EOS-tjenestene tror ikke årets stortingsvalg vil bli rammet av fremmed påvirkning

Cybersikkerhet rundt valg var blant temaene som ble tatt opp under den første dagen av Totalforsvarets cybersikkerhetskonferanse, som denne uken ble arrangert på Lillehammer. Det kan være ønskelig for eksterne styresmakter å påvirke valget i andre land, enten å angripe IT-systemene som benyttes eller å påvirke befolkningen gjennom kampanjer i blant annet sosiale medier.

Med det norske stortingsvalget rett rundt døren, var det naturlig for flere av partene å si noe om situasjonen så langt.

Avhenger av tillit

– Betydningen av tillit til institusjoner er spesielt tydelig ved valg. Det har blitt en mer kompleks oppgave. Befolkningen skal ha tillit til både selve valgprosessen og til at de har uhindret tilgang til sannferdig informasjon, fortalte avdelingsdirektør og sjef for Operasjoner i Etterretningstjenesten, Brigt Vaage, i et foredrag.

Han viser til at russiske aktører gjentatte ganger har gjennomført påvirkningsoperasjoner i blant annet sosiale medier i forbindelse med både europeiske og amerikanske valg. Dette brukes blant annet til å spre desinformasjon og å heve konfliktnivået i ulike sammenhenger.

– På bakgrunn av dette er det åpenbart at høstens valg er meget høyt prioritert hos alle de tre EOS-tjenestene (etterretning, overvåking og sikkerhet, journ.anm.). Så langt har vi ikke sett alvorlige tilfeller rettet direkte mot valget. Men vårt arbeid for å forebygge, identifisere og motvirke forsøk på innblanding, vil fortsette i samarbeid med PST, NSM og Politiet for øvrig i ukene framover, fortalte Vaage.

Han forklarte samtidig at påvirkningsaktiviteter mot norske interesser er en del av et normalbilde, hvor særlig russisk påvirkningsaktivitet er fremtredende, hvor mye handler om russiske interesser i nordområdene.

– Det er avgjørende for EOS-tjenestene å ha et godt grep om dette normalbildet, for å kunne fange opp avvik, deriblant for å kunne fange opp aktivitet som kan settes i sammenheng med høsten valg. Men det er også et premiss for å beholde og styrke Norges motstandsdyktighet over tid og fremover i tid, sa Vaage.

– Kan aldri være sikre

Avdelingsdirektør ved etterretningsavdelingen i Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Knut Svenungsen, snakket også om fremmed påvirkning av valg.

– Selv om vi kjenner til alvorlige tilfeller av valgpåvirkning fra andre land, så har de aller fleste land ikke opplevd forsøk på påvirkning eller innblanding fra fremmed stat i sine valg, fortalte Svenungsen.

– Det skal etter vår vurdering mye til før en statlig aktør anser det som verdt kostnaden å påvirke en valgprosess, fortsatte han.

Ifølge Svenungsen er det PSTs vurdering for årets stortingsvalg at det er lite sannsynlig med forsøk på innblanding eller påvirkning fra andre stater.

– Men det ligger i etterretningens natur at sikre kan vi aldri være.

Første gang for fire år siden

Bente Hoff, avdelingsdirektør i Nasjonal sikkerhetsmyndighet og leder av Nasjonalt cybersikkerhetssenter (NCSC), fortalte at senteret gitt Valgdirektoratet råd om hvordan den tekniske løsningen bør sikres. Dessuten har NCSC hatt utstrakt rådgivningsaktivitet til politiske partiene, inkludert dialog med alle partiene på Stortinget.

– Valget for fire år siden var første gangen vi i det hele tatt arbeidet aktivt med valg og sikkerhet. Denne gangen var det en selvfølge, og det kommer det til å være i alle valg framover, og i de demokratiske prosessene som er mellom valgene, fortalte Hoff.

Hun fortalte at en sentral aktivitet i de valgrelaterte oppgavene til NCSC, er en ordning knyttet til sosiale medier.

– Hvis en politiker eller annen nøkkelperson får sin Facebook-/Twitter-/Linkedin-konto hacket, eller det oppstår en falsk konto med samme navn, så har vi direktedialog med sosiale media-aktørene for å få fjernet dette. Denne typen tiltak er nok noe vi kommer til å jobbe mye mer med framover, i skjæringspunktet teknologi, bruk og kommunikasjon, sa Hoff.

Også Hoff fortalte at det ikke har blitt sett aktivitet som tyder på koordinert innsats for å påvirke det forestående valget.

– Det betyr ikke at de tiltakene som har blitt gjort, har vært unødvendige. Tvert imot!, sa Hoff.

Polarisering og ekstremisme

Også politidirektør Benedicte Bjørnland nevnte den kommende valget i sitt foredrag og noe av det politiet gjør for å trygge dette.

– Politidirektoratet har iverksatt en nasjonal etterretningsoperasjon for å identifisere og vurdere aktuelle fysiske og digitale trusler mot forberedelser og gjennomføring av valget, fortalte Bjørnland. Disse vurderingene deles med andre parter for å sikre en felles, nasjonal situasjonsforståelse.

– Sjikanerende, truende og hatefulle ytringer er et samfunnsproblem som i ytterste konsekvens kan begrense ytringsfrihet, trygge valg og demokratiske prosesser. Ytringer i det offentlige rom, både fysisk og digitalt, preges i økende grad av polarisering og ekstremisme, sa Bjørnland.

Hun understreket at politiets oppdragsløsning retter seg mot det straffbare, slik som ulovlige, hatefulle ytringer, samt radikalisering og voldelig ekstremisme.