Mer teknologisk suverenitet: – Dette er et skikkelig teknologibudsjett

Regjeringen varsler flere nye investeringer i kvanteteknologi, kunstig intelligens og forsvarsforskning i forslaget til statsbudsjettet for 2026.

– Dette vil jeg si er et skikkelig teknologibudsjett. Vi har en del nye satsinger og forsterkninger som er viktige for teknologiutvikling og konkurransekraft, sier statsråd Sigrun Aasland (Ap) til Digi.

Ministeren for forskning og høyere utdanning er onsdag på NTNU Gløshaugen i Trondheim for å presentere et løft som hun mener skal sikre Norges fremtidige konkurransekraft og sikkerhet.

To ting var kjent allerede: En større satsing på kvanteteknologi i tett samarbeid mellom forskere og næringsliv. Og én milliard til polarforskning, der det også ligger mye potensiell teknologiutvikling.

Oppretter 100 nye studieplasser

Aasland trekker også fram noen helt nye satsinger som det er funnet rom til i budsjettforslaget.

Fremvoksende teknologier: Det opprettes en ny forskningspott på 50 millioner kroner som fordeles likt mellom NTNU og Universitetet i Oslo (UiO). Denne skal trappes opp til 100 millioner årlig fra 2027 for å finansiere grunnforskning.

– Dette er en varig økning som handler om å investere langsiktig i nye fremvoksende teknologier.

Kvanteteknologi: For å bygge kompetanse nedenfra, etableres 100 nye studieplasser i kvanteteknologi, også disse fordelt likt mellom NTNU og UiO. Dette supplerer den allerede kjente, store satsingen på kvanteforskning gjennom Forskningsrådet.

– Vi må bygge opp nedenfra når vi skal i gang med å investere i kvanteteknologi, påpeker forskningsministeren.

Nasjonal regnekraft (KI): Statseide Sigma2 får 380 millioner kroner over to år for å styrke nasjonal tungregning. Investeringen kommer på toppen av selskapets eksisterende, årlige finansiering på over 70 millioner kroner til drift og arbeid med språkmodeller.

Målet er å møte den eksplosive etterspørselen etter regnekraft drevet av kunstig intelligens (KI) fra forskningsmiljøer, men også etter hvert i offentlig sektor, der behovene vil øke, ifølge Aasland.

Totalforsvar: En ny femårig forskningssatsing på totalforsvar får en ramme på 132 millioner kroner i året over fem år.

Midlene skal lyses ut av Forskningsrådet til prioriterte områder og skal involvere både sivile og militære fagmiljøer. Det kan være til forskning innen alt fra matberedskap til forsvarsteknologi.

– Mye av forskningen vår, mer enn før, kommer på en eller annen måte til å gripe inn i forsvarsevne. Mye av den forskningen er også bredere enn det vi kanskje tradisjonelt tenker på som forsvar, sier Aasland.

Vil ha mer teknologisk suverenitet

Aasland understreker at investeringene skal styrke Norges teknologiske selvstendighet i en usikker verden.

– Vi er opptatt av å styrke teknologisk suverenitet på områder der vi mener det er strategisk viktig å ha nasjonal kompetanse og teknologiutvikling. Dette handler om konkurransekraft, men også om sikkerhet, forklarer statsråden.

Hun trekker frem kvanteteknologi for kryptering og navigasjon som et kritisk felt for Norges sikkerhet og forsvarsevne.

– Vi trenger å være en del av den utviklingen, sier hun og viser til at Norge allerede har inngått et nordisk samarbeid på feltet.

Får som ønsket

NTNU hilser satsingen velkommen. Rektor Tor Grande understreker universitetets rolle i utviklingen av fremvoksende teknologier:

– Vi er selvsagt glad for dette. Med utgangspunkt i vår tekniske og naturvitenskapelige hovedprofil er vi beredt til å ta et ansvar for både forskning og utdanning innen kvante og fremvoksende teknologier.

– Dette er i tråd med NTNUs ønsker, og med ambisjonene i vår nye strategi. Vi skal bidra til verdiskaping og en bærekraftig omstilling av Norge, sier Tor Grande i en kommentar til Digi.

Harde prioriteringer

Den økte teknologisatsingen er en omprioritering innenfor Forskningsrådets budsjetter.

Statsråden innrømmer at det ligger tøffe valg bak satsingene.

– Det har vært vanskelige prioriteringer her. Men jeg mener at vi framover nå må løfte fram og prioritere de områdene der vi vet det er store kompetansebehov, og der vi vet at Norge har en plass i teknologiutviklingen, sier Aasland.

Hun legger til at selv om regjeringen også fortsetter å bygge opp kapasitet innen utdanning og helse, er tiden nå moden for et krafttak for teknologifagene.

51,3 milliarder i potten

I 2026 planlegger regjeringen å bruke 51,3 milliarder kroner på forskning og utvikling, en realvekst på 1,8 prosent fra 2025, ifølge budsjettforslaget.

Universiteter og høyskoler får en rammebevilgning på 48,2 milliarder kroner, som utgjør en beskjeden realvekst på 0,1 prosent.