Hadde håpet på 500 nye IKT-studieplasser i Statsbudsjettet - finner ikke en eneste

IKT Norge-direktør Øyvind Husby mener Statsbudsjettet den avtroppende regjeringen la fram tirsdag inneholder flere positive tiltak sett fra et IKT-ståsted. Men han er bekymret over at han ikke finner noen nye IKT-studieplasser i budsjettforslaget.

– Jeg leter etter IKT-studieplasser i budsjettet, men finner ingen. Jeg kan nesten ikke tro det! Jeg hadde håpet på 500 nye studieplasser. Det ville vært et skritt i riktig retning. Norge har behov for 40.000 nye med ikt-kompetanse innen 2030 . Uten flere IKT-studieplasser går ikke det regnestykket opp, sier Husby, og påpeker at IKT-kompetanse også må inn i mange andre studier.

– IKT-kompetanse er noe av det mest kritiske når vi skal løse de utfordringene vi står overfor. Derfor er det betenkelig at vi ikke klarer å håndtere dette, sier IKT Norge-direktøren.

Fornøyd med opsjonsskatt

Av forslagene i Statsbudsjettet som han er fornøyd med, trekker Husby fram forslaget til ny ordning for beskatning av ansatteopsjoner i oppstartsselskaper.

– Forslaget er en viktig forbedring av dagens ordning. Vi er på full fart inn i en kompetansekrise, og det er flott at vi klarer å bruke skattesystemet for å gjøre det mulig for selskapene å tiltrekke seg den beste kompetansen, også utenlandsk arbeidskraft.

Den viktigste nyheten i forslaget er at man verken beskatter tildeling eller innløsning av opsjoner. Skattleggingen skjer først når man realiserer aksjene, og gevinsten beskattes da som kapitalinntekt, ikke personinntekt.

Forslaget er ment å tre i kraft umiddelbart, og kan få betydning for mange ansatte i oppstartsbedrifter. Norge opplever nemlig en rekordhøy etablering av nye foretak. I første kvartal i år ble det registrert mer enn 20.000 nye foretak, og i andre kvartal nesten 19.000.

«Svenske» kriterier

Samtidig blir grensene for kriteriene som må være oppfylt for å komme inn under den nye skatteordningen synkronisert med de svenske reglene, noe som innebærer at ordningen vil gjelde for flere foretak enn i dag. Også det er positivt, mener Husby.

Når regjeringen utvider grensene for omsetning og antall ansatte i bedriftene som opsjonsbeskatningen skal gjelde for, så treffer ordningen også vekstselskapene, sier han.

Husby er også fornøyd med de tre millioner «datasenterkronene» regjeringen foreslår bevilget til Invest in Norway.

– IKT-Norge mener det er positivt at regjeringen understreker betydningen av datasenter som en del av den grunnleggende digitale infrastrukturen. Statsbudsjettet signaliserer at det skal være gode og langsiktige rammebetingelser for bransjen, og tre millioner til Invest in Norway for å markedsføre norsk datasenterindustri i utlandet er positivt. Norge har potensial til å bli store internasjonalt på dette, i tillegg til at vi mener det er viktig og riktig å lagre enkelte typer data i Norge, sier han.

Andre IT-bevilgninger i statsbudsjettet

Digital undervisning: Om IKT Norge ikke finner nye IKT-studieplasser i budsjettet, så er det satt av midler til å styrke IT i undervisningen. Regjeringen foreslår nemlig en økning på 62,5 millioner kroner til å forbedre den digitale undervisningen i høyere utdanning.

• 50 millioner kroner skal gå til prosjekter som utvikler og deler metoder for studentaktiv digital undervisning, vurdering og læring. Midlene skal forvaltes av.
• 8 millioner kroner skal styrke arbeidet Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) gjør som pådriver for kvalitet i digital undervisning ved universiteter og høyskoler.
• 4,5 millioner skal HK-dir bruke til et prosjekt om universell utforming av digitalt utstyr, digitale tjenester og læringsformer.

Akson: Det foreslås å styrke arbeidet med felles kommunal journal (Akson) med 113 millioner kroner. Bevilgingen skal dekke statens bidrag til programaktiviteter i arbeidet med felles kommunal journal for kommunene utenfor helseregion Midt-Norge. Totalt foreslås bevilget 211,4 millioner kroner i 2022. Staten skal gjennom tilskuddsordningen bidra som pådriver og tilrettelegger for å realisere målet om én innbygger – én journal.

Fjernarbeid: Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner kroner til Distriktshub – en søknadsbasert ordning som skal stimulere til etablering av kontorfellesskap i distriktene. Dette skal gi arbeidstakere i statlige og private virksomheter som kan ta med seg jobben fra byen til bygda, mulighet til å bli med i lokale arbeidsfellesskap i stedet for å måtte sitte alene på hjemmekontor.

Opplæring: Regjeringen foreslår å bevilge 13 millioner kroner til tiltak mot digitalt utenforskap gjennom strategien «Digital hele livet». Midlene skal gi nordmenn med lav digital kompetanse mulighet til lære seg å bruke offentlige og private digitale verktøy og tjenester.

EU-program: Til norsk deltagelse i programmet for et Digitalt Europa (DIGITAL 2021-27) foreslår regjeringen å bevilge 231,7 millioner kroner. Digital er EUs nye og ambisiøse investerings- og kapasitetsbyggingsprogram for digital omstilling. Deltagelse i programmet vil gi norske bedrifter og forsknings- og innovasjonsmiljøer tilgang til nødvendige ressurser innenfor områder som kunstig intelligens, superdatamaskiner, cybersikkerhet og avanserte digitale ferdigheter.

Regjeringens liste over digitaliseringstiltak i Statsbudsjettet, finner du her.