Stavanger samlet data fra 600 systemer i én plattform

Stavanger kommune har de siste årene bygget Datasjøen, en plattform som samler inn data fra ulike fagsystemer til én database, som en del av en større satsing på kunstig intelligens (KI) og digitalisering.

Målet er å bli en datadrevet kommune som raskere kan hente informasjon og bruke den til å forbedre tjenester og ressursbruk.

Bedre datahåndtering

Kommunen har rundt 12.000 ansatte, et budsjett på 13 milliarder kroner og nærmere 600 ulike dataprogrammer i drift.

Ifølge Birger S. Clementsen, direktør for innovasjon og støttetjenester i kommunen, er det nettopp størrelsen og kompleksiteten som har skapt behovet for bedre datahåndtering.

– Datasjøen avlaster ansatte i kommunen, men også innbyggerne, sier Clementsen.

Et av eksemplene Clementsen trekker fram er redusert foreldrebetaling i skole og barnehage.

Tidligere måtte foreldre søke manuelt og legge ved dokumentasjon som skattemelding. Nå kan systemene hente og sammenstille flere av opplysningene automatisk.

Plattformen er bygget på Microsofts nettsky Azure, og utviklet sammen med konsulentselskapet Bouvet. Avtalen med Bouvet ble forlenget med ytterligere to år i mars.

Ifølge Eva Jenseg, leder for innovasjon og digitalisering, gjør Datasjøen det mulig å bruke KI til å analysere store mengder data og finne mønstre som ellers ville vært vanskelige å oppdage.

I 2025 ble Stavanger kåret til årets beste KI-kommune av KS og tankesmien GoforIT. Juryen trakk blant annet fram kommunens arbeid med datadeling, sentral finansiering og KI-kompetanse.

Nå berømmes kommunen på nytt. Datasjøen er en av de seks nominerte til årets Tech Award, som deles ut under Kongsberg Agenda i juni.

Kortere telefonkøer

Et av de tydeligste eksemplene på hvordan Datasjøen brukes i praksis er på legevakten, der Magnus Haugland Gudmestad leder en interkommunal legevakt for seks kommuner.

Her brukes data til å analyser blant annet ventetid, behandlingstid og telefonbesvarelse.

– Før måtte vi hente ut rapporter fra ulike systemer og sette data sammen i Excel, sier Gudmestad.

– Nå kan jeg finne tall på et par minutter der jeg tidligere brukte timer på å sette sammen og se sammenhenger.

Gudmestad trekker fram et konkret resultat av Datasjøen: kortere telefonkøer.

– Legevakten har et forskriftskrav om å besvare 80 prosent av telefonene innen to minutter, et krav svært få store legevakter i Norge klarer å innfri, forklarer han.

Ifølge ham er legevakten i Stavanger nå best i landet av de store legevaktene på å besvare telefonen innenfor forskriftskravet.

– Det handler om at vi har gjort tiltak basert på dataene. Dette uten økt bemanning, sier Gudmestad.

Kombinere data og erfaring

Gudmestad forteller at Datasjøen ble møtt med noe skepsis i starten.

– Det handlet om at en dag på legevakten ikke kan forstås bare med tall, forklarer han.

Han peker også på at innhenting og analysering av data kan føles som overvåkning, men understreker at analysene handler om å finne mønstre, ikke å overvåke enkeltpersoner.

Gudmestad mener det er viktig å unngå at tallene blir styrende alene.

– Derfor er det viktig at dataen som samles i Datasjøen sees i sammenheng med erfaringer og avviksmeldinger fra de ansatte, sier Gudmestad.

Følger EU-debatten

Datasjø-prosjektet har kostet rundt 25 millioner kroner så langt. Ifølge Clementsen har mye av kostnaden gått til å strukturere data, bygge kompetanse og koble sammen systemer.

Han mener også at sentral finansiering har vært avgjørende for at ulike tjenester faktisk har tatt datasjøen i bruk. I stedet for at hver avdeling må finne penger i egne budsjetter, finansieres utviklingen sentralt i kommunen.

Kommunen har attpåtil bygget opp et lite superbrukernettverk med fem til seks personer som jobber tett med Datasjøen og hjelper andre deler av organisasjonen å bruke dataene.

– Det handler om kvalitet i første omgang, sier Clementsen.

Samtidig erkjenner direktøren at satsingen reiser spørsmål om digital suverenitet og avhengighet av amerikanske teknologiselskaper når de bruker Microsoft sin teknologi.

– Det er blitt en politisk bevisstgjøring i hele Europa over hvorvidt vi har digital suverenitet har vi over egne data, sier Clementsen.

Clementsen beskriver dagens IT-landskap som en blanding av lokale servere og skybaserte tjenester. Enkelte systemer kjører fortsatt på kommunens egne datasentre, mens andre systemer ligger hos store internasjonale skyleverandører.

Han sier kommunen følger den europeiske debatten om kontroll over data tett, og håper det på sikt kommer europeiske alternativer som kan konkurrere med dagens store skyleverandører.

– Personlig heier jeg på at det skal komme opp noen alternativer innenfor EU-området òg, sier han.