Det koster å drive datasenter med rekorddyr strøm: – Veldig mange er bekymret

Strømprisene har den siste tiden skapt store overskrifter. Hvordan opplever IT-bransjen det som blir kalt en energikrise?

Datamaskiner som alltid er påskrudd krever sin strøm. Det gjør også lagringsløsninger og ikke minst systemene som sørger for å kjøle ned varme servere.

Atea legger ikke skjul på at de merker prishoppet. Det betyr at kostnadene for å holde hjulene i gang ved selskapets fem datasentre i Norge nå er merkbart høyere enn før.

– Prisen vi betaler for strøm til våre datasentre har økt betydelig. Det er snakk om 70 prosent mer enn i fjor på samme tid, sier Hans Gustavsen, leder for tjenester i Atea Norge.

I regnestykket teller de også økt volum etter kundevekst det siste året, som betyr at de ifølge ham må spinne opp flere servere.

Reguleres av kontrakt

Kjøper du serverdrift, backup eller andre tjenester fra et datasenter, så er strøm typisk en innbakt del av en større pakke, og prisøkninger er regulert av en kundekontrakt.

Derfor er varierende eller galopperende strømpriser ikke nødvendigvis noe kundene merker direkte, i hvert fall ikke på kort sikt.

Atea frykter ikke lavere lønnsomhet som følge av strømprisene vi ser nå. Kan de likevel være nødt til å spise lavere marginer?

– Vi planlegger ikke for det, men det er ikke noe svart-hvitt svar. Det er opplagt at når strømprisen er høy ut året, så må man betale en høyere regning. Det er litt av gamet. Samtidig hvis prisene hadde stupt neste år, ville man sikkert ha hentet det inn igjen. Dette er markedsfunksjoner, sier Gustavsen.

Atea har ifølge ham en kombinasjon av langsiktige fastprisavtaler, men også en del varierende spotprisavtaler på strøm.

Argument for sentral drift

Energikrisen er blitt en snakkis i samfunnet. Atea opplever derimot ikke at strømpris knyttet til datasentervirksomhet er noe stort samtaletema, heller ikke blant kundene deres.

– Det er faktisk ikke det. Snarere tvert imot. Det sånne som Atea gjør er å sentralisere og outsource driften av for eksempel servere. Da er kanskje hypotesen at dette hadde vært enda dyrere og mindre bærekraftig hvis man skulle drifte det selv i den enkelte kjeller, sier Hans Gustavsen.

– Mange uttrykker bekymring

Datasenterselskapet Green Mountain er ingen storforbruker av strøm. I stedet er det kundene som leier plass i deres fjellhaller og anlegg, som får smake på prisveksten.

– Det er kundene våre som i dag opplever en vesentlig høyere strømregning. Vi er i tett dialog med kundene, og veldig mange av dem uttrykker bekymring for dagens prisnivå. Datasenter er jo kjernevirksomheten til enhver bedrift og der man har hele IT-plattformen. Dermed er det lite eller ingenting å gjøre annet enn å bare akseptere kostnadsnivået og leve med det, sier Tor Kristian Gyland i Green Mountain.

Selv om strømmen er rekorddyr i deler av Norge, så er det faktisk enda verre lenger sør i Europa, minner han om.

– Vi lever i et europeisk landskap der vi i lang, lang tid har jobbet med å få europeiske aktører med på å flytte til Norge, fordi strømprisene i Europa har vært og fortetter å være høye. Selv om norske strømpriser er høye, så er prisene vesentlig høyere i land og byer der datasentre ofte velger å etablere seg, som London, Berlin, Amsterdam, Dublin og Frankfurt.

Alt dette betyr at Norge fremdeles har konkurransekraft, men slik han ser det, så kan posisjonen vår være truet på litt lengre sikt.

– Hvis prisnivået vi ser nå blir langvarig, så er det en fare for at konkurransekraften vår blir svekket. Myndighetene bør ser på tiltak som gjør noe med strømprisene, ikke bare som i dag med støtteordninger.

Historisk har Norges strømpriser ligget lavt, og vi trenger ikke å gå lenger tilbake enn 2020 for å finne snittpriser på 20 øre per kilowattime, minner Gyland om.

Venter normalisering

I dag kan prisnivået være flere titalls ganger høyere. Likevel skal ingen kunder ha sagt opp avtalene sine.

– Kan dere utelukke at noen kunder velger å pakke snippesken, og flytter til datasentre andre steder, for eksempel nordover der strøm fortsatt er billig?

– Vi vurderer også å etablere oss nord for den kunstige grensen. Litt nord for Oslo og Innlandet, så har du plutselig strømpriser som er vesentlig lavere.

Gyland utdyper at Green Mountain tenker langsiktig og bruker lang tid på analyser før de eventuelt bestemmer seg for å bygge datasenteranlegg.

– Å flytte nordover bare på grunn av strømprisen nå tror vi er et kortsiktig tiltak. Vi tror at strømprisene vil normalisere seg eller stabilisere seg i Norge. Om man skulle etablere nytt datasenter i Nord vil det ta 1-2 år å komme i gang, og innen den tid tror vi ikke konkurransekraften der er like stor.

Samtidig er de et internasjonalt selskap, som også ser på mulige etableringer utenfor Norge.

– Det er et mer realistisk scenario at vi flytter kunder ut av Norge, enn nordover. Det handler rett og slett om viktigheten av nærhet til storbyer med internasjonale flyplasser og tilgang på kompetanse. Avstanden mellom kunde og datasenter har også noe å si med tanke på tidsforsinkelsen på IT-signalene, sier han.

Dyr strøm i sørøst og på vestlandet skaper ingen krisestemning hos Green Mountain.

– Ytterligere planer i Norge kan bli revurdert, men vurderingen vår er at Norge fortsatt er et interessant land å etablere datasenter i på grunn av strømoverskudd. Sverige har litt mer begrenset kapasitet, særlig i den sørlige delen, avslutter Green Mountain-sjefen.