Regjeringen bevilger 412,7 millioner kroner i støtte til bredbånd.

For 2022 var bredbåndsstøtten på 305 millioner kroner, i tillegg til at det ved frekvensauksjonen i 2021 ble tildelt 560 millioner kroner i bredbåndsstøtte i form av redusert pris på frekvenser i 3,6 GHz-båndet. Den siste summen fordeles i praksis over flere år.

I en pressemelding i forbindelse med statsbudsjettet for 2023 skriver regjeringen at bevilgningen på 412,7 millioner kroner er en dobling sammenlignet med Solberg-regjeringens siste statsbudsjettforslag for 2022. Dermed er regjeringens forslag det høyeste forslaget til bevilgning til bredbånd i noe forslag til statsbudsjett.

De seinere årene har støtten blitt økt, dels som motkonjunkturpolitikk under pandemien, dels fordi Stortinget har tradisjon for å heve akkurat denne summen under behandlingen av statsbudsjettet. Om det skjer denne gang, blir interessant å bivåne.

Hurtig bredbånd til alle i 2025

– Regjeringa vil sikre alle hushald og verksemder i heile landet tilgang til høghastigheits breiband innan 2025. Med denne løyvinga vil vi vere på god veg til å nå målet, seier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp).

Digitaliseringa pregar alle delar av samfunnet, og utviklinga på dette området skjer særs raskt. I dag har i underkant av 94 prosent av husstandane tilbod om breiband med nedlastningsfart på minst 100 megabit per sekund, ifølge dei nyaste tala frå september i år.

92,5 prosent har gigabit-dekning. Samstundes er det framleis store forskjellar mellom ulike område, og i spredtbygde strøk har 70 prosent gigabit-dekning, ifølge dei nyaste tala.

Viktig for å kunne bo i hele landet

− Raskt og sikkert breiband er viktig for at folk og verksemder skal kunne bu og skape verdiar i heile landet. Vi vil prioritere dei områda som har dei største utfordringane og det største behovet, seier Gjelsvik.

Den statlege støtta til breiband er del av eit spleiselag med lokale og regionale bidrag, og utløyser betydelege investeringar i ny infrastruktur lokalt. I tillegg bidreg staten med tilskot til telesikkerheit og beredskap for at netta kan stå imot uvér og andre hendinger. Til saman gjer dette at innbyggjarar og verksemder kan vere trygge på at nettilgangen er stabil og påliteleg, og har lite nedetid.

Det er også interessant å merke seg at regjeringen har notert seg at den gjennomsnittlige prisen for utbygging av bredbånd per husstand har sunket fra 68.000 kroner i 2020 til 61.000 kroner i 2021.

– En mulig forklaring på dette kan potensielt være større innslag av utbygging av trådløst bredbånd under ordningen, men det er for tidlig å si om dette er en trend som vil fortsette, skriver regjeringen.