Regjeringen vil hekte Norge på i kappløp om kvanteteknologi

Forskningsrådet vil få øremerkede midler til en styrket satsning på kvanteteknologi.

På sikt skal den årlige bevilgningen til slik forskning bli 70 millioner kroner mer enn dagens innsats, foreslår regjeringen.

Det var Klassekampen som først omtalte budsjettlekkasjen.

Kvantemiljøet i Norge er ikke det største i verden. Det kommer til å ta tid før de varslede midlene kan tas i bruk. Det er lagt opp til en gradvis vekst i bevilgningene.

I 2025 foreslås en mindre økning på 1,5 millioner kroner.

Samtidig vil de øke tilsagnsfullmakt med 107,2 millioner kroner for å sikre videre opptrapping i kommende år, etter det Digi får opplyst.

Det er litt teknisk, men innebærer at det settes av penger i fremtidige budsjetter.

Dagens nivå

Det varierer fra år til år hvor mye penger som tildeles fra Forskningsrådet til forskning på kvanteteknologi. Forskningsrådet har ikke hatt egne utlysninger for kvanteteknologi, så alt forskerinitiert, skriver pressesjef Christian Haug-Moberg i en e-post.

– I 2023 brukte Forskningsrådet anslagsvis 59 millioner kroner på 20 prosjekter inkludert to forskningssentre med relevans for kvanteteknologi, skriver han.

I 2022 brukte Forskningsrådet anslagsvis 89 millioner kroner på 33 prosjekter og to forskningssentre med relevans for kvanteteknologi.

Prosjektene og sentrene favner vidt, og ikke alle har mål om å utvikle kvanteteknologi, understreker Haug-Moberg.

Tallene inkluderer også post-quantum kryptografi, men det utgjør ikke en stor andel. I 2023-tallene er det medregnet 3 prosjekter som forsker på post-quantum kryptografi, opplyser Forskningsrådet.

Henge med i utviklingen

Kvanteteknologi og digital sikkerhet er allerede høyt prioriterte teknologiområder, viser investeringsplanen til Norges forskningsråd.

– I Norge er vi ledende på kryptering. Vi leverer blant annet løsninger til Nato, og det er viktig at vi har et solid kunnskapsmiljø som kan være med i utviklingen, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

Kvanteteknologi er viktig for at forsvaret, næringslivet, staten og sivilsamfunnet kan kommunisere kryptert og sikkert også i årene fremover, ifølge Gram.

– Det er snakk om et teknologisk kappløp der vi ikke kan komme dit at de som ikke vil oss vel har den fremste teknologien, sier han.

Forskning i Norge

Sintef er blant forskningmiljøene som forsker på kvanteteknologi i Norge, og har holdt på med feltet siden 2018. Det er rundt åtte ansatte og enkelte studenter involvert i prosjektene, men kun én, seniorforsker Franz Fuchs, jobber med kvanteteknologi på fulltid.

For Norge kan det være spesielt relevant å teste ut bruksområder i maritim industri, har Fuchs tidligere uttalt til Digi. Sintef har også sett på mulige bruksområder for kraftnettet og innen finans.

Foreløpig lav kapasitet

Kvantedatamaskin-verdenen er delt i to, påpekte Fuchs. Forskningsmiljøer rundt i verden forsker teoretisk og tester ting med simulatorer for å utvikle algoritmer som kan brukes på det de antar blir fremtidens kvantedatamaskiner. Mens store selskaper som Google og IBM jobber med utvikling av selve kvantedatamaskinene.

Det finnes kvantedatamaskiner i forskningsmiljøene i Norge. Universitetet Oslomet har to stykker, men med sine to og tre qubits kan de imidlertid ikke brukes til tyngre oppgaver. Forskerne ved Sintef bruker derfor simulatorer av kvantedatamaskiner på klassiske maskiner.

Gjennom en EU-avtale skal norske forskere, inkludert Sintef, Sigma2 og Simula Research Lab, ha tilgang til kvantedatamaskinen Lumi-Q som skal installeres i Tsjekkia i 2024, på «minst 12 qubits». Lumi-Q er en del av et EU-finansiert prosjekt som bygger seks kvantedatamaskiner i Europa.

– I motsetning til mange andre land har ikke Norge utviklet en egen kvantedatamaskin, og bortsett fra de to ved Oslomet, har vi ingenting. Hvis man vil forske og gjøre noe på en ekte kvantedatamaskin, har man store ulemper i forhold til mange andre land som har kommet lenger på feltet. I Norge er det derfor veldig fint å få den tilgangen, har Fuchs tidligere uttalt i forbindelse med avtalen.

Flere europeiske kvantedatamaskin-aktører har også åpnet for kommersielt bruk av av sine kvantedatamaskiner, blant annet en maskin med fem qubits ved forskningssenteret VTT i Finland. Men kapasiteten på fem qubits er for lav til å kunne gi en faktisk kommersiell fordel, og det er trolig også 50 qubits, har Fuchs tidligere uttalt.

– Det neste spranget

Tre statsråder var denne uken på besøk i lokalene til Oslomet ved Pilestredet sentralt i Oslo. Sammen med et kobbel forskere kunne de iaktta de eksperimentelle kvantedatamaskinene, som i 2021 ble anskaffet som landets første.

– Det ligger enorme muligheter i utviklingen av kvanteteknologien. Nå rigger vi oss for det neste teknologiske spranget og jeg er glad for at vi kan styrke forskingsmiljøene våre innenfor feltet, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) i en uttalelse.

Når regjeringen tar mål av seg å styrke forskningsinnsatsen med 70 millioner kroner årlig, på sikt, så skal 30 millioner komme fra Kunnskapsdepartementets budsjett og 40 millioner fra Forsvarsdepartementet.

– Vi har flinke fagfolk i Norge i dag og etablerte kunnskapsmiljø, men vi ser et stort behov for en satsning innenfor kvanteteknologi. Det er viktig for vår nasjonale kunnskapsberedskap at vi klarer å være med i denne utviklingen og har et nødvendig minimum av egen teknologi og kunnskap på området, sier Oddmund Hoel (Sp), som er forsknings- og høyere utdanningsminister.

Forrige uke la regjeringen fram en digitaliseringsstrategi, med overordnet mål om at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land. Det inkluderer ambisjoner om forbedret digital infrastruktur og sikkerhet.

Kryptografi

Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) åpnet et senter for anvendt kryptologi på Fornebu i fjor høst.

Senteret skal sørge for at samfunnet, som er helt avhengig av sikker kryptering til et utall digitale systemer og tjenester, kan stå imot kodeknekker-trusselen NSM regner med at kvantedatamaskiner vil føre med seg i løpet av få år.