen ble først publisert på Version 2 for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.