stormaskin

Slutt for stormaskin i Posten: Slik har de modernisert et system for milliarder av hendelser i sanntid

Stadig flere velger å avvikle teknologien med røtter til 1960-tallet.

Postens nye system brukes ved alle sorteringsanleggene deres. Bildet er tatt på Østlandsterminalen på Lørenskog før de kuttet ut stormaskin.
Postens nye system brukes ved alle sorteringsanleggene deres. Bildet er tatt på Østlandsterminalen på Lørenskog før de kuttet ut stormaskin.

– Ja, vi har skrudd av strømmen.

Arne Erik Berntzen, teknologidirektør i Posten Bring, snakker om avvikling av konsernets stormaskiner.

Prosjektet ble avsluttet i desember. Sent i januar 2024 ble sist rest fjernet fra nettverket.

Arbeidshesten får hvile

Stormaskinen er dermed et avsluttet kapittel for Posten, som i mange år har kjøpt dette som en tjeneste fra Tietoevry.

– For oss er dette en modernisering av løsning som lenge har vært kjørt på gammel teknologi. Få med at Tietoevry har vært samarbeidsvillige i denne prosessen, sier Berntzen.

De er i godt selskap. Flere av Norges største banker jobber med å flytte systemer vekk fra stormaskin.

Hvis du tar gammel kode og emulerer eller porterer det over, så blir resultatet dårligere

Hos Nav har godt voksne ansatte utsatt pensjonisttilværelsen for å holde liv i viktige Cobol-baserte applikasjoner på stormaskin, men også Nav er i ferd med å fase ut teknologien.

Politiet og Statens vegvesen har allerede gjort det. De har forlatt en teknologi som har fungert og vært dønn stabil for dem i mange tiår.

Når vegvesenet pensjonerte sine stormaskiner, så valgte de en overgang med emulering av Cobol-baserte applikasjoner. Akkurat det var ikke aktuelt hos Posten.

– Hvis du tar gammel kode og emulerer eller porterer det over, så blir resultatet dårligere. I stedet valgte vi å reskrive koden tilpasset moderne teknologi, sier Arne Erik Berntzen i Posten Bring.

Den nye løsningen heter Parcel Hub, som er en IT-plattform Posten har fått utviklet etter eget behov.

Stormaskinen i korte trekk

IBM fikk et enormt gjennomslag med introduksjonen av den moderne stormaskinen, S/360, som ble lansert den 7. april 1964 og dermed straks fyller 60 år.

Navnet en referanse til en arkitektur som dekket 360 grader i betydning alle tenkelige bruksområder.

"Mainframe computer", som det heter på engelsk, var en revolusjon og historiens første allsidige datamaskin.

60.000 personer var involvert i utviklingen, som justert for inflasjon kostet svimlende 520 milliarder kroner. Det tilsvarer nesten et tredjedels statsbudsjett i Norge.

IBM utvikler stadig nye stormaskiner med egne databrikker og operativsystemet zOS. De har fortsatt en viss bakoverkompatibilitet med 1960-tallets modeller.

Fysisk pleide de å ta opp hele rom. Siden er stormaskinen krympet mye. En moderne maskin i System Z-serien ligner mer et kjøleskap koster fort 10 millioner kroner – gjerne mer avhengig av spesifikasjoner.

Krymper gjør imidlertid også markedsandelen, tross en ekstrem ytelse som stadig forbedres med nye modeller med ytelse på flerfoldige milliarder transaksjoner hver dag.

Sakte, men sikkert har store virksomheter valgt å ta farvel med teknologien – og med det kritiske IT-systemer som i mange tiår ofte har vært dønn stabile.

Politiet, Statens vegvesen, Nav og Posten i Norge er blant aktørene som forlater denne plattformen, eller allerede har gjort det.

Stormaskin er fortsatt utbredt i finans- og forsikringsbransjen, men også der planlegges det med å forlate teknologien, noe som tar tid. DNB har anslått en exit i løpet av 10 år.

Milliarder av transaksjoner

De har selv eiendomsrett til programvaren. Dette er ikke hyllevare, langt derifra. Berntzen forklarer hva den sanntidsbaserte løsningen er god for:

– Det er et kjernesystem for vår produksjonsstøtte. Hver gang du handler en pakke, eller sporer en pakke, så skjer det med data hentet fra denne løsningen. Når terminalene våre sorterer brev og pakker, så er informasjon innhentet fra Parcel Hub. Det er et stort system for oss.

Posten har erstattet stormaskin med en løsning de har fått utviklet over 3 år, forteller IT-direktør Arne Erik Berntzen. Foto: Marius B. Jørgenrud
Posten har erstattet stormaskin med en løsning de har fått utviklet over 3 år, forteller IT-direktør Arne Erik Berntzen.

Det gir også grunnlaget for oppfølging av hva kunder har bestilt, helt ned til innhold på fakturaene i siste runde.

Løsningen skal traktere minst 100 millioner pakker i året. Eller 1,5 milliarder hendelser – for eksempel at en kunde henter ut en pakke.

– Vi håndterte i fjor 6,5 milliarder pakkesporinger. Samtidig er vi 21.000 brukere med PC-er, PDA-er og interne mobiltelefoner. Løsningen brukes ved alle våre 30 sorteringsanlegg, samt terminaler som er koblet opp og synkronisert.

Berntzen forteller med entusiasme at Posten Bring tar imot 300 sporingsforespørsler i sekundet, i tillegg til en hel del andre typer forespørsler. De har et latency-krav (svartid) om at alle data må leveres på under 20 millisekunder.

På tid og budsjett

Alt er løst med moderne applikasjonsutvikling, basert på en offentlig skyplattform. Stikkord er Microsoft Azure, Kubernetes, samt databaser som ProgreSQL og Cosmos DB.

– Vi bruker moderne, standardiserte teknologiske komponenter. Alt sammen ble utviklet over tre år. Det ble levert på tid og budsjett, samtidig som prosjektet har levert funksjonalitet kontinuerlig fra første år, sier en kry teknologidirektør.

Posten Bring har hatt både egne Cobol-utviklere og innleid kompetanse på stormaskin.

De ansatte er med videre over på den nye teknologistakken. Deres kompetanse har vært sentral i det nye prosjektet. Underveis har også noen gått av med pensjon, ifølge Berntzen.

– Vi har også brukt partnere til å levere utvikling på stormaskin (eller logistikkmotoren, som Posten har kalt dette internt). De utviklet ny funksjonalitet til og med høsten 2023.

Powered by Labrador CMS