Annonse
statsbudsjettet 2023
Har møtt stor motstand fra IT-bransjen: Nå kutter de enda mer
Regjeringens budsjettavtale med SV gir få endringer i IT-budsjettet. Kutt av 1500 IT-studieplasser, lite penger til digitalisering og avvikling av redusert elavgift til datasentre blir stående.
I et stramt budsjettår er det små tall som flyttes i regjeringens forlik med SV om statsbudsjett 2023.
Tirsdag la statsminister Jonas Gahr Støre fra Arbeiderpartiet, Trygve Slagsvold Vedum fra Senterpartiet og Audun Lysbakken fra SV frem budsjettforliket, som er sikret flertall i stortinget.
Bortsett fra kutt i bredbåndsmidler er det få endringer i utsiktene til digitaliseringsåret 2023 etter at SV har fått legge sitt preg på budsjettet, viser avtalen.
Lite støtte fra IT-bransjen
Regjeringens forslag til statsbudsjett har møtt lite støtte i IT-bransjen.
Mens bransjen skriker etter folk og varsler kompetansekrise, kuttet regjeringen midler til 1.500 IT-studieplasser.
Det skapte reaksjoner:
− Enda vanskeligere skaffe folk, mente Nito.
Annonse
− Stikk i strid med Hurdalsplattformen, sa IKT-Norge.
Regjeringen valgte videre å avvikle den reduserte elavgiften for datasentre. Det kan slå beina under hele næringa, mente bransjen selv.
Regjeringen vil også kutte tilskuddsordningen til digitale læremidler. Det øker risikoen for skygge-IT, og svekker personvernet, universell utforming og konkurransekraften for lokale leverandører, frykter IKT-Norge.
Ingen av disse kuttene blir berørt av budsjettavtalen med SV.
Kutter 50 millioner til bredbånd
Regjeringen foreslo i sitt forslag til statsbudsjett i oktober å bevilge 412,7 millioner kroner til støtte til bredbåndsutbygging. Det høyeste beløpet noen regjering har foreslått til formålet.
Annonse
I forliket strykes 50 av disse millionene.
− Basert på SVs alternative budsjett, hadde vi få forhåpninger, men når avtalen medfører kutt i bevilgningene til bredbånd med 50 millioner kroner i forhold til regjeringens forslag, er vi både overrasket og skuffet, skriver administrerende direktør i IKT-Norge, Øyvind Husby, i en e-post til Digi tirsdag kveld.
Målet om full bredbåndsdekning, definert som at 95 prosent av norske husstander har tilgang til bredbånd på en gigabit per sekund og de siste fem prosentene har tilgang på 100 megabit per sekund, skulle nås i 2025. Det ville vært vanskelig selv uten kuttet.
− Nå skyves dette målet enda lenger fram i tid, skriver Husby.
Også partiet Venstre reagerer på kuttet.
− Et allerede nyskapings- og fremtids-fiendtlig statsbudsjett har blitt enda verre, skriver Alfred Bjørlo som sitter i næringskomiteen fra Venstre i en pressemelding.
Annonse
Partiet ville øke tempoet på bredbåndsutbyggingen, fortalte Bjørlo til Digi tidligere i høst. Nå kaller han det ekstra kuttet uforståelig.
− Digitalisering er viktigere enn noen gang, for å få fart på næringslivet, effektivisere offentlig sektor og hindre digitalt utenforskap, skriver Bjørlo.
