IBM stormaskin er 60 år: – Erklært død for 30 år siden, men fortsetter å vise styrke

Charles F. Webb (64) er begeistret over framtiden til det moderne vidunderet, som han personlig var med på å redde, gjennom en serie krevende fornyelser på 1980- og 90-tallet.

IBM stormaskin er regnet som historiens første allsidige datamaskin med lansering av modellen S/360, den 7. april 1964.

– Noen av dere husker det kanskje, sier en spøkefull Webb til et publikum av godt voksne, stort sett menn, på hans alder.

Selv var han fire år da maskinen ble sjøsatt. Amerikaneren var denne uken i Oslo på kundeseminar med foredrag om plattformens lysende framtid.

– En plattform analytikere og presse erklærte for død allerede for 30 år siden, men som fortsetter å vise styrke, sier han.

I 2003 ble han utropt av IBM til «Fellow», som er den høyeste utmerkelsen en teknolog kan få i selskapet. Webb har jobbet mye med mikroprosessor- og systemdesign, og har nærmere 60 patenter.

Hele yrkeskarrieren er viet IBM ved arnestedet Poughkeepsie, New York, der teknologikjempen har banket ut innovasjoner siden andre verdenskrig.

En lang reise

Stormaskinen eller IBM Z er en familie av produkter med alt fra maskinvare til fastvare, operativsystem, programvare og tilhørende tjenester.

De pleide å ta opp hele rom, men gjennom tiårene krympet til noder som likner svarte futuristiske kjøleskap, eller mindre rackmoduler.

– Vi har mye å feire og mye å være stolt av. Men vi hviler ikke på våre laurbær, sier Webb om 60-årsjubileet.

Lang varighet eller utholdenhet er stikkord han bruker om plattformen. Mantraet er at IBMs tunge investeringer, for ikke å glemme kundenes, skal beskyttes.

– Cobol er et godt eksempel på en teknologi som er langvarig. Programmeringsspråket har eksistert enda lenger enn stormaskinen, poengterer Webb.

Vil stormaskinen leve i nye 60 år? I så fall snakker vi 2084.

Så langt vil ikke IBM-eren dra det, men selv om egen pensjonsalder begynner å nærme seg, er han overbevist om at stormaskin har en stor framtid foran seg.

Tre nanometer

Foreløpig siste modell z16 kom i 2022 med nyheter knyttet til KI-assistert (kunstig intelligens) transaksjonsprosessering i sanntid og kvantesikring.

Ingen blir overrasket hvis IBM drar en z17 opp av hatten, trolig en gang i 2025. Foreløpig nøyer de seg med å vise lysbilder med navnet zNext plassert på tre kommende generasjoner.

Disse råskinnene vil først få IBM-prosessorer lagd på 5 nanometer produksjonsprosess fra fabrikkene til Samsung i Korea, senere kanskje ned mot 3 nm, signaliseres det.

Det betyr at det blir plass til enda flere enn dagens 22 milliarder transistorer per prosessor i Telum-serien. En moderne stormaskin har ikke lenger CPU (central processing unit), men snarere flere brikker for ulike oppgaver i en klynge (CPC).

Homomorfisk kryptering er blant de lovende teknologiske fremskrittene de håper å kunne tilby i årene som kommer. Også andre melder om gjennombrudd på den fronten.

Det er en type kryptering som skal muliggjøre behandling eller analyse av krypterte data eller opplysninger, gjerne av en part som ikke skal ha adgang til å lese innholdet.

Hele produktserien (Z) er oppkalt etter uttrykket zero, som i nullvisjon for nedetid, som ofte er avgjørende for målgruppen. Det er særlig transaksjonstunge miljøer hvor driften er kritisk, gjerne innen bank, finans og forsikringsbransjen.

Bakoverkompatibel

Et viktig trekk med plattformen, er at kundene skal være sikre på at nyere modeller ikke ødelegger gamle applikasjoner. Leverandøren kaller det en forpliktelse.

– Det er en forpliktelse som iblant er ubehagelig, vedgår Charles Webb.

For medaljen har som kjent to sider. Det er fint å være bakoverkompatibel til 1964, men dermed er de også nødt til å bevare litt vel gammel moro.

– Det finnes ting der vi kunne tenke oss å bli kvitt, men da ødelegger vi for noen av kundenes anvendelser. Du skal slippe å få teppet dratt vekk fra under deg når vi setter inn et nytt system. Vi skal gi deg det nye, men uten å ta vekk det gamle, sier han.

Han går ikke nærmere inn på hva støtten for eldre funksjonalitet eller utdatert teknologi koster i form av ulempe eller ytelsestap.

Det nye var én gang i tiden støtte for Java, men den nyheten er nå 25 år gammel. I dag er det ingen motsetning mellom bruk av stormaskin og helt moderne devops-verktøy, eller støtte for programmeringsspråk som Go eller Python, for den sakens skyld.

IBMs redningsplanke

Webb var sentral i arbeidet med å redde både IBM og stormaskinen fra den visse død på 1990-tallet.

Store Blå som selskapet er kjent som, hadde kjørt seg fast i en hengemyr med avleggs prosessorteknologi.

I arbeidet med å modernisere brikkedesignet bidra han sterkt i den etter hvert svært så vellykkede overgangen fra såkalt bipolar transistor til CMOS-basert arkitektur.

– Selv internt i selskapet trodde ikke flesteparten at det skulle bli praktisk. Det er overgangen til CMOS jeg er aller mest stolt av, sier Charles Webb til Digi.

Det teknologiske skiftet han prater om, har av andre vært omtalt som det som faktisk reddet IBM. CMOS gjorde det mulig både å krympe maskinene, redusere kostnadene enormt, samt oppnå en revitalisering av selskapet med ny vekst.

Noen år senere gjorde de det igjen, denne gang med en overgang til 64-biters arkitektur. Intel er et godt eksempel på at slike overganger representerer risiko, og ikke er enkle. Noen vil huske at de fikk massive problemer ved samme korsvei.

– Det andre jeg er stolt av er det globale utviklingsteamet jeg har vært en del av. Det å kunne samarbeid med team på tvers av ulike kontinenter, hver med sine kulturer og historier. Når jeg ser tilbake på karrieren min er det lagaspektet som virkelig står fram. Den virkelige verdien ligger i menneskene, mener Charles Webb.

Ikke for alle

I Norge har politiet, Posten Bring og Statens vegvesen alle kvittet seg med stormaskin de siste årene. Nav har utsatt sin varslede migrering. Samtidig planlegger også storbanken DNB for en framtid uten stormaskin.

Prosjektene som tar dem over på andre systemer er kompliserte, tidkrevende og kostbare.

– Store miljøer går vekk fra IBM-teknologien, samtidig hører vi bokstavelig talt aldri om nye kunder som velger stormaskin, i hvert fall ikke her i Norge. Hva er grunnen til det?

– Det er ikke et stort antall, men vi ser også nye kunder. Men man hører typisk ikke om dem. En grunn til at flere velger andre løsninger er at det finnes flere teknologiske valg enn det gjorde før. Det avhenger helt av hva virksomhetene driver med og i hvilken skala. Stormaskin er ikke for alle, medgir Charles Webb.

Ett av områdene der stormaskin vinner fram, er ifølge ham på bruksområdet de kaller Linux kjørt på stormaskin. En slik kan kjøre store menger virtuelle Linux-instanser.

– Hva vil du si er verdien av å velge stormaskin, kontra en offentlig nettskyløsning som mange velger i dag?

– Sikkerheten og tilgjengeligheten. Også økonomien er det fordeler, spesielt når det kommer til større skala. Skyen ser gjerne tiltrekkende ut, helt til man prøver å gjøre mye, mener Webb.

IBM har et veikart for de neste 10 årene med sine stormaskiner. Ved enden av den reisen vil Webb være pensjonist, men han gleder seg likevel og sier at han vil følge med på utviklingen også fra utsiden når den tiden kommer.