Bekymret for at datasentrene i Norge vil skape kamp om norsk kraft

Norge har hatt en klar intensjon helt siden regjeringen Solberg om å få datasentre hit, til vår grønne og miljøvennlige kraft, sammen med arbeidsplasser og mulighet for å opparbeide kompetanse på viktig infrastruktur.

Hindringer for datasentre er ryddet av veien, blant annet gjennom regjeringens strategi for Norge som datasenternasjon. Norge har sørget for at datasentre skal trives her, med store tomter, fibernett og tilrettelegging av skatteordninger

Men nå som situasjonen har endret seg i Sør-Norge og strømrasjonering for næringslivet er oppe til diskusjon, blir situasjonen nå en annen?

Datasentre trenger store mengder strøm både til databehandling og kjøling. Et datasenter kan bruke like mye strøm som Tønsberg, en middels norsk by med litt over 50.000 innbyggere.

Bransjeforeningen: Blir kamp om kraften

Fredrik Syversen, strategidirektør i IKT-Norge sitter også i styret for den nystiftede bransjeforeningen Norsk datasenterindustri, som jobber for bedre rammevilkår for bransjen. Bransjeforeningen er klar på hva som må være på plass.

– Det er ingen tvil om at det er en kamp om kraften, sier Syversen.

Syversen er bekymret for datasentrene dersom strøm blir en knapphet i Norge over lengre tid. Da mener han det vil bli en konkurransesituasjon.

– Da vil vi konkurrere med alle andre om å få nok strøm. Det vil være en utfordring, sier Syversen.

Vil flytte nordover

Datasentre kommer i ulike størrelser. I Norge er det flest co-locationsentre, dit kundene tar med seg hardware og får tilgang til strøm, fiber og sikkerhet. Avtalen med kunden er at hvis prisen på strøm går opp, blir det dyrere for kunden.

Mange datasentre i sør ser på mulighetene for å flytte lenger nord, fra Trøndelag og oppover. Men det er heller ikke problemfritt ifølge Syversen.

– Alle ser mot ulike lokasjoner i nord. Akkurat nå renner det over av strøm, men det er klart at på et eller annet tidspunkt vil det ha en effekt hvis alle vil til nord, mener Syversen.

Et datasenter som utvinner kryptovaluta har allerede pakket sammen alle sine lokasjoner i Sør-Norge og flyttet til Vesterålen.

Statkraft: Ønsker fortsatt datasentre til Norge

Statkraft har ønsket seg datasentre til Norge og stilt seg på linje med regjeringens strategi.

Atle Haga i Statkraft står fortsatt ved det han har sagt, også i lys av de høye strømprisene i sør. Men han mener at det er viktig å skille mellom utvinning av kryptovaluta og annen datasentervirksomhet.

– Det er en bransje vi ikke er for, vi synes ikke det er fornuftig bruk av energi i det hele tatt.

Haga mener at det fortsatt går i pluss for Norge med datasentrene, hvis man ser bort fra de som driver med kryptomining.

– Etablering av større og mindre datasentrefører til verdiskapning. Vi får infrastrukturen og arbeidsplassene, både i oppbyggingsfasen og i driftsfasen. De skaper arbeidsplasser både direkte og indirekte også under vanlig drift.

En annen fordel er den muligheten det er for Norge å utvikle kompetanse innenfor området, litt som med oljebransjen. Sammen med infrastrukturen kommer kompetansen.

Men også arbeidsplasser. I en rapport fra 2017 så Statkraft på verdiskapningen rundt et datasenter, et såkalt hyperscale, omtrent som det Facebook har i Luleå. Etter etableringsfasen skapte senteret 500 arbeidsplasser hvert år i ti år. Selve datasenteret fikk 230 ansatte. I tillegg kom leverandørindustri.

– 500 arbeidsplasser, det er ikke mange andre som banker på døra til Norge og tilbyr det. I tillegg er det en industri som ikke forurenser, og det er fremtidens infrastruktur som vi uansett er nødt til å ha, sier Haga.

Selv om prisene i Norge har gått opp, har de likevel gått opp mer ellers i Europa. Slik sett har konkurransekraften bedret seg for Norge.

Mener datasentre vil lønne seg også fremover

Hans kollega i direktør for kraftdisponering i Statkraft Arild Tanem mener nytten vil være større enn kostnadene ved datasentrene også i årene fremover.

– Vi antar at krigen slutter en gang, og da vil også verdensmarkedene komme tilbake til en ny normal, sier Tanem.

Han regner med at Norge og Sverige også vil ha et kraftoverskudd, at det bygges ut mer kraft og at prisnivået stabiliserer seg slik at det er rom for å etablere ny industri. Norge og Sverige er i praksis ett kraftmarked.

Det er store planer om ny kraftkrevende industri nord i Norge og Sverige, både innenfor batteri, hydrogen og ammoniakk.

Jobber med strømsparende tiltak

At datasentre bruker heftige mengder strøm mener han ikke vil påvirke prisnivået vesentlig.

– Nei, det vil ikke påvirke prisnivået vesentlig. Prisnivået som det er nå er hovedsakelig satt av høye gasspriser, sier Tanem.

Han understreker også at det er lav sannsynlighet for at det blir knapphet på strøm, og forventer at energibehovet i Norge dekkes dersom det kommer en vinter med normal nedbør.

Samtidig jobber bransjen med å spare på strømmen, forteller Syversen i bransjeforeningen.

– Vi har en utfordring på sikt om å holde dette bærekraftig med tanke på norsk strømforbruk totalt sett. Det jobbes knallhardt med å få ned strømforbruket på selve computerne, sammen med oppsettet på racket og muligheten for kjøling med vann istedenfor strøm.