Cyberforsvaret er budsjettvinner

Cyberforsvaret får mer å rutte med i regjeringens budsjettforslag for neste år. Enheten styrkes med 784 millioner kroner til 2,77 milliarder kroner.

Det tilsvarer en vekst på snaut 40 prosent, som kommer på toppen av de 120 millioner kronene de fikk ekstra i årets budsjett.

Det har ikke lyktes Digi å få tak i Cyberforsvarets kommunikasjonssjef Hanne Stine Kind for en kommentar fra budsjettvinneren.

Pengene kommer nok godt med for en forsvarsgren som jobber med å hente inn etterslep og dårlig samvittighet.

I fjor ble de slaktet i en rapport fra Riksrevisjonen, som rettet sin sterkeste kritikk etter funn av alvorlige feil og mangler. I 2022 ble Cyberforsvarets budsjett redusert med 200 millioner kroner, eller ned 10 prosent.

Enheten har hovedkvarter på Gjørstadmoen i Lillehammer, hvor de blant annet beskytter Forsvarets datasystemer mot angrep, både fra militære og sivile trusselaktører.

Styrker responsmiljøet

Interne omdisponeringer ligger til grunn for at Cyberforsvaret styrkes i neste års budsjett, kan vi lese i budsjettforslaget. Dette skal ivareta «utskifting av materiell for å gjennomføre kritiske sikkerhetsoppdateringer».

Regjeringen vil også modernisere Forsvarets IKT-infrastruktur og styrke evnen til å beskytte forsvarets IKT. Her peker de spesielt på å møte funnene i Riksrevisjonens rapport.

I tillegg foreslås en videreutvikling av IKT-responsmiljøet (milCERT), og evnen til å forebygge, avdekke og håndtere uønskede digitale hendelser.

Nærmer seg Nato-kravet

Lekkasjer tidligere i uken viste at Støre-regjeringen vil bruke 15 milliarder mer på forsvar i statsbudsjettet. Det tilsvarer en vekst i hele forsvarsbudsjettet på 20 prosent.

Posten utgjør nå 1,8 prosent av brutto nasjonalprodukt, BPN. Dermed er Norge i rute til å nå målet om å bruke to prosent, slik vi har forpliktet oss til overfor Nato, ifølge en uttalelse fra forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

Via Forsvarets pressevaktjeneste har Digi mottatt en generell kommentar fra forsvarssjefen.

– Det er positivt at regjeringen fortsetter sin satsning på Forsvaret. Støtten til Ukraina er en riktig og viktig prioritering. Jeg vil bruke midlene på å øke beredskapen og satse på folkene våre. Det innebærer blant annet å fylle opp beredskapslagre, ansette og utdanne flere samt vedlikeholde og bygge forsvarsboliger, for å nevne noe. Økningen i budsjettet vil også bli brukt på å kompensere for prisøkningen og generelt økte kostnader, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen i uttalelsen.